Portrett av SANDS Partner Nicolai Skridshol foto

Due Diligence på steroider

Granskingsgruppen til SANDS representerer en forretningsjusdrevet tilnærming til en etterforskningstradisjon som har ligget i de store konsulent- og revisorhusene.

- Viljen til å jobbe i møtet mellom forretningsjus og strafferett er ikke jevnt fordelt blant advokater, forklarer partner Nicolai Skridshol, som leder granskingsenheten i SANDS.

Han sitter sammen med Spesialrådgiver og siviløkonom Lene Eia Bollestad i SANDS’ hovedkvarter i Vika. Sammen med åtte kolleger med ulik juridisk spisskompetanse har de et mandat som er såpass unikt i Norge at de ofte brukes av andre due diligence-miljøer:

- Jobben vår er primært å grave dypere enn andre advokater eller konsulenter, og gjøre det som trengs for å finne informasjonen, på en lovlig måte. Det innebærer ofte dypgraving i internasjonale forhold. Den informasjonen vi finner gis som ledd i kommersiell rådgivning, som blant annet består i å avdekke og adressere hvilke risikoer man bør være klar over før en transaksjon inngås og hvordan risikoene kan håndteres på en forsvarlig og ressurseffektiv måte, sier Skridshol. 

Juridiske vurderinger uten grunnlag. Gnisten for gransking ble tent hos Skridshol da han for en del år tilbake var forretnings- og prosedyreadvokat hos et stort konkurrerende advokatfirma, og fikk en spesiell børstransaksjon i fanget.

- Jeg skjønte at gransking av forretningsjussaker er ganske hardcore, og handler om å forstå de grunnleggende kommersielle aspektene.

Internasjonalt beveget gransking seg på den tiden mer inn i forretningsjus og komplekse transaksjoner. Det globale revisorfirmaet som ble brukt til å granske transaksjonen, innså at deres tradisjonelle kompetansesammensetning av politifolk med økokrim-bakgrunn og revisorer kunne trenge forretningsjuridisk bistand, fordi det var jussen som i økende grad styrte hva som var nødvendig å innhente av faktum.

Skridshol ble rekruttert av PwC til å bygge opp deres kommersielle granskingskompetanse. De hadde store saker og store team, og granskerne måtte ofte bo lange perioder i utlandet for å grave frem lokal informasjon.

- Det var en flott skole i praktisk gransking hos en meget dyktig, global aktør, sier Skridshol.

Han mener et norsk advokatfirma fint kan måle seg med globale revisjonshus:

- Vi har godt forhold til de ulike revisjonshusene, og de er underleverandører på våre oppdrag når det er behov for det. Det gjør at vi som regel har minst fire globale revisjonshus som potensielle underleverandører på våre oppdrag, hvilket gjør oss sterkere enn de enkeltstående revisjonshusene da de som oftest bare bruker utenlandske kolleger innen eget firma, sier han.

- Vi vurderer hvilken underleverandør som er best fra sak til sak avhengig av oppdragets art og de presenterte teamenes kompetanse. I tillegg har vi meget godt nettverk til blant annet utenlandske advokatfirmaer, som gjør at vi dekker store deler av verden med vårt ekspertteam.

Blant de fremste
Nicolai Skridshol er rangert blant Norges aller fremste advokater innen gransking. (Finansavisen, februar 2018)

Lett å bli lekt med. På dette tidspunktet tok SANDS kontakt med Skridshol og spurte om han ville bygge opp et granskingsmiljø der jus og faglig utvikling stod sentralt.  

- SANDS er et internasjonalt orientert miljø med ledende eksperter innen juridiske felt som M&A, olje og gass, shipping, personvern, økokrim og andre felt som ofte tangerer gransking. Det var enkelt å takke ja, sier Skridshol.

Med seg fikk han blant annet Lene Eia Bollestad fra Oljefondet, en siviløkonom med bakgrunn fra PwCs granskingsenhet.

- Lene digger når hun får krevende saker i utlandet. Hun har vært med å bygge et miljø her som både faglig og personlighetsmessig skiller seg fra både revisjons- og advokatfirmaene, sier Skridshol.

Som felt forbindes ofte gransking med kriser. Og ofte bistår enheten med håndtering av kriser i alle faser – ved uforutsette hendelser, mistanker om kritikkverdige forhold, varsler og andre situasjoner hvor sakens faktiske forhold kan ligge skjult.

Vel så ofte bistår enheten M&A-avdelingen, for eksempel hvis en klient snuser på et internasjonalt samarbeid eller selskapsoppkjøp i et ukjent marked.

– Det er lett for norske selskaper som ikke kjenner kulturen andre steder å bli lekt med. Og vanskelig å feste lit til due diligence-skjemaene som vanligvis sendes ut, sier Skridshol.

