Statsbudsjettet 2020

Statsbudsjettet 2020

Kontakt
Mandag 7. oktober 2018 la regjeringen frem forslag til statsbudsjett for 2020 med forslag til endringer i skatte- og avgiftsreglene.
7. oktober 2019

Det er som ventet få nyheter av stor betydning på skatte- og avgiftsområdet. Satser for person- og selskapsskatt beholdes uendret, mens det foreslås flere mindre endringer. Vi har laget en oversikt over de mest sentrale endringsforslagene nedenfor. De fleste endringsforslag får virkning fra 1. januar 2020, mens noen også skal gis virkning allerede fra 1. januar 2019. Regjeringen har også varslet om enkelte endringer fremover i tid som kan være av interesse.

Næringsbeskatning

Personbeskatningen

Skatt på eiendom

Merverdiavgift

Organisering og effektivitet i Skatteetaten

Signaler om fremtiden

 

Næringsbeskatning

Justering i rentebegrensningsreglene

Regjeringen vedtok en vesentlig endring i rentebegrensningsreglene i skatteloven § 6-41 i forrige statsbudsjett med virkning fra 1. januar 2019. Reglene innebærer at fradrag for gjeldsrenter ikke bare skal avskjæres på nærmere vilkår for konsernintern gjeld, men også for lån til eksterne rådgivere.

Kort fortalt innebærer reglene for selskap i konsern at rentefradrag avskjæres såfremt samlet netto rentekostnader i den norske delen av konsernet overstiger en terskel på 25 millioner kroner, samt overstiger en fradragsramme på 25 % av en såkalt «skattemessig EBITDA». Selv om ovennevnte terskler er oversteget, vil rentefradrag likevel ikke avskjæres dersom den norske delen av konsernet har en egenkapitalandel som er lik eller høyere enn konsernet i sin helhet, fratrukket 2 prosent.  Hva som skal regnes for å være selskap «i konsern» avhenger av den nærmere regnskapsmessig behandling (konsolidering).

For gjeld mellom selskap utenfor det som regnes som konsern etter regelen, men som regnes som nærstående, kan rentefradrag avskjæres dersom netto rentekostnader overstiger 5 millioner kroner på selskapsnivå. For øvrig er regelen lik som for selskap i konsern hva gjelder fradragsramme på 25 % av «skattemessig EBITDA».

I sommer sendte Finansdepartementet ut høringsforslag om enkelte endringer i disse reglene. I tråd med dette fremmes det nå forslag til justeringer.

I korte trekk innebærer justeringene at

  • «selskap mv. i konsern» skal omfatte selskap som i regnskapsåret før det aktuelle inntektsåret «kunne ha vært» konsolidert linje for linje i utgående balanse i et konsernregnskap dersom IFRS hadde vært anvendt. Endringen skyldes at selskaper som har en valgadgang for konsolidert regnskap etter IFRS kunne unngått avskjæring av rentefradrag.
  • terskelen for nærstående (5 millioner kroner på selskapsnivå) også skal gjelde selskaper i konsern når dette har netto rentekostnader til nærstående selskap utenfor konsern som i utgangspunktet er unntatt for avskjæring fordi den norske delen av konsernet har rentekostnader under terskelbeløpet på 25 millioner kroner. Lån til selskap utenfor konsernet har således større begrensninger enn lån internt mellom selskap i konsern.
  • selskap i konsern som er overtakende selskap i fusjon i løpet av inntektsåret, ikke kan benytte den balansebaserte unntaksregelen på selskapsnivå. Dette er for å hindre flytting av gjeld til et selskap som oppfyller kravene til selskapsunntaket i løpet av inntektsåret.

Endringene foreslås med virkning fra og med inntektsåret 2019.

Skattefunn-ordningen

Skattefunn-ordningen endres ved at maksimal timesats for egenutført FoU økes fra kr 600 til kr 700. Dette skal også gjelde ved innkjøpt FoU fra nærstående.

Videre forenkles ordningen ved at det innføres likt fradragsgrunnlag for både egenutført og innkjøpt FoU på kr 25 millioner per skattyter, og støttesatsen settes til 19 % for alle bedrifter. Frem til nå har man hatt en maksimal fradragsramme på kr 50 millioner på nærmere vilkår, samt at støttesatsen har variert med bedriftens størrelse.

