Finansskatten – treffer den for bredt?

16. februar 2017
Kronikk i Finansavisen lørdag 11. februar 2017.

Av Partner|Advokat Ove-Marthin Granlund, Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA.

Stortinget vedtok en ny Finansskatt i desember. Den omfatter bl.a. holdingselskaper og investeringsselskaper o.l. lukket for allmennheten. Har slike selskaper noe med Stortingets forutsetning om «finansiell tjenesteyting å gjøre»?

Merverdiavgift og finansiell sektor
Finansiell tjenesteyting har alltid vært fritatt fra merverdiavgift. Verdiskapingen innenfor finansiell tjenesteyting er ikke blitt avgiftsbelagt som annen næringsvirksomhet. Scheel-utvalget behandlet problemstillingen, og Regjeringen kom tilbake med et forslag som mest mulig ivaretok merverdiavgiftens nøytralitetsegenskaper, om enn en enklere variant. Stortinget ga sin tilslutning til at «en skatt på finansiell tjenesteyting» måtte komme på plass. Under Budsjettet for 2017 kom finansskatten.

Finansskattens grunnlag og satser
Finansskatten består av to elementer. Av lønnsutgifter knyttet til finansiell tjenesteyting beregnes en «avgift» på 5%. Beregningsgrunnlaget er det samme som for arbeidsgiveravgiften. Beregningen og innbetalingen skjer også samtidig, slik at første innberetning har allerede skjedd denne uken. Avgiften er i likhet med arbeidsgiveravgiften fradragsberettiget, slik at den effektive skattebelastningen blir noe lavere. Dersom mer enn 70% av foretakets aktiviteter er innenfor avgiftsområde (f.eks. merverdiavgiftspliktig forvaltning og administrasjon av andre selskaper) skal det ikke beregnes finansskatt av lønn. Det skal heller ikke beregnes finansskatt av lønn når mindre enn 30% av virksomheten er finansiell tjenesteyting utenfor avgiftsområdet.

Det andre elementet er høyere skattesats på alminnelig inntekt for foretak som skal betale finansskatt på lønn. For 2017 er den alminnelige skattesatsen for selskaper 24%, mens finanssektoren, dvs foretak som betaler finansskatt på lønn, blir å betale 25%.

Virksomheter som omfattes av finansskatten
Finansskatten skal beskatte verdiskapingen i kjerneområdene innenfor bank, forsikring og verdipapirhandel – finansiell tjenesteyting - som ikke er innenfor merverdiavgiftsområdet. Anvendelsesområdet for aktiviteter som skulle betale finansskatt burde ideelt sett «speile» avgiftsreglene, slik at aktiviteter som kommer inn under merverdiavgiftsfritaket skulle belastes med finansskatt. Dette var Stortingets utgangspunkt, og Regjeringen la seg tett opp til dette ved at «skatten bør omfatte mest mulig av merverdiavgiftsunntatte, finansielle tjenester».

Det er de aktiviteter foretakene driver som er styrende for finansskatten. Aktivitetene har fått kallenavnet «K-aktiviteter», da det er aktiviteter omfattet av næringshovedområde K «Finansierings- og forsikringsvirksomhet» i SSBs standard for næringsgruppering – laget for statistikkformål, og ikke skatt. Dette er en «EU-standard». K-aktiviteter inkluderer iht veiledningen «finansiell formidling, forsikring, gjenforsikring og pensjonskasser samt hjelpetjenester i forbindelse med slike enheter.» Innenfor denne beskrivelsen kjenner vi igjen kjerneområdene innenfor bank, forsikring og verdipapirhandel.

Men iht veiledningen inkluderer K-aktiviteter også «eie av aktiva som f.eks. virksomheten til holdingselskaper, ….», og «Investeringsselskaper o.l. lukket for allmennheten» utgjør en egen klasse. Aktiviteten til holdingselskaper og investeringsselskaper kan ligge langt utenfor finansiell tjenesteyting og kjerneområdene innenfor bank, forsikring og verdipapirhandel. Har finansskatten fått et bredere anvendelsesområde enn forutsatt av Stortinget?

Usikkerheten
Noen begrensninger må det åpenbart være i dette. Først og fremst skal jo selskapet ha ansatte. Ingen lønn – ingen finansskatt! Det er sikkert allikevel mange som beskriver sine selskaper som holdingselskap eller investeringsselskap, og samtidig hever lønn fra disse. Det er mange aksjeselskaper hvor eneaksjonæren, eller familien, har plassert deler av sin formue i selskapet og forvalter denne, og samtidig tar en lønn for å sikre seg sosiale rettigheter. Et klassisk privat investeringsselskap. Det er oppstått usikkerhet mht om slike virksomheter skal betale finansskatt.

Det må gjøres helt klart at slike private virksomheter ikke skal betale finansskatt. Dette ligger milevis fra kjerneområdene innenfor bank, forsikring og verdipapirhandel, og finansiell tjenesteyting, som var lovgivers rammer for finansskatten. Et privat investeringsselskap er nærmest identisk med den nye ordningen for Aksjesparekonto som trer i kraft i år, hvor personlige investorer kan handle aksjer og ikke beskatte gevinsten før midlene tas ut av kontoen. Og Aksjesparekonto er ikke noen K-aktivitet.

Virksomheter som driver både økonomisk (K-aktivitet) og ikke-økonomisk aktivitet kan regnskapsmessig dele lønnen ved beregning av finansskatt. Dette kan være offentlige virksomheter som kanskje Husbanken, som utfører både kommersielle aktiviteter og offentlig myndighetsutøvelse. Den kommersielle siden er beskrevet som «å tilby varer og tjenester i et marked». Tilsvarende må naturligvis også gjelde for alle andre som ilegges finansskatt; tjenesten må tilbys i et marked.

En klargjøring fra Skatteetaten eller Finansdepartementet ønskes velkommen når det gjelder disse spørsmål.

*****

 


Kontakt oss

Copyright © SANDS - Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA | Tlf: 22 81 45 00 | lawyers@sands.no | Cookies

Våre blogger: Byggejus | Fiskejuss