Det kreves ofte at granskerne tropper opp på kontorer i fremmede land, utfordrer ledelsen sammen med lokal kompetanse og graver frem faktum for å finne ut mer om risikoene ved transaksjonen:

Granskerne må finne ut hva den lovlige måten å gjøre ting lokalt er, og om det kan forenes med norsk lov. De undersøker om det er gitt merkelige lån eller brukes mistenkelig mange advokater, om det finnes søsterselskap med snodig faktureringspraksis eller motytelser, om tillatelser eller konsesjoner er gitt på lovlig måte, om konsesjoner og lisenser fra offentlige myndigheter eller lån fra banker tåler dagens lys eller om det brukes samarbeidspartnere som kan påvirke klientens omdømme. 

Det nye omdømmeregimet. Der det tidligere kun var antikorrupsjonslovgivningen som gjaldt, handler det nå også om responsible investment og corporate social responsibility, forklarer Lene Eia Bollestad. Som siviløkonom bistår Bollestad globale selskaper med strategisk rådgivning og håndtering av antikorrupsjon, integritet eller andre etiske og kommersielle utfordringer som kan føre til finansielle og omdømmemessige tap. Dette er spesielt uoversiktlig ved internasjonale transaksjoner.

- Skal du kjøpe et kjøpesenter i Oslo er det ikke alltid oss i granskingsenheten du trenger, fordi det normalt er et oversiktlig risikobilde. Når du derimot vil kjøpe et selskap i utlandet - for eksempel i Russland og Brasil, eller på kontinenter som Afrika eller Asia - er risikobildet et helt annet: Du vet ikke nødvendigvis hvem alle aktørene er og må gjøre en utvidet due diligence. Vi er en del av den utvidede pakken, en pakke som blir et naturlig tillegg til juridisk og finansiell due diligence, sier Bollestad.

Granskingsenhetens oppdragsgivere er typisk de internasjonale selskapene som også vektlegger omdømme sterkt i internasjonale transaksjoner. De har mye å tape på en dårlig handel, og ”betaler heller for tre sider med gull enn hundre sider bull”, som Skridshol sier det:

- Hvis M&A skal vurdere et oppkjøp i Brasil, eller et Private Equity-fond vurderer å investere i Uganda eller Iran, vil man ofte ønske å finne ut hvem det er man egentlig gjør business med, om mellommannen er hel ved, om targetprisen er riktig, om det er riktig å gjøre business med myndighetene i landet så direkte. Slike ting, sier Skridshol.

Dette gjelder også transaksjoner i Norden, spesielt om de har utenlandske forgreninger og underleverandører.

- Fordi dette er problemstillinger tradisjonelle advokater eller konsulenter ikke har inngående trening til å vurdere risikoen ved, bistår vi også konkurrerende kompetansehus med å vurdere risikoen ved for eksempel å involvere seg med et statlig selskap som allerede har ti korrupsjonssaker løpende, om man i denne saken kan skape avstand til den øvrige riskeksponerte materien, og hvordan håndtere risikoene, sier Skridshol.

Har klienten sett nærmere på den betydelige utenlandske underleverandøren og måten det eventuelt har blitt gjort på eller bør gjøres? Er det en risiko for at investeringen vil falle fordi en lisens er gitt på ulovlig måte?

- Vi deltar ofte som en del av M&A teamet, hvor vi sammen drøfter de ulike sidene ved transaksjonen. Selskapene bestemmer seg så for hvilken risikoprofil de ønsker å ha og hvilke investeringer som skal gjøres, sier Skridshol.

- Vi har aldri som mål å stoppe en transaksjon, bare gi klienten en iskald risikovurdering. 

Trimmer transaksjonene. Granskingsrapporten kan være gull verd. M&A-gruppen og klienten kan bruke den til å forbedre aspekter ved transaksjonen, for eksempel kraftig nedforhandling av targetprisen.

-De kan si at de ikke vil betale x millioner dollar for selskapet, men er villige til å vurdere y millioner dollar mot to styreplasser, CEO, legal og/eller CFO-funksjonen, for å være mer operative. De kan skrive strammere klausuler i kontraktene og bidra til god oppfølging og implementering etter closing for å sørge for et så positivt resultat av transaksjonen som mulig, sier Skridshol.

Ved siden av å bistå andre kompetansehus på due diligence-prosesser i ukjente markeder, er SANDS’ ekspertise også blitt relevant for forsikringsselskaper som vurderer om de skal forsikre en transaksjon mot for eksempel svindel eller andre risikoer.

Granskingsenheten er blitt en viktig del av hva SANDS kan tilby store klienter. Gruppen har tatt en unik posisjon i norsk næringsliv, med store internasjonale aktører på klientlisten. De jobber mye internasjonalt, noe de profilerer seg med gjennom blant annet opprettelsen av et eget tverrfaglig team som jobber særlig mot Afrika og Kina. I bunn, konkluderer Skridshol, ligger det en kjerne av hardcore forretningsjus, med en logrende hale av økonomiekspertise og økokrim:

- Vi skal gjøre en fremragende jobb for klienter som ikke vil ha folk som jatter med. Det er oss i et nøtteskall.