For å forhindre misbruk av ordningen er det foreslått at fradragsretten bare skal gjelde for FoU tjenester kjøpt innen EØS eller fra andre land Norge har skatteavtale eller informasjonsutvekslingsavtale med. Det foreslås at endringene trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2020. Det forslås videre å innføre krav til signatur på timelister fra FoU-ansatte og prosjektansvarlig samt krav til prosjektregnskap fra nærstående underleverandører.

Opsjonsordninger i oppstartsselskap

Ordningen som ble innført i 2017 med skatteutsettelse for opsjoner i oppstartsselskaper foreslås utvidet. Reglene innebærer at beskatning ved innløsing av opsjoner utsettes til aksjene man erverver realiseres. Det er flere begrensninger for anvendelsen av disse reglene. Nå letter regjeringen på enkelte av disse begrensningene ved at (i) maksimalt antall ansatte ved bedriften utvides fra 10 til 12 samt at (ii) maksimal gevinst per person dobles fra kr 500 000 til kr 1000 000.

Personbeskatningen

Generelt

De generelle skattesatsene beholdes uendret. Regjeringen foreslår imidlertid enkelte justeringer i personfradraget og forskyver innslagspunktene for trinnskatten (tidligere toppskatt) i takt med generell prisvekst.  Videre økes minstefradraget i pensjonsinntekt.

Omlegging av NRK-avgiften

NRK-avgiften skal fra 1. januar 2020 finansieres over statsbudsjettet. Dette finansieres ved å redusere personfradraget for alle skattytere.

Aksjesparekonto

Ordningen med aksjesparekonto gir grunnlag for å utsette beskatning av utbytte. Ved utbetaling av utbytter til personer bosatt I utlandet kan det imidlertid påløpe plikt til å betale kildeskatt. Regjeringen foreslår at tilbyder av aksjesparekonto kan pålegges å trekke kildeskatt ved utlendingers uttak fra aksjesparekonto.

Formuesskatt

Det har til nå vært en mulighet å oppnå betydelig redusert formuesskatt ved enkelte omorganiseringer på grunn av særskilte verdsettelsesregler for nystiftede selskaper og selskaper som har vært overtakende selskap i søster-fusjon og omvendt mor-datter-fusjon. Denne effekten har ikke vært tilsiktet fra lovgivers side. For å hindre tilpasningsmuligheter er det foreslått endringer i verdsettelsesreglene for ikke-børsnoterte aksjer. Nå skal slike aksjer verdsettes til aksjenes andel av selskapets skattemessige formuesverdi samt at selskaper som har vært overtakende selskap i ovennevnte fusjonstilfeller skal verdsettes per 1. januar i skattefastsettelsesåret – ikke 1. januar i inntektsåret slik dagens regler tilsier.

Det foreslås også endringer i verdsettelse av næringseiendom som kan påvirke formuesskatten, jf punktet nedenfor.

Endringene foreslås å tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2019.

Skatt på eiendom

Økt verdsettelse av næringseiendom i enkelte tilfeller

For næringseiendom eid gjennom ikke-børsnotert aksjeselskap eller selskap med deltakerfastsetting (ANS/KS) foreslås en økt formuesverdsetting i enkelte tilfeller.

Normalt skal det legges full verdi etter beregnet utleieverdi, uten reduksjoner, til grunn ved formuesverdsettelsen av næringseiendom eid gjennom nevnte selskaper. I stedet har man praktisert en formuesreduksjon gjennom 25 % reduksjon av formuesverdien på ikke-børsnoterte aksjer og andeler.

Dette har imidlertid ikke vært praktisert fullt ut. Formuesverdsettelse kan som alternativ til beregnet utleieverdi fastsettes til 90 % av eiendommens omsetningsverdi.  Like fullt har verdsettelsen av aksjene og andelene vært satt til 75 % av formuesverdien. Dette har ledet til utilsiktede tilpasningsmuligheter. For å bøte på dette foreslås at for ikke-børsnoterte aksjeselskaper og selskaper med deltakerfastsetting (hvor aksjer/andeler verdsettes til 75 %) skal næringseiendom som ikke verdsettes etter beregnet utleieverdi verdsettes til 100 % av den dokumenterte omsetningsverdien. Dette skal ha virkning fra inntektsåret 2019.

