Ansvarlige investeringer: Er det «butikk» i etikk?

Kontakt
Ansvarlige investeringer referer ofte til investorers håndtering av såkalte «ESG» - environmental, social og governance - faktorer. ESG-begrepet favner bredt, og det inkluderer områder som selskapsorganisering, klima- og miljøforhold, vann- og ressursbruk, HMS, menneske- og barnerettigheter, anti-korrupsjon og styre- og ledelseskompetanse. Alle nevnte eksempler representerer i større eller mindre grad områder som bør hensyntas i investeringsvirksomheten, avhengig av blant annet bransje, land og lokal lovgiving. Men hvilke krav og forventninger hviler på investorer? Og er det egentlig meravkastning å hente på å investere ansvarlig?
21. desember 2016

Forfattere: Spesialrådgiver Lene Eia bollestad og Partner | Advokat Nicolai Skridshol

I dag er det en omfattende utvikling innen ansvarlige investeringer. Myndigheter verden over stiller stadig strengere krav i form av skjerpet lovgiving, økende grad av håndhevelse og strengere straffer. Øvrige interessenter som ideelle organisasjoner, store aktører som er «standardsettere» i gitte bransjer og/eller markeder, samt samfunnet for øvrig, bidrar også til å sette agendaen og øke forventningskravene.

Utover formelle og «opplevde» krav som stilles av interessenter, løper man både en juridisk/strafferettslig, finansiell og omdømmemessig risiko ved eventuell mangel på ESG-fokus og/eller svikt i implementering og integrering av ESG-tiltak i investeringsvirksomheten.

«Minstekravet»
Uavhengig av hvilket syn man har på samfunnsansvar og eventuell meravkastning, legger regnskapsloven § 3-3c visse føringer og krav for rapportering for selskaper notert på Oslo Børs og Oslo Axess[1]. Rapporteringsbestemmelsen oppstiller et minstekrav til hvilke opplysninger som kreves rapportert bestående av tre dimensjoner: 1) Opplysninger om retningslinjer for samfunnsansvar, 2) Arbeidet med å omsette disse til handling, og 3) Vurdering av resultatene og forventninger til dette arbeidet fremover.

Rapporteringskravene i loven åpner opp for ulike tilnærminger til ansvarlig investeringsaktivitet. Hvordan det enkelte selskap bør tilnærme seg kravene, avhenger av faktorer som blant annet ambisjonsnivå, størrelse på virksomheten, hvilken risikoprofil man har (bransje, jurisdiksjon), størrelse på eierpost i det enkelte selskap og mulighet til innflytelse, samt investeringshorisont og syn på markedet. Oslo Børs lanserte i tillegg i september 2016 en veiledning om rapportering av samfunnsansvar[2].

Globale og nasjonale forventninger
Utover minimumskravet som følger av loven, har press og forventninger fra andre interessenter både globalt og nasjonalt bidratt til å heve forventningslisten.

Mange investorer har valgt å tilslutte seg Principles for Responsible Investment (PRI) som er initiert av FN. PRI har utarbeidet seks frivillige prinsipper som skal guide investorer til å inkorporere ESG-faktorer i investeringsaktiviteten. PRI publiserte også nylig en guide i oktober i år, som gir konkret «steg for steg»-veiledning. I Norge er det også etablert initiativer for å fremme kunnskap om fagområdet ansvarlige investeringer og bidra til en løpende utvikling innen ESG-området. Foreningen Norsk forum for ansvarlige og bærekraftige investeringer (Norsif) har utarbeidet en oversikt over relevante virkemidler man kan anvende for å håndtere ESG-faktorer, blant annet aktivt eierskap, systematisk identifisering av «verstinger» eller «best in class» (hhv. positiv eller negativ screening), integrering av ESG-faktorer i finansiell analyse og investeringer med «bærekrafttema» for å nevne noen.

