Endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven § 3-8 mv med virkning fra 1. januar 2020

Kontakt
Den 1. januar 2020 trådte det i kraft endringer i sentrale bestemmelser i aksjeloven og allmennaksjeloven.
6. februar 2020

Forfatter: Advokat Erik Meyer-Lampe


Aksjeloven § 3-8

Aksjeloven § 3-8 har vært blant de mest debatterte bestemmelser i aksjeloven de siste årene. Mange har ment at bestemmelsens formål ivaretas i tilstrekkelig grad av andre bestemmelser i aksjeloven, og har argumentert sterkt for å oppheve bestemmelsen. Slik gikk det ikke, og fra 1. januar 2020 er det innført sentrale endringer i bestemmelsen.

§ 3-8 slik den lød før endringen, har vært en særskilt avtalerettslig ugyldighetsregel som har forutsatt at visse avtaler mellom aksjeselskapet og dets aksjeeiere (og visse andre nærstående personer) måtte godkjennes av generalforsamlingen for å være gyldige. Generalforsamlingens godkjennelse skulle blant annet bygge på en redegjørelse fra styret, som skulle bekreftes av revisor og meldes til Foretaksregisteret. Krav til styrets redegjørelse mv gjelder fortsatt. I tillegg til (men i praksis som en del av) redegjørelsen, må styret nå avgi en erklæring for visse sentrale forhold.

Den nye bestemmelsen gjelder for avtaler som er inngått fra og med 1. januar 2020. For avtaler som er inngått før dette, gjelder de tidligere reglene i aksjeloven § 3-8.

Vi gjennomgår her kort de sentrale endringene i bestemmelen:  

Beslutningskompetansen er overført fra generalforsamlingen til styret

Styret har den alminnelige beslutningskompetanse til å inngå avtaler på vegne av selskapet. Etter den tidligere rettstilstand måtte visse avtaler likevel godkjennes av generalforsamlingen for å være gyldige.

Etter lovendringen ligger beslutningskompetansen til å godkjenne en avtale mellom selskapet og den nærstående part, hos  styret. Utgangspunktet nå er at de vanlige regler om styrets saksbehandling vil gjelde også for avtaler som omfattes av § 3-8.

Som følge av at beslutningskompetansen er flyttet fra generalforsamlingen til styret, skal redegjørelsen med styrets erklæring uten opphold sendes til alle aksjeeiere med kjent adresse. Etter tidligere rettstilstand ble aksjeeierne gjort kjent med dokumentene ved at de skulle følge som vedlegg til innkallingen til generalforsamlingen.

Større risiko for styreansvar?

Som følge av at beslutningskompetansen overføres til styret, kan det spørres om endringen innebærer større risiko for styreansvar. Det følger av forarbeidene at styremedlemmene «etter omstendighetene …[kan]… pådra seg erstatnings- eller straffansvar for de opplysninger som er gitt».

Styret skal etter endringene også erklære at avtalen er i selskapet interesse og at kravet til forsvarlig egenkapital og likvidtet er oppfylt. Selv om tilsvarende krav også følger av andre bestemmelser i aksjeloven, kan det i praksis være kortere vei til styreansvar ved at dette nå utrykkelig skal erklæres fra styret. At det faktisk er foretatt en vurdering av kravene bør også protokolleres særskilt i styreprotokollen.

Terskelverdien er endret fra 10 % av aksjekapitalen til 2,5 % av balansesummen

Tidligere var det kun avtaler hvor virkelig verdi av selskapets ytelse oversteg 10 % av aksjekapitalen som falt innenfor bestemmelsens materielle anvendelsesområde. Avtaler hvor virkelig verdi utgjorde mindre enn kr 50 000 kunne likevel godkjennes av styret. Regelen er nå endret til at bestemmelsen kun gjelder avtaler hvor virkelig verdi av selskapets ytelse overstiger 2,5 % av balansesummen i sist godkjente årsregnskap, og ved avtaler hvor virkelig verdi utgjør mindre enn kr 100 000 behøver selskapet ikke å følge reglene i § 3-8.

Endringen av terskelverdien innebærer at et stort antall avtaler som tidligere måtte inngås i samsvar med bestemmelsen, nå vil falle utenfor. Å måle avtalens verdi mot den vedtektsfestede aksjekapital har gitt et dårlig uttrykk for om avtalens verdi reellt sett er av stor betydning for selskapet. I så måte vil den nye regelen treffe vesentlig bedre.

Det skal også være mulig å bygge terskelverdien på en revidert mellombalanse. De endelige reglene om mellombalanse er ennå ikke trådt i kraft i påvente av ikrafttredelse av de nye reglene om registrering og kunngjøring av mellombalanser i Regnskapsregisteret, men tilsvarende regler er gitt i en egen forskrift om overgangsregler.

Har selskapet ikke fastsatt et årsregnskap eller en mellombalanse, er terskelverdien 2,5 prosent av samlet pålydende og overkurs på de utstedte aksjer.  

Avtaler med «nærstående»

Det personelle anvendelsesområde som angir hvilke avtaler som er omfattet av bestemmelsen, videreføres i det vesentlige. Anvendelsesområdet utvides imidlertid ved at loven presiserer at også avtaler med nærstående til et styremedlem og daglig leder omfattes direkte av lovens ordlyd. Vilkåret om avtaler inngått med «en som handler etter avtale med» den nærstående videreføres. Det noe uklare alternativet om avtaler med den som «opptrer i forståelse med», oppheves imidlertid.