Redusert maksimal eiendomsskatt for bolig og fritidsbolig til 4 promille

Tidligere var det en maksimal skattesats for eiendomsskatt på for bolig og fritidsbolig på 7 promille. Fra 2020 reduseres maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidsbolig fra 7 til 5 promille. I Granavolden-plattformen fremgår det at regjeringen vil «[…] fortsette å redusere eiendomsskattesatsen og skattegrunnlaget.»

I 2019 har 63 kommuner en eiendomsskattesats på bolig- og fritidseiendom over 5 promille, mens 101 kommuner har en sats over 4 promille. Regjeringen tar sikte på å redusere maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidsbolig fra 5 til 4 promille fra 2021. Hensikten er å senke skattetrykket i kommuner med høy eiendomsskatt på bolig og fritidsbolig, og forhindre at kommuner med lav sats setter den opp til mer enn 4 promille. Regjeringen vil komme tilbake til reduksjonen i eiendomsskattesatsen som del av et helhetlig opplegg for kommuneøkonomien i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2021.

Harmonisering av eiendomsskattesatser i sammenslåtte kommuner

Kommuner som sammenslås under kommunereformen kan ha ulike eiendomsskattesatser. For å harmonisere satsens foreslås at den nye, sammenslåtte kommunen gis anledning til å samordne eiendomsskattesatsene over en overgangsperiode på tre år. Det foreslås at eiendomsskattesatsene kan økes med inntil 2 promilleenheter for næringseiendom mv. per år. Skattesatsen for bolig- og fritidseiendom kan økes med inntil 1 promilleenhet per år. I overgangsperioden kan ulike deler av den nye kommunen ha ulike satser for eiendomsskatt på samme type eiendom. Forslaget byr på betydelig fleksibilitet frem mot målet om like eiendomsskattesatser i hele den sammenslåtte kommunen.

Kommuner som allerede har like satser ved sammenslåingen, for eksempel fordi de har brukt tiden frem til sammenslåingen til å harmonisere satsene, kan starte på den harmoniserte satsen uten noen overgangsperiode.

 

Merverdiavgift

Generelt

Forslaget til statsbudsjett for 2020 byr på få endringer for merverdiavgiften. Med unntak av opphevelsen av 350 kroners grensen for avgiftsfri innførsel (omtalt nedenfor) dreier endringene seg om en teknisk tilpassing av reglene i forbindelse med avviklingen av kringkastingsavgiften og en oppdatering av avgiftsfritaket for elektrisk kraft til husholdningsbruk i Nord-Norge til også å omfatte energi fra alternative energikilder.

Avvikling av 350-kroners grensen

Som ventet er grensen på kr 350 for avgiftsfritt kjøp fra utlandet foreslått fjernet fra 1. januar 2020. Regjeringen har lenge vært under press for å oppheve fritaket på grunn av at bestemmelsene gir utenlandske nettbutikker et konkurransefortrinn overfor norske aktører.

Det foreslås videre at utenlandske selgere (selgere eller formidlere som ikke er hjemmehørende eller har fast driftssted i Norge) skal være pliktig å beregne norsk merverdiavgift på varer, unntatt næringsmidler, med verdi opptil kr 3000.

Det foreslås videre innført en forenklet registrerings- og rapporteringsordning som innebærer at salget skal underlegges ordinær merverdiavgift, men fritas for toll- og særavgifter. Den nye registreringsordningen foreslås innført 1. april 2020. I dag må privatpersoner som kjøper varer med verdi mellom kr 350 og kr 3 000 betale toll, i praksis 10,9 % på klær, 25 % merverdiavgift samt fortollingsgebyr til spedisjonsfirmaet som håndterer innførselen. Dersom forslaget til statsbudsjett blir vedtatt vil kjøperne kun bli belastet 25 % merverdiavgift på kjøpene.

