Crowdfunding – forslag til endrede regler på høring

Crowdfunding – forslag til endrede regler på høring

Kontakt
Hva er crowdfunding?

Folkefinansiering, også kalt crowdfunding, har ingen lovfestet definisjon, og forekommer i ulike former. Et fellestrekk er at det er tre aktører; de som finansierer/investerer, de som blir finansiert og de som formidler og administrerer finansieringen via en elektronisk plattform. Finansieringen er enten egenkapitalbasert (innbetaling av beløp mot eierandel (typisk aksjer) i foretaket som blir finansiert) eller lånebasert (lån til det foretak som blir finansiert). Hvorvidt foretaket som drifter plattformen driver konsesjonspliktig virksomhet vil avhenge av hvordan virksomheten er organisert.
29. mai 2019

Forfatter: Partner | advokat Hillevi Myhre

Hvorfor er det fremmet forslag om endrede regler?

Lånebasert folkefinansiering har blitt mer populært, og det finnes nå flere tilbydere også i det norske markedet. Det er nylig kommet et høringsnotat med forslag til regler om lånebasert folkefinansiering. Forslaget innebærer, om det vedtas som foreslått, at det blir strengere og delvis tydeligere krav til tilbyderne av plattformer for lånebasert folkefinansiering. Finansdepartementet og Finanstilsynet mener at endrede regler er motivert ut fra hensynet til investorer og forbrukere.

Hvordan reguleres crowdfunding i dag?

I dag finnes ikke noen norsk spesialregulering for hverken egenkapitalbasert eller lånebasert folkefinansiering. Tilbydere av folkefinansieringsløsninger må forholde seg til eksisterende lovverk om finansieringsvirksomhet, betalingsforetak, verdipapirvirksomhet mv. En spesialregel innføres likevel ved kommende endring i Finansforetaksloven § 2-18; Unntak for utlån gjennom plattformer for lånebasert folkefinansiering. Bestemmelsen sier at utlån gjennom crowdfunding-plattform ikke krever konsesjon som långiver dersom i) plattformen drives av låneformidlingsforetak eller finansforetak og ii) långiver ikke låner ut mer enn en million kroner per år. Dette er en velkommen klargjøring som trår i kraft 1 juni 2019.

Låneformidlere som tilbyr lånebasert folkefinansiering kan under visse forutsetninger operere under gjeldende regler uten konsesjon, gitt et de er registrert hos Finanstilsynet.

Hva er hovedinnholdet i foreslått ny regulering?

Kjernen i det nye forslaget er at det vil bli konsesjonspliktig å være låneformidlere som tilbyr lånebasert folkefinansiering.

Finanstilsynet vil også ha et forbud mot å formidle lån til forbrukere for andre enn finansforetak. For øvrig innebær forslaget at kravene til låneformidlere av folkefinansiering skjerpes og tilnærmes kravene som stilles på andre regulerte finansforetak. Låneformidlere kan måtte oppfylle krav til:

  • undersøkelse hvorvidt et lån vil være hensiktsmessig for hver enkelt långiver som ikke er profesjonell investor og som låner ut mer enn 10 000kr,
  • gi opplysninger om risiko i markedsføringsmateriale,
  • organisering som norsk AS med daglig leder og minst tre styremedlemmer,
  • eiere, styre og ledelse må være egnet
  • forsvarlig virksomhet og god forretningsskikk, handlingsplan for det tilfelle låneformidlingsforetaket frivillig avvikles eller går konkurs,
  • ansvarsforsikring
  • uavhengighet (må ha rutiner og retningslinjer som identifiserer og håndterer interessekonflikter, låneformidleren kan ikke være sikkerhetsagent for långivere)
  • utenrettslig tvisteløsningsordning
  • at långiver og låntaker har direkte avtaleforhold

Forslaget som nå er på høring innebærer at de nye reglene introduseres gjennom en helt ny forskrift om låneformidlingsvirksomhet som skal gjelde for tilbydere av plattformer for lånebasert folkefinansiering. Forskriftsformen foreslås fremfor lovregulering, siden det også ventes nytt EU-regelverk om crowdfunding, men tidspunktet for dette er foreløpig uklart. Ved at reglene antas i forskriftsform vil det være enklere å tilpasse dem til EU-regelverket dersom nødvendig.

Blir det enklere å drive crowdfunding med de foreslåtte reglene?

Det er ikke noen utsikter til lettelser i reglene for å drive med folkefinansiering. De som i dag drifter norske folkefinansieringsplattformer har ofte konsesjon, for eksempel som betalingsforetak, i tillegg til å være registrert som låneformidler. For disse aktørene vil de nye reglene trolig medføre færre tilpasninger av virksomheten enn for de aktørene som ikke har noen konsesjon i dag. Finanstilsynet legger opp til at eksisterende låneformidlingsforetak kan gis en overgangsperiode for å tilpasse seg de nye forskriftskravene men angir ikke noe tidsrom.

Når vil de nye reglene tre i kraft?

Merknader til høringsnotatet skal gis innen 1. september 2019. Vi vet ikke hvordan det endelige forslaget vil se ut. Dermed anser vi det for lite sannsynlig at nye regler om lånebasert folkefinansiering vil implementeres før tidligst slutten av 2019 og nok mer sannsynlig i løpet av 2020. Markedsaktører bør dog planlegge for å tilpasse virksomheten til de nye reglene allerede nå.

Spørsmål?

SANDS bistår en rekke etablerte aktører i crowdfunding-markedet og vi har tett samarbeid med Norsk Crowdfunding Forening. Ta gjerne kontakt dersom dere har spørsmål om dette temaet eller hvis dere har synspunkter på forslaget til nye regler som dere ønsker å diskutere.

***

For mer informasjon om Crowdfunding, se også vårt nyhetsbrev om Crowdfunding fra 28. des. 2017

Kontakt

Hillevi Myhre for lånefinansiert Crowdfunding  og Kristin Nyhus Halvorsen for egenkapitalfinansiert Crowdfunding.

Kontakt oss

Partnere

Kristin Nyhus  Halvorsen
Kristin Nyhus Halvorsen
Partner
Oslo
T: +47 22 81 46 56
M: +47 924 50 613
Hillevi  Torngren Myhre
Hillevi Torngren Myhre
Partner
Oslo
T: +47 22 81 46 68
M: +47 484 08 932