Ny finansavtalelov kan skjerpe bankenes erstatningsansvar

Kontakt
Justisdepartementet presenterte forslag til ny finansavtalelov i et ferskt høringsnotat. For det første skal tre EU–direktiver som er gjort til del av EØS–avtalen innarbeides i norsk lovgivning. Det er betalingstjenestedirektivet, betalingskontodirektivet og boliglånsdirektivet. I tillegg vil departementet gjøre loven mer tidsmessig og brukervennlig. Revisjonen tar også sikte på en styrking av kundevernet – på bekostning av finansinstitusjonene.
16. oktober 2017

Forfattere: Partner / advokat Stein Hegdal og advokatfullmektig Lars Albert Jøstensen

Alle finansavtaler og oppdrag blir omfattet

Nåværende finansavtalelov omfatter «avtaler og oppdrag om finansielle tjenester med finansinstitusjoner eller lignende institusjoner».

Departementet foreslår en utvidelse av lovens virkeområde, slik at alle former for finansavtaler og oppdrag omfattes, uavhengig av hvilken institusjon som har inngått avtalen med kunden. Finansavtalelovens anvendelsesområde avgjøres altså av om det er inngått en «finansavtale». Det er ikke lenger et tilleggsvilkår at én av avtalepartene er en finanslignende institusjon. Reglene om kreditt- og kausjonsavtaler vil imidlertid fortsatt være begrenset til avtaler hvor långiver opptrer i næringsvirksomhet.

Departementet foreslår også en utvidelse av definisjonen «finansavtale», slik at begrepet også skal omfatte avtaler om investeringstjenester og individuell pensjonssparing. I lys av at kunden er foreslått økt erstatningsrettslig vern, kan denne utvidelse skape utfordringer for verdipapirforetak som tilbyr slike tjenester.Tjenesteyternes erstatningsansvar skjerpes

For det første foreslår departementet at finansinstitusjonene skal ha et objektivt ansvar, med unntak for force majeure, for kundens tap som oppstår som følge av brudd på plikter oppstilt i lov eller forskrift. Ansvarsgrunnlaget suppleres av de alminnelige reglene om årsakssammenheng.

Regelen bygger på betalingstjeneste- og betalingskontodirektivet, men får et bredere virkeområde enn hva direktivene forutsetter. Departementet antar at forslaget i realiteten bare er en lovfesting av profesjonsansvaret. Etter vår mening vil likevel et objektivt ansvar for ethvert pliktbrudd representere en utvidelse av finansinstitusjonenes ansvar. Det skal heller ikke utelukkes at den foreslåtte regelen vil fungere som et incitament til søksmål på bakgrunn av ubetydelige pliktbrudd.

For det andre foreslår departementet en utvidelse av tjenesteyter ansvar overfor kunden ved tredjepersons misbruk av sertifikat for elektronisk signatur (f.eks. BankID). Det foreslås en ensartet regulering, hvor kundens ansvar begrenses til kr 12 000 (med unntak for forsettlige brudd), uavhengig av om banken utsettes for en uautorisert betalingstransaksjon eller et uautorisert låneopptak.

I dag kan kunden bli ansvarlig for tap som følge av en uautorisert lånetransaksjon allerede ved simpel uaktsomhet. Med andre ord vil lovforslaget særlig ramme bankene, og er ment å etablere incitament til kontinuerlig å arbeide for sikrere løsninger.

Til sist foreslås bankene ansvarlige for uforsvarlige utlån.

Nåværende finansavtalelov pålegger bankene en kredittsjekk av lånekundene. Dersom kredittsjekken viser at kunden «alvorlig bør overveie å avstå» fra låneopptaket, er banken pålagt frarådningsplikt. Hvis kunden på tross av bankens advarsler ønsker å ta opp lånet, kan banken etterkomme kundens ønske. Departementet foreslår nå en betydelig innstramming av denne praksis, bl.a. ved å pålegge bankene en forklaringsplikt overfor kunden, og en absolutt plikt for banken til ikke å yte kreditten dersom kredittvurderingen indikerer at kunden trolig ikke kan tilbakebetale lånet. Forslaget vil ramme lån som i dag gis på tross av bankens fraråding, og innebærer at bankene i framtiden kan måtte ta større tap ved mislighold fra kunder med svak økonomi. Lån gitt i strid med plikten til å avstå vil kunne lempes «så langt det er rimelig». Kunden vil i tillegg kunne kreve å betale «markedsrente» for kreditten. Sistnevnte vil kunne ramme ytere av forbrukslån og lignende institusjoner som tilbyr lån uten sikkerhet til høy rente.

Bankens skjerpede ansvar kan føre til at bankene legger inn en «sikkerhetsmargin», slik praksisen har utviklet seg etter tilstrammingen for boliglån. Det er ikke opplagt at en slik kjøleeffekt vil være positiv for utlånsmarkedet som helhet.  

Kontakt oss

Partnere

Stein Hegdal
Stein Hegdal
Partner (H)
Oslo
T: +47 22 81 45 95
M: +47 900 96 980