For salg inntil kr 350 vil de foreslåtte endringene følgelig være ugunstige mens de for salg mellom kr 350 og kr 3 000 vil være gunstige for de utenlandske nettbutikkene.  Samtidig vil endringene trolig sette en stopper for dagens praksis med oppsplitting av sendinger for å komme under grensene.

Organisering og effektivitet i Skatteetaten

Regjeringen foreslår enkelte endringer for å sikre effektivisering på skatteområdet. For det første foreslås skatteoppkreverfunksjonen overført fra dagens kommunale skatteoppkreverkontor til skatteetaten. Dernest skal det iverksettes tiltak for å bedre saksbehandlingstiden på klagesaker ved å øke bevilgningene til Sekretariatet for skatteklagenemnda samt utarbeide ytterligere retningslinjer for saksbehandlingen.


Signaler om fremtiden

Kildeskatt på renter/royalty

Det har i flere år vært diskutert og anbefalt innføring av kildeskatt på renter og royalty. Regjeringen tar sikte på å sende ut høringsnotat i 2019 og fremme lovforslag i 2020.

Enklere merverdiavgift med én sats

Regjeringen varsler at det vil fortsette sitt arbeid med forenkling av merverdiavgiftssystemet slik dette ble foreslått i NOU 2019:11 med en merverdiavgiftssats og arbeider med høringsinnspillene.

Finansskatten

Finansskatt er en skatt på finansielle tjenester og innebærer at det skal beregnes en skatt på lønnskostnader i selskapet (med en sats på 5 %) i tillegg til at selskapsoverskuddet skattlegges med en sats på 25 %. Dagens regler videreføres. Det er imidlertid tidligere fremsatt forslag til endringer og forenklinger i finansskatten. Regjeringen vil utsette innføring av slike endringer inntil enkelte EØS-rettslige problemstillinger er avklart.

Britisk uttreden av EU (Brexit)

Regjeringen varsler at dersom det Storbritannia forlater EU uten utmeldingsavtale før utløpet av 2019, vil departementet vurdere å innføre en ensidig overgangsregel hvor Storbritannia vil bli behandlet som EØS-stat ut 2019

Dette vil i så tilfelle få betydning for skatteregler med EØS-kriterier, herunder for den norske fritaksmetoden etter skatteloven § 2-38 for utbytter/gevinst knyttet til aksjer. Det presiseres at en slik overgangsordning ikke vil gjelde for skatteregler der Norge er EØS-rettslig forpliktet til å ikke behandle tredjestater som en EØS-stat. Det vil typisk gjelde krav til EØS-registrert tonnasje innen rederiskatteordningen. Ved en Brexit uten utmeldingsavtale vil således skip registrert i Storbritannia ikke anses som EØS-tonnasje.

Legg inn din e-postadresse for å motta artikler som omhandler fagområdet Skatt, avgift og regnskap?

Kontakt oss

Partnere

Torgeir  Fjeldskaar
Torgeir Fjeldskaar
Partner (H)
Bergen
T: +47 55 30 10 49
M: +47 951 16 347
Ove-Marthin Granlund
Ove-Marthin Granlund
Partner
Oslo
T: +47 22 81 45 50
M: +47 480 16 550
John Olav Auran
John Olav Auran
Partner
Tønsberg
T: +47 33 01 77 84
M: +47 982 07 203
Ernst Ravnaas
Ernst Ravnaas
Managing Partner
Oslo
T: +47 22 81 45 30
M: +47 915 80 918
Ulf H. Sørdal
Ulf H. Sørdal
Partner
Bergen
T: +47 55 30 10 17
M: +47 419 16 717

Advokater

Janne  Hagen Lygren
Janne Hagen Lygren
Senioradvokat (Permisjon)
Oslo
T: +47 22 81 46 51
M: +47 472 39 906
Erik Holgersen
Erik Holgersen
Senioradvokat
Bergen
T: +47 55 30 10 18
M: +47 480 16 632
Tina Hovland Bargård
Tina Hovland Bargård
Advokat (Permisjon)
Bergen
T: +47 55 30 10 51
M: +47 400 71 424

Rådgivere/økonomer

Arne Hjertholm
Arne Hjertholm
Seniorøkonom
Oslo
T: +47 22 81 46 46
M: +47 419 16 722