En skattereform for omstilling og vekst - oppsummering av innstilling gitt 11. mai

Kontakt
Finanskomiteen har nettopp avgitt sin innstilling om en skattereform for omstilling og vekst, som var regjeringens melding om Scheel-utvalgets innstilling. (Innst. 273 S (2015-2016), Meld. St. 4 (2015 – 2016), NOU 2014:13).

Det ble et bredt politisk forlik, hvor det i enkelte spørsmål bare var Senterpartiet, SV eller Venstre som reserverte seg. Nedenfor følger hovedpunktene i innstillingen.
11. mai 2016

Aksjebeskatningen
Satsen i alminnelig inntekt for selskap og person reduseres til 23 pst. i løpet av perioden 2017 - 2018. Ytterligere reduksjoner vurderes i lys av utviklingen internasjonalt, og spesielt i våre naboland. Utbytteskatten holdes om lag på dagens nivå i tråd med regjeringens forslag når man ser utbytteskatt og selskapsskatt i sammenheng. Dette innebærer en mindre økning i utbytteskatten for personer, i det denne skal holdes på dagens nivå når selskapsskatten reduseres fra dagens 25 pst til 23 pst. Men samtidig skal skjermingsrenten økes til et nivå som bedre reflekterer risikofri avkastning. For 2015 var skjermingsrenten 0,6 pst, hvilket gir nær sagt ingen effekt. Regjeringen er bedt om å komme tilbake i statsbudsjettet for 2017 med forslag til hvordan en økt skjermingsrente bør fastsettes.

For private aksjesparere er det en god nyhet at Regjeringen i forbindelse med budsjettet for 2017 er bedt om å foreslå en ordning for langsiktig sparing i børsnoterte aksjer og aksjefond som innebærer at gevinster ikke beskattes løpende – KLAS (Kontoer for Langsiktig AksjeSparing). Personlige sparere skal ha muligheten til å bruke skatte-lovens fritaksmetode for aksjeinntekter uten å måtte opprette eget investeringsselskap. Dette er noe Aksjonærforeningen har jobbet for lenge, og nå fått endelig gjennomslag for.

Formueskatten
Formuesverdien på aksjer kan bli gjenstand for endringer i tiden fremover. Det innføres en verdsettingsrabatt på 20 pst. i formuesskatten innen 2018 for aksjer og driftsmidler. Tilsvarende reduksjon i verdsetting av tilordnet gjeld gjøres sjablongmessig. Hvordan gjeldsreduksjonen vil se ut gjenstår og se, men den vil uansett gjøre at reduksjonen ikke blir på fulle 20 pst. Men komiteen har sett at formueskatten kan har uheldige sider for aksjonærer i selskaper uten likviditet og utbyttekapasitet. Regjeringen er derfor bedt om i forbindelse med statsbudsjettet for 2017 å gi en vurdering av problemet med formuesskatt i forbindelse med disse uheldige sidene, uten at det skapes en omgåelsesmulighet for formuesskatten. Det er også påpekt som en uheldig side at aksjonærer (grundere) i selskaper etter en børsintroduksjon kan få en betydelig økning i verdsettelsen. Regjeringen er også her i forbindelse med statsbudsjettet for 2017 bedt om å vurdere muligheten for en ordning med tidsbegrenset rabatt i formuesskatten for gründere ved børsintroduksjon av det respektive selskap. Men for andre formuesgjenstander, som f.eks. bolig og fritidseiendommer, vil ikke verdsettelsen endres, men systemet for verdivurdering av fritidseiendom skal forbedres.

Et norsk offentlig eierskapsregister skal legge til rette for åpenhet om eierskap i norske selskap, og det tas sikte på å innrette det slik at det bli lettere å finne frem til selskapenes ultimate rettighetshavere i tråd med FATFs anbefalinger og EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv.

Finansskatt
Finansnæringen vil nok vente i spenning til det innføres en finansskatt fra 2017. Dette er en skatt på merverdien i finansiell tjenesteyting, og sees i lys av at sektoren er unntatt fra merverdiavgift. I utgangspunktet anbefales en ren merverdiavgift, basert på merverdiavgiftens nøytralitetsprinsipp. Men om dette blir for komplisert åpnes for en enklere variant. Om det blir full nøytralitet vil denne avgiften vil først og fremst ramme vanlige mennesker med ordinære huslån og forsikringer, da disse ikke har fradragsrett for inngående merverdiavgift. Det kan bli spennenende å se om dette blir det endelige resultatet.

