Brukermanualens betydning i skadesaker

Kontakt
Mange skader skyldes feil bruk av produkter. Hva er betydningen av brukermanualen hvis man blir stilt til ansvar i en skadesak hvor et produkt er innblandet i årsaksbildet? I denne artikkelen ser vi kort på noen sentrale spørsmål knyttet til produktansvar og brukermanualer, med særlig betydning for produktutviklere og forsikringsselskaper.

Forfattere: Partner | Advokat Christian Kjellby Nesset, Advokatfullmektig Lars Albert Jøstensen og Advokatfullmektig Maria Kismul Nordmo

Etter produktansvarsloven § 2-1 er produsenten ansvarlig for skade som hans produkt​ volder og som skyldes at det ikke byr den sikkerhet som en bruker eller allmennheten med rimelighet kunne vente (sikkerhetsmangel). Lovgiver har ment at brukermanualer skal ha betydning ved vurdering av produktansvarsskader. «At bruken skjer i strid med disse anvisninger, vil trekke i retning av at skaden ikke anses å være utslag av en sikkerhetsmangel», jf. NOU 1980:29 s. 86.

Antakelig styrkes betydningen av brukermanualer ved håndteringen av produkter med høyere risiko. Særlig gjelder dette hvor risikoen er synbar for brukeren. Produsenten skal da ikke hefte dersom produktet er benyttet i strid med klare advarsler. På den annen side vil det være en presumsjon for produktansvar dersom produsenten har unnlatt å advare mot sentral produktrisiko, med mindre risikoen er åpenbar (slik det var i den velkjente Stigedommen Rt. 1974 s. 41).

Et sentralt spørsmål er hvor langt produsenten bør gå i sin angivelse av produktrisiko og brukerveiledning. Veiledningen bør naturligvis tilpasses produktet, men brukerveiledningen må ikke være for lang. «De fleste brukere er interessert i enkle bruksanvisninger om hvordan produktet skal anvendes for å tjene sitt hovedformål samt i informasjon (advarsler) om de mest nærliggende og alvorligste risiki ved produktet.», jf. Ot.prp. nr. 48 (1987-1988) s. 127.

Lange bruksanvisninger vil lett bli utilgjengelig for brukerne. Man kan for eksempel ikke forvente at privatpersoner leser lange utredninger om forholdsvis tilgjengelige produktet. Sagt på en annen måte vil presist språk og konkret brukerveiledning kunne forhindre skade, og begrense produsentens ansvar.

I Norge må det antakelig aksepteres at produkter leveres med engelsk bruksanvisning, jf. Ot.prp.nr.44 (2001-2002) side 171. Bruksanvisninger på svensk og dansk vil også godtas. I tillegg aksepteres at det legges ved generell veiledning, men at ytterligere bruksanvisning kan oppdateres på internett tilpasset produktets evt. oppgraderinger og justerte anvendelsesområde. Apple bruker for eksempel i dag denne metodikken.

En annen utfordring for produsenten oppstår når produktet blir brukt av flere, og bruksanvisningen ikke nødvendigvis kan følge produktet. Spørsmålet er da om produsenten bør hefte dersom produktet volder skade. Et viktig moment i denne vurderingen er «om produsenten har gjort det som med rimelighet kan ventes av ham, og om skadelidte burde forstått at her må en spørre seg for før bruken», jf. NOU 1980:29 s. 86. Igjen ser man samspillet mellom potensielt skadevoldende produkter og gode bruksanvisninger: det bør være åpenbart at uriktig bruk av motorsag kan få fatale konsekvenser. Har da produsenten gitt en klar og grundig brukermanual, er det lite rimelig at produsenten skal hefte dersom sluttbrukeren ikke orienterer seg i disse før bruk, selv om han ikke pakket sagen opp fra esken.

Produsenten bør merke farlige produkter etter bransjestandard. Selv om fabrikk i utlandet har nødvendige godkjenninger som for eksempel CE, TÜV e.l. kan produsent eller importør ha nytte av å ha testet nye produkter ved uavhengig faginstans som Nemko e.l., hvis produktet har risiko som kan føre til erstatningskrav.

I en fersk rettskraftig dom fra Oslo tingrett illustreres betydningen av en god brukerveiledning. SANDS bisto i en produktansvars-sak i forbindelse regressoppgjør mellom et forsikringsselskap og en utenlandsk importør til EU/produsent som hadde solgt et produkt videre i Norge. Saken gjaldt alvorlig personskade som følge av eksplosjonsartet brann fra biopeis, hvor brannen var forårsaket av at man ved etterfylling av biopeisen ikke hadde forsikret seg om at flammen i peisen var fullstendig slukket. Biopeisen var plassert på et bord i et møterom hvor flere deltakerne var til stede. Da en av møtedeltakerne hadde etterfylt etanol på peisen, antente etanolen, og forårsaket en eksplosjonsartet brann hvor særlig én av møtedeltakerne ble alvorlig skadet.  

Fra den regressøkende part ble det anført at skadeårsaken kunne føres tilbake til unormalt skadevoldende egenskaper ved biopeisen.

Sentralt for argumentasjonen var at etanol kunne etterfylles direkte i brenneren, og at dette i seg selv representerte en «sikkerhetsmangel» ved produktet. Retten var enig i at muligheten for etterfylling direkte i brenneren medførte en risiko, men var ikke enig i at dette kunne begrunne produktansvar. Det ble særlig lagt vekt på at biopeisens sikkerhetsredskaper (et slukkeredskap og egen påfyllingsflaske med kork) – sammenholdt med en god brukerveiledning som beskrev bruken av disse, medførte at den påregnelige skaderisiko ved produktet ble tilnærmet eliminert. At manualen ikke var lest og at brukerutstyret trolig ikke var tilgjengelig eller benyttet fikk da heller ikke betydning. Vår klient vant dermed frem og fikk tilkjent saksomkostninger. (Dommen kan fås tilsendt ved henvendelse til oss.)

En presis angivelse av produktets bruksområder – med klar veiledning for å begrense skadevoldende egenskaper, vil ikke bare forebygge skadehendelser, men også redusere bedriftens økonomiske eksponering når bruk av et produkt kan forårsaker skade.

SANDS veileder ofte bedrifter og forsikringsselskaper ved utforming og vurdering av brukerveiledninger og sikkerhetsforskrifter.

Kontakt oss

Partnere

Christian Kjellby Nesset
Partner
T: +47 22 81 46 70
M: +47 419 16 656