Skatt og revidert nasjonalbudsjett 2017

11. mai 2017
Regjeringen la i dag frem forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2017, hvor SANDS – Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA – som sedvanlig kort kommenterer noen mulige skatteendringer av betydning for næringslivet.

Denne gang foreslås at fradraget  for pensjonssparing skal utvides både for lønnsmottakere og selvstendig næringsdrivende, og det gjøres en mindre justering i finansskatten. Det foreslås og et inntektsfradrag for investering i oppstartselskaper. Vi vil kort, og ikke uttømmende, omtale forslagene.

De som hadde håpet på endringer i opsjonsbeskatningen for ansatte i oppstartselskaper blir dessverre skuffet – det er uteblitt denne gangen. Men det varsles at et forslag vil komme sammen med statsbudsjettet 2018. Dette sammen med Arbeiderpartiets nye program hvor det fremkommer at de vil «Vurdere nye skatteinsentiver for oppstartbedrifter, som for eksempel å gjøre det gunstigere med opsjoner for ansatte i oppstart av bedrifter», kan være noe å se frem til.

Fradrag for investering i oppstartselskap
Det er både fra Stortingets og næringslivets side etterlyst incentiver for oppstartselskaper. Særlig har dette vært presserende for teknologiske innovasjonsmiljøer.

Regjeringen foreslår en fradragsordning for personlige skattytere. Fradraget tilkommer ikke selskaper. Ordningen gjelder aksjeinnskudd, og ikke kjøp av aksjer fra andre aksjonærer. Det foreslås fradrag i alminnelig inntekt for innskudd mellom kr 30.000 og kr 500.000 pr skattyter, men maksimalt innskudd som det kan gis fradrag for, fordelt på flere aksjonærer, er kr 1.500.000 pr selskap.

Det foreslås imidlertid stramme vilkår. Selskapet må være et oppstartselskap, dvs. ikke eldre enn 6 år. Om selskapet er blitt til ved fisjon eller omdanning, er det etableringsåret for det opprinnelige selskapet som gjelder. For å få fradrag må selskapet i det året aksjeinnskuddet gjøres ha mindre enn 25 årsverk, samlede inntekter og balansesum må være under kr 40.000.000, og offentlig eierskap må ikke overstige 24%. Selskapet må ha en årlig lønnskostnad (grunnlag for arbeidsgiveravgift) på minst 400.000 og selskapet skal hovedsaklig drive annen virksomhet enn passiv kapitalforvaltning. For å bidra til vekst og innovasjon må selskapet må heller ikke være i økonomiske vanskeligheter på tidspunktet for aksjeinnskuddet.

Av hensyn til statsstøttebegrensninger i EØS-avtalen gis ikke slik fradrag for til aksjonær eller nærstående som er eller har vært aksjonær i selskapet, konsernselskap eller tidligere selskap, eller noen som blir ansatt i en treårsperiode etter aksjeinnskuddet.

For at fradraget ikke skal tilbakeføres må aksjene være eid i tre hele kalenderår etter innskuddet ble gjort. Man kan heller ikke «få tilbake» aksjeinnskuddet i form av utbytte eller kapitalnedsettelse innenfor tre kalenderår. I disse tilfellene endres fastsettingen av skattegrunnlaget for det året fradraget ble gjort.

Skatteincentiver til oppstartselskaper er velkomment, men både beløpsbegrensningene og begrensningene mht tidligere aksjeeie og ansettelse vil nok dessverre virke begrensende. Det er et sterkt ønske at ansatte skal ha eierskap til sin verdiskaping. Det oppnår vi dessverre ikke. Her bør det letes etter muligheter innenfor EØS-retten, eller noen bør sette seg på flyet til Brussel straks.

Utvidet pensjonssparing (IPS)
Som mange har hatt inntrykk av er individuell pensjonssparing blitt lite attraktivt. Fradragsbeløpet er lite, det effektive fradraget er redusert som følge av redusert skattesats, og utbetalingen beskattes som pensjon med trygdeavgift og trinnskatt. For å stimulere til økt sparing foreslås beløpet økt fra kr 15.000 til 40.000. Dernest foreslås det at utbetalinger fra ordningen kun skal beskattes som alminnelig inntekt. Eksisterende ordninger blir stengt og beskattet som opprinnelig forutsatt.

Lettelser i beskatningen ved utbetaling vil utvilsomt gjøre dette mer attraktivt, men det gjenstår å se om folk har tillit til at denne lettelsen vil bestå – skatteregler endres til stadighet. Dessuten er det «lange penger» - tvilsomt om folk er så langsiktige i sin tenking. Hva om det i dag heller ble gitt fradrag i personinntekten, og ikke bare alminnelig inntekt?

For næringsdrivende foreslås fradragssatsen på 4 prosent av beregnet personinntekt opp til 12G økt til 6 prosent - 50 prosent økning. I tillegg skal IPS kunne benyttes. Dette tør bidra til økt bruk.

Endring i finansskatten – allerede

Finansskatten for finansforetak (og mange investeringsselskaper) er inne i sitt første år. En arbeidsgruppe under professor Erling Hjelmeng er oppnevnt til å vurdere denne, og skal komme med en rapport innen utgangen av året. Det betyr at finansskatten slik vi kjenner den kan bli annerledes. Uten å kunne vente på rapporten er tettingen av huller begynt. Et selskap som ilegges finansskatt (5 prosent på lønn og 25 prosent på alminnelig inntekt), kan redusere sin alminnelige inntekt ved konsernbidrag til konsernselskap som ikke har finansskatt, og spare 1 prosent skatt. For å motvirke dette foreslås å redusere konsernbidraget noe, slik at finansskatteelementet allikevel blir beskattet hos finansforetaket.

Link til forslagene er her.


Kontakt oss

Copyright © SANDS - Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA | Tlf: 22 81 45 00 | lawyers@sands.no | Cookies

Våre blogger: Byggejus | Fiskejuss