Utenlandsbeskatningen
Rentebegrensningsregelen for selskaper bør utvides til også å omfatte eksterne renter for å treffe en større del av rentefradrag som skyldes overskuddsflytting. Komiteen er klar på at regelen i første rekke skal ramme flernasjonale forhold. Dette bør åpne for begrenset anvendelse i nasjonale konserner. Videre fremheves det at regelen bør utformes på en måte som i minst mulig grad rammer ordinære låneforhold, men skal omfatte renter til uavhengige långivere. Her er innstillingen uklar; hva blir eksterne renter til uavhengige långivere, når renter av ordinære låneforhold skal holdes utenfor. Flertallet viser til enighetspunkt 16 og vil understreke at ordinære låneforhold i størst mulig grad må skjermes. Det presiseres også at små bedrifter og oppstartbedrifter kan ha høy gjeldsgrad uten at dette er knyttet til overskuddsflytting. Det sentrale er følgelig å hindre overskuddsflytting gjennom rentefradraget, fortrinnsvis i flernasjonale forhold. Komiteens føringer åpner for kompliserte avgrensinger. Også overskuddsflytting i form av leie og royaltybetalinger vil bli vurdert, da regjeringen vil sende et forslag om dette på høring.

Ordningen med kildeskatt på aksjer vil ikke bli endret, men det vil komme en vurdering av NOKUS-reglene med tanke på å gjøre disse mer praktikable.

Det skal og gis en status for hvordan det norske lovverket er rustet for stadig mer komplekse finansielle instrumenter og selskapsstrukturer, med tanke på inntektsskifting i flernasjonale selskaper.

I disse Panama-tider blir det og fokusert på norske advokater. Advokater og andre tredjeparter skal idag, uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, etter krav fra ligningsmyndighetene gi opplysninger om pengeoverføringer, innskudd og gjeld, herunder hvem som er parter i overføringene, på deres konti tilhørende skattyter. Taushetsplikten skal her ytterligere begrenses . Det skal opprettes et ekspertutvalg som skal vurdere om det bør gjøres ytterligere begrensninger i skatterådgiveres, herunder advokaters, taushetsplikt på skatteområdet. I forlengelsen av dette skal det vurderes om skattyteres og deres rådgiveres plikt til å gi kontrollopplysninger bør utvides til å gjelde informasjon om selskapsstrukturer og formålet med finansielle transaksjoner. Det skal også vurderes om skatterådgiveres skatteplanleggingspakker skal pålegges opplysningsplikt. I forbindelse med de vurderinger som skal gjøres etter den pågående høringen om omgåelsesregelen, bør det foretas en vurdering om å utvide opplysningsplikten til også å omfatte hensikten med transaksjoner.

Her kommer nye formelle regler advokater og andre rådgivere må forholde seg til. Advokatforeningen vil nok være på ballen her.

Av andre formelle, og mer byråkratiske kontrolltiltak nevnes at regjeringen skal påse en rask og mest mulig fullstendig implementering av BEPS-anbefalingene i det norske regelverket.

Effekten av forskriften for land-for-land-rapportering (LLR) på å synliggjøre uønsket skattetilpasning samt å sikre at relevante opplysninger knyttet til LLR fra datterselskaper og støttefunksjoner fremkommer i regnskapet, skal gjennomgås slik Stortinget har bedt om. Det vurderes også hvordan det kan etableres et tilsyn med rapporteringspliktige etter LLR-regelverket.

Resultatet
Innstillingen vil danne grunnlag for noe som benevnes som en skattereform.  Benevnelsen er nok litt misvisende, noe komiteen selv påpeker når viktigheten av forutsigbarhet i skattepolitikken og i stabilitet i regler og satser fremheves. En prosentvis rabatt på aksjeverdier ble avskaffet ved forrige skattereform. En gjeninnføring kan derfor vanskelig sies å være del av en reform. Nøytralitet mellom ulike selskapsformer og investeringer er fortsatt viktig, og satsstrukturer er ikke endret.  Vi har nok derfor heller å gjøre med en tilpasning av vårt skattesystem til internasjonale forhold, og oppretting av enkelte uheldige sider, enn en skattereform!

Kontakt oss

Partnere

Ove-Marthin Granlund
Ove-Marthin Granlund
Partner
Oslo
T: +47 22 81 45 50
M: +47 480 16 550