MVA utfordringer for datasentre som leverer til utenlandske oppdragsgivere

Forfattere: Partner  / advokat Ulf H. Sørdal og senioradvokat Erik Holgersen

Merverdiavgiften er en avgift på forbruk av varer og tjenester i Norge. Dette enkle prinsippet skulle tilsi at det ikke skal beregnes avgift for de tjenestene norske datasentre leverer til utenlandske oppdragsgivere – og at tjenesten dermed kan behandles som en avgiftsfri eksport. Så enkelt er det imidlertid ikke. En kombinasjon av at "datatjenester" dekker flere ulike ytelser og begrensninger i avgiftsfritaket for eksport medfører at datasentrene i stor utstrekning plikter å beregne avgift.

Tjenestene datasentrene tilbyr kan, i hovedtrekk, deles i to grupper; kundene kan velge mellom å kjøpe datakraft, "Software as a service", eller å kjøpe drift av eget datautstyr «Whitespace». Mens datasenteret i det første tilfellet vil benytte arealer, datautstyr, elektrisk kraft, eget arbeid mv. til å levere datatjenester til oppdragsgiveren vil datasenteret i det siste tilfellet levere en sammensatt ytelse med utleie av lokaler/oppbevaring, drift av kundens datautstyr, leveranser av elektrisk kraft, installasjon og vedlikehold av utstyr, driftsovervåkning mv.

Vurderingen av hvilke tjenester datasenteret leverer har direktebetydning for plikten til å beregne merverdiavgift. Datatjenester er en såkalt fjernleverbar tjeneste som faller inn under avgiftsfritaket i merverdiavgiftsloven § 6-22, 2. ledd. Det skal derfor ikke beregnes avgift på datatjenester som utføres for en utenlandsk oppdragsgiver. For et datasenter som tar imot og drifter oppdragsgivers utstyr er det derimot kun den rene overvåkningen av driften som faller inn under avgiftsfritaket for fjernleverbare tjenester. De øvrige tjenestene; installasjon, oppbevaring og arbeid på utstyret; er stedbundne tjenester som datasenteret må beregne avgift for mens leveransene av elektrisk kraft er en ordinær innenlandsk omsetning av varer og følgelig avgiftspliktig av den grunn.

I de fleste tilfeller der oppdragsgiver eier utstyret er det driften av utstyret (ikke lokalene) som er det viktige for oppdragsgiver og det er derfor naturlig å se på vederlaget for lokalene som en del av vederlaget for driften, eller som et vederlag for oppbevaring, av utstyret og ikke som en leie for lokalene. Om avtalen faktisk innebærer leie av lokaler må imidlertid vurderes konkret ut i fra kontrakten. Her ligger det en snubletråd for avgiftsbehandlingen. Mens driftstjenester og oppbevaring er avgiftspliktige tjenester er utleie av lokaler unntatt fra avgiftsplikt i henhold til merverdiavgiftsloven § 3-11, 1. ledd. På grunn av at oppdragsgiver ikke er registrert for merverdiavgift i Norge vil utleien heller ikke gi adgang til frivillig registrering i Merverdiavgiftsregisteret. At avtalen i for stor grad rettes mot å gjelde utleie av lokaler kan altså føre til at datasenteret mister retten til fradrag for merverdiavgift på kostnader som gjelder oppføring og drift av lokalene. Hvis datasenteret leier lokalene vil dette også ha betydning for huseiers avgiftsbehandling.

De utenlandske oppdragsgiverne vil stort sett ha anledning til å kreve refusjon for merverdiavgift som betales på driftstjenestene. At det må betales avgift på tjenestene gir da ikke noen endelig kostnad for oppdragsgiverne. Trolig oppfatter likevel de fleste

refusjonsadgang som en mager trøst for plikten til å betale avgift siden søknadsprosessen er tungvint og løsningen påfører oppdragsgiver et betydelig likviditetstap frem til tilbakebetaling skjer. Refusjonsreglene er nødvendige og viktige, men er lite egnet som en løsning for å unngå avgiftsbelastning for løpende leveranser i den størrelsesorden det her dreier seg om.

Hva er så alternativene?

Det enkleste er at oppdragsgiver registreres for merverdiavgift i Norge. For firma som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret er det ikke aktuelt med refusjon, inngående avgift skal i sin helhet fradragsføres over mva-meldingen. Regelen i merverdiavgiftsloven gir imidlertid ikke adgang til frivillig registrering i disse situasjonene. En registrering forutsetter derfor at oppdragsgiver har en avgiftspliktig omsetning i Norge som gir grunnlag for registrering i Merverdiavgiftsregisteret. Her er det viktig at det ikke bare dreier seg om å bli registrert. Virksomheten og omsetningen i Norge må også være tilstrekkelig til å sikre at oppdragsgiver forblir registrert i Merverdiavgiftsregisteret gjennom hele kontraktsperioden med datasenteret.

Å registrere oppdragsgiver i Norge kan ha uønskede konsekvenser med hensyn til plikt til å sende inn skattemeldinger og mulig skatteplikt. For mange utenlandske oppdragsgivere vil selv muligheten for rapporteringsplikt i Norge være uønsket. En alternativ løsning er da at oppdragsgiver etablerer et AS i Norge som kjøper tjenestene fra datasenteret og deretter selger tjenestene videre til oppdragsgiver. Hensikten med bruk av et AS er at tjenesteytingen fra AS'et overfor oppdragsgiver kan falle inn under avgiftsfritaket for fjernleverbare tjenester. Det er derfor ikke tilstrekkelig at AS'et kun videreselger tjenestene fra datasenteret, AS'et må tilføres tilstrekkelig substans og ansvar til at driftstjenestene mv. som kjøpes fra datasenteret forvandles til datatjenester. I praksis innebærer dette at AS'et må eie eller lease maskinene datasenteret drifter og ha et selvstendig ansvar for utførelsen av datatjenestene. En ren gjennomstrømming, men hvor AS'et behandler leveransene til oppdragsgiver som en avgiftsfri omsetning, vil kun medføre at AS'et brukes som buffer mot avgiftskravet – et selskap som ofres når skattekontoret blir oppmerksomt på at AS'et ikke beregner merverdiavgift på driftstjenestene overfor den utenlandske oppdragsgiveren.

Alle disse tre løsningene har klare svakheter. Med datasentre som et ønsket vekstområde er det nærliggende å se dagens avgiftsregler som en motvekt til de ellers gode naturgitte forutsetningene for etablering av datasentre i Norge. Situasjonen kan løses, men dette krever trolig en erkjennelse på politisk plan av at refusjonsreglene ikke alltid er tilstrekkelige og at det derfor er behov for å endre merverdiavgiftsreglene slik at de utenlandske oppdragsgiverne unngår likviditetskostnadene ved kjøp av driftstjenester i Norge.

Kontakt oss

Partnere

Ulf H. Sørdal
Partner
T: +47 55 30 10 17
M: +47 419 16 717

Advokater

Erik Holgersen
Senioradvokat
T: +47 55 30 10 18
M: +47 480 16 632