Samlet gir dette etter vår mening en noe klarere avgrensning av bestemmelsens personelle anvendelsesområde.

Krav til ytterligere erklæringer fra styret

Også etter lovendringene skal styret sørge for at det utarbeides en redegjørelse som fremdeles må bekreftes av revisor. I tillegg til at styret skal erklære at det er «rimelig samsvar mellom verdien av det vederlaget selskapet skal yte og verdien av det vederlaget selskapet skal motta», må styret etter endringen også erklære at avtalen er i «selskapets interesse», og at «kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet i § 3-4 vil være oppfylt» etter inngåelse av avtalen. Disse erklæringene kan gjerne inntas i samme dokument som styrets redegjørelse. Det er imidertid sentralt at styret foretar og protokollerer de vurderinger styret gjør forut for at styret avgir disse erklæringene, da særlig med tanke på eventuelle etterfølgende spørsmål om styreansvar.

Foretaksregisteret har praktisert at samtlige styremedlemmer som et utgangspunkt må signere styrets redegjørelse. Det har nok også etter gjeldende rett vært en rettslig plikt for samtlige styremedlemmer til å signere redegjørelsen. I praksis har et styremedlems nektelse av å signere en redegjørelse kunnet være en effektiv stopper for registrering av redegjørelsen i Foretaksregisteret. Inhabile styremedlemmer skal imidlertid ikke signere styrets redegjørelse, og dette har også vært godtatt av Foretaksregisteret til nå. Det er positivt at aksjeloven nå presiserer at samtlige styremedlemmer skal signere, med unntak for inhabile styremedlemmer. Aksjeloven § 3-8 har nå også fått en tilsvarende regel som i regnskapsloven § 3-5 hva gjelder et styremedlems innvendinger til årsberetningen eller årsregnskapet. Dette innebærer at også et styremedlem med innvendinger må signere redegjørelsen etter § 3-8, men da med påtegnet forbehold og med en nærmere redegjørelse for sine innvendinger.

Redegjørelen med revisors bekreftelse skal som tidligere sendes til Foretaksregisteret for registrering og kunngjøring.

Rettsvirkninger av brudd på bestemmelsen

Etter tidligere aksjeloven § 3-8  innebar brudd på generalforsamlingsgodkjenning en ubetinget ugyldighet.  Loven er nå endret til at det kun er brudd på kravet til styregodkjenning som kan medføre ugyldighet. Det er videre ikke lenger noen automatikk i ugyldiget. Det er i stedet innført en bestemmelse som innebærer at de avtalerettslige virkningene av bruddet knyttes til en god-tro vurdering. Regelen er nå at ugyldighet inntreffer dersom selskapet godtgjør at avtalemotparten forsto eller burde forstått at avtalen ikke er godkjent av styret.

Brudd på saksbehandlingsreglene kan imidertid få andre konsekvenser, for eksempel i form av økt risiko for erstatningskrav fra selskapet, dets konkursbo eller medkontrahenter. Dette vil spesielt være tilfelle dersom styret ikke engang har protokollert de vurderinger de har gjort rundt inngåelsen av avtalen ved godkjenningen av denne.

Kort om allmennaksjelovens regler

Generelt

Endringene i aksjeloven § 3-8 er i det vesentlige sammenfallende for aksjeloven og allmennaksjeloven.

En viktig endring for allmennaksjeselsakper er imidlertid at kravet om uavhengig sakkyndig redegjørelse for allmennaksjeselskaper oppheves. Det innebærer at også i allmennaksjeselskaper kan styret utarbeide redegjørelse og revisor bekrefte denne (med mindre selskapet er børsnotert, se nedenfor).

For allmennaksjeselskaper er det– i tillegg til endringene i § 3-8 – også innført nye regler om såkalt etterstiftelse i allmennaksjeloven  §2-10a og særskilte og mer omfattende regler for allmennaksjeselskaper hvis aksjer er tatt opp til handel på regulert marked, dvs Oslo Børs og Oslo Axess. Særreglene for allmennaksjeselskaper har sitt utspring fra våre forpliktelser til å etterleve EU-direktiver i norsk rett.

Kort om de særskilte reglene for børsnoterte selskaper

Allmennaksjeloven § 3-8 gjelder nå for avtaler mellom unoterte selskaper og dets nærstående og er i det vesentlige sammenfallende med reglene i aksjeloven. 

For børsnoterte allmennaksjeselskaper er det innført nye bestemmelser i allmennaksjeloven §§ 3-10 til 3-19 om vesentlige avtaler mellom noterte selskaper og tilknyttede parter. Bestemmelsen inneholder flere store endringer sammenlignet med tidligere allmennaksjeloven § 3-8.

Hvem som skal regnes som tilknyttet part er regulert ved en direkte henvisning til regnskapsloven § 7-30b.

Avtalen må godkjennes av generalforsamlingen, og det følger direkte av allmennaksjeloven § 3-13 at  stemmerett på generalforsamlingen ikke kan utøves for aksjer som eies av den tilknyttede parten eller av et annet foretak i samme konsern eller foretaksgruppe som den tilknyttede parten.

For børsnoterte selskaper gjelder fremdeles kravet om at redegjørelsen skal utarbeides av uavhengig sakkyndig.

Kontakt oss

Advokater

Erik  Meyer-Lampe
Erik Meyer-Lampe
Special Counsel
Bergen
T: +47 55 30 10 30
M: +47 915 79 757