Meravkastning eller ikke?
Hvorvidt det er penger å hente på å være etisk er et omdiskutert tema. Det forskes løpende på sammenhengen mellom ansvarlighet, etikk, ESG-faktorer og avkastning, uten at forskningen foreløpig har klart å gi klare, entydige svar. Likevel er det stadig flere undersøkelser og forskning som underbygger blant annet at ansvarlige fond oppnår like gode eller bedre finansielle resultater som tradisjonelle fond.[3] Særlig governance-faktorer, blant annet selskapsorganisering, anti-korrupsjon og styre- og ledelseskompetanse, kan man tenke seg at har høyest grad direkte effekt på avkastning ettersom det blant annet handler om effektiv, god styring og kontroll på businessen.

Men ansvarlig investeringsaktivitet kan også ha andre effekter på avkastning. Parallelt med at ansvarlige investorer i økende grad har brukt ekskludering av «uetiske aksjer» fra investeringsuniverset som virkemiddel, har gjort disse aksjene mer lønnsomme viser studier[4]. Dette kan forklares ved at når ansvarlige investorer ekskluderer visse aksjer fra sine porteføljer, gir det høy avkastning for dem som ennå er villig til å være eier. Såkalt «sin investing» betyr å investere i uetiske bransjer og aksjer, for eksempel tobakk, våpen, sexindustri og gambling; bransjer og selskaper som er ansett «forbudt» eller syndig fra et etisk ståsted.

Å være en «syndig» investor er likevel ikke problemfritt. Å satse på uetiske aksjer samtidig som man er på riktig side av loven er en hårfin linje, og krever ressurser. Det er også både en juridisk og omdømmemessig risiko man må være villig til å ta. Investorer har også både et image og omdømme å ta vare på, og økt forventningspress fra eksterne interessenter og myndigheter bidrar til å gjøre det desto mer utfordrende. Ønsker man å bli assosiert med uetisk aktivitet?

Men diskusjonen om etikk og eventuell meravkastning er ikke svart/hvit. Et tredje perspektiv, som ikke utelukker hverken for- eller mot-argumenter, kan være at merkostnaden og/eller eventuell tapt avkastning ved å investere etisk fungerer som en slags «forsikringspremie» mot å havne i finansiell, omdømmemessig, sivil- og/eller strafferettslig krise. I så måte kan man argumentere for at en etisk og ansvarlig tilnærming til investeringer vil svare seg i det lange løp.

Et strategisk valg
Pensjonsfond, forsikringsselskaper og andre kapitalforvaltere verden over har valgt å være ansvarlige på ulike måter og i ulik grad. Uavhengig av hvor mye arbeid som foreløpig er lagt ned i den ansvarlige investeringsvirksomhet, er det liten tvil om at press og forventninger fra omverden vil fortsette å tilspisse seg. Som investor av en viss størrelse bør man derfor ta stilling til hvilken type investor man ønsker å være og hvor stor etisk risiko man er villig til å ta. Kanskje er den etiske «forsikringspremien» uansett verdt å betale – uavhengig av potensiell meravkastning?

Lykke til med både butikken og etikken!

[1] En forutsetning for at plikten til samfunnsrapportering skal inntre, er at selskapet er regnskapspliktig etter regnskapsloven § 1-2, jf. § 3-1. Plikten til å avgi redegjørelse om samfunnsansvar er imidlertid avgrenset til å gjelde store foretak.

[2] https://www.oslobors.no/Oslo-Boers/Regelverk/Boerssirkulaerer/1-2016-Oslo-Boers-veiledning-om-rapportering-av-samfunnsansvar

[3] https://www.db.com/cr/en/docs/Sustainable_Investing_2012---Establishing-long-term-value-and-performance.pdf

[4] https://publications.credit-suisse.com/tasks/render/file/?fileID=82FB3C1A-9CB1-FBA5-A70A6CA2FC94A025

Kontakt oss

Partnere

Nicolai Skridshol
Nicolai Skridshol
Partner
Oslo
T: +47 22 81 45 36
M: +47 900 96 861