Crowdfunding – Finanstilsynet strammer til?

6. desember 2017
Finanstilsynet kom 04.12.2017 med rundskriv (10/2017) om lånebasert folkefinansiering. Rundskrivet gir en oversikt over når foretak som ønsker å drive formidling av lånebasert folkefinansiering kan bli registrert som låneformidlingsforetak etter finansforetaksloven § 2-18 første ledd, eller om foretaket vil trenge tillatelse (konsesjon) for virksomheten.

Forfatter: Partner Odd Moe

Folkefinansiering, også kalt crowdfunding, har ingen fast definisjon og forekommer i ulike former. Et fellestrekk er at det er tre aktører; de som finansierer, de som blir finansiert og foretaket som formidler og administrerer finansieringen gjennom en elektronisk plattform. Finansieringen kan være egenkapitalbasert (innbetaling av beløp mot eierandel i foretaket som blir finansiert) eller lånebasert (lån til det foretak som blir finansiert).

Under begrepet folkefinansiering regnes også donasjonsbasert finansiering (f.eks. til ideelle organisasjoner) eller belønningsbasert finansiering (f.eks. mot et eksemplar av det ferdige produkt finansieringskampanjen bidrar til). Donasjons- og belønningsbasert finansiering holdes utenfor i det følgende.

Rundskriv 10/2017 omfatter kun lånebasert folkefinansiering. Egenkapitalbasert folkefinansiering omfattes ikke, og kan etter omstendighetene kreve tillatelse etter verdipapirhandelloven og lov om forvaltning av alternative investeringsfond (AIF-loven).

Folkefinansiering formidles i praksis gjennom en elektronisk plattform. Låneplattformene kan henvende seg til både forbrukere og profesjonelle aktører. Hvorvidt foretaket som eier/benytter plattformen driver konsesjonspliktig virksomhet, vil avhenge av hvordan virksomheten er organisert. 

Rundskrivet er et resultat av økt interesse for lånebasert folkefinansiering og behov for klargjøring av grensesnittet mellom virksomhet som låneformidler og konsesjonspliktig finansieringsvirksomhet. Låneformidling regnes i utgangspunktet som finansieringsvirksomhet, men er på visse vilkår unntatt fra konsesjonsplikt og de kapitalkrav med videre som følger med dette. Låneformidler må imidlertid registrere seg hos Finanstilsynet før virksomheten kan settes i gang.

Krav til låneformidlere:

En låneformidler er en uavhengig mellommann som har som oppgave å formidle kontakt mellom låntaker og långiver og medvirke til at de forhandler seg frem til en låneavtale. Låneformidleren skal ivareta begge parters interesser, og kan ikke selv låne ut midler eller påta seg risiko for tap på lånene. Det beror på en helhetsvurdering om en virksomhet skal anses som låneformidlingsvirksomhet.

I rundskrivet lister Finanstilsynet opp en rekke vilkår (ikke uttømmende) som må være oppfylt for at virksomheten skal anses som låneformidling og unntatt krav om konsesjon, herunder bla.:

  • Foretaket kan ikke direkte eller indirekte være part i låneavtalen,
  • Låneavtalen må inngås direkte mellom hver långiver og hver låntaker,
  • Foretaket kan ikke få fullmakt til å undertegne, inngå eller reforhandle låneavtalen,
  • Foretaket kan ikke være fullmektig, agent eller tillitsmann for långiver eller låntaker,
  • Foretaket kan ikke gi råd til partene om inngåelse av lån eller under lånets løpetid.

Krav til långivers utlånsvirksomhet

Rundskrivet presiserer også at det å yte lån for egen regning anses som konsesjonspliktig finansieringsvirksomhet (for långiver), såfremt det ikke gjelder finansiering som kun ytes i enkeltstående tilfeller, jf finansforetaksloven § 2-1 (2) og (3) bokstav b.  Unntaket «enkeltstående tilfeller» er ment som et snevert unntak, og forarbeidene nevner som eksempel leilighetsvis og tilfeldige utlån av overskuddslikviditet. Hvorvidt en utlånsvirksomhet er innenfor unntaket må avgjøres ved en skjønnsmessig helhetsvurdering. I denne vurderingen vil blant annet utlånsbeløpenes størrelse, antall lån, långivers økonomi, formålet med utlånene og varigheten av utlånsvirksomheten ha betydning.  

Finanstilsynet uttaler videre at de legger til grunn at foretak som driver låneformidlingsvirksomhet setter begrensninger på långivers utlånsvirksomhet gjennom plattformen, og samtidig har rutiner for oversikt over långivers utlånsvirksomhet utenfor plattformen (långivers totale utlånsvirksomhet).

Oppgjørsfunksjon

Låneformilder som påtar seg oppgjørsfunksjon ved utbetaling og tilbakebetaling av lån må ha konsesjon som betalingsforetak, jf finansforetaksloven § 2-3. Betalingsmidler mottatt i forbindelse med oppdrag om betalingstjenester regnes ikke som innskudd, som bare kan mottas av banker. Dersom betalingsforetaket oppbevarer midler for låntaker eller långiver utover det som er nødvendig for å utføre betalingstjenesten, anses dette som innskudd. I rundskrivet lister Finanstilsynet opp flere forhold som anses som oppbevaring av midler som betalingsforetaket ikke kan forestå; herunder blant annet at foretaket mottar innbetalinger fra långiver til sin klientkonto før låneavtale er inngått eller har penger stående på klientkonto utover den perioden det normalt tar å gjennomføre betalingsoppdraget.   

Oppsummering

Rundskriv 10/2017 har form av å være en presisering av kravene til låneformidlervirksomhet i forbindelse med folkefinansiering. Spørsmålet er om rundskrivet vil bli sett på som en innstramming som i praksis gjøre det vanskeligere å formidle og administrere lånebasert folkefinansiering uten konsesjon for finansieringsvirksomhet, med de kapitalkrav med videre som da vil gjelde. Det vil i så fall være uheldig for folkefinansieringen som finansieringskilde for oppstartbedrifter og andre foretak som ikke har tilgang på banklån, og vil igjen aktualisere behovet for egne regler for denne type finansiering. Rundskrivet viser at organisering av folkefinansiering gjennom låneformidlingsforetak innenfor gjeldende lovgivning er krevende og forutsetter skreddersøm.    


Kontakt oss

Copyright © SANDS - Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA | Tlf: 22 81 45 00 | lawyers@sands.no | Cookies

Våre blogger: Byggejus | Fiskejuss