Finanstilsynets forslag til høringsnotat om gjennomføring av PRIIPs-forordningen i norsk rett

Kontakt
Finanstilsynet foreslo i brev til Finansdepartementet av 31. oktober 2016 at PRIIPs-forordningen gjennomføres i en ny lov om nøkkelinformasjon om sammensatte og forsikringsbaserte investeringsprodukter. Finanstilsynet sendte samtidig forslag til høringsnotat til Finansdepartementet.
3. november 2016

Forfattere: Partner | Advokat Klaus Henrik Wiese-Hansen og advokatfullmektig Heidi Magnussen

Arbeidet med PRIIPs-forordningen ble påbegynt i EU i 2007, først under fanen «retail investment products», dernest som «packaged retail investment products (PRIPs) i 2009, og fra 2014 som «packaged retail and insurance-based investment products» (PRIIPs). PRIIPs-forordningen har en side mot finanskrisen i 2008-2009 og erfaringene man da dannet seg, og er en del av EU-kommisjonens pågående arbeid for å regulere finansmarkedene. PRIIPs-forordningen er samtidig den første reguleringen innen EU som omhandler prekontraktuell informasjon til forbrukere som investorer.

Innen EU trer forordningen i kraft den 31. desember 2016, med direkte virkning. For at PRIIPs-forordningen skal få virkning innenfor EØS må den derimot implementeres. Dette er bakgrunnen for at Finanstilsynet har oversendt forslag til ny lov og endringsforskrift til Finansdepartementet, samt forslag til høringsnotat. Loven som foreslås er i høringsnotatet omtalt som PRIIPs-loven (lov om nøkkelinformasjon om sammensatte og forsikringsbaserte investeringsprodukter). Finansdepartementet vil nå ta stilling til Finanstilsynets forslag og deretter sende det på høring, eventuelt med noe endret innhold. Vi antar at PRIIPs-loven tidligst vil tre i kraft 1. juli 2017.

Om PRIIPs-forordningen

«PRIIPs» står som nevnt for Packaged Retail and Insurance-based Investment Products og omfatter sammensatte investeringsprodukter, uavhengig av hvilken distribusjonskanal de produseres eller selges gjennom.

Forordningen regulerer krav til produsenter av sammensatte investeringsprodukter til forbrukere, der det stilles krav til utarbeidelse av nøkkelinformasjon i et standardisert dokument (key information document, «KID»). PRIIPs-forordningen oppstiller således ikke spesifikke rådgivningskrav overfor forbrukere, og innfører heller ikke et marketing passport e.l. for sammensatte og forsikringsbaserte investeringsprodukter. PRIIPs-forordningen oppstiller derimot spesifikke prekontraktuelle dokumentasjonskrav ved salg og distribusjon av sammensatte og forsikringsbaserte investeringsprodukter til ikke-profesjonelle investorer, og kan sammenliknes med det som følger av UCITS IV (KIID, ved distribusjon av verdipapirfond) og det særnorske kravet i AIF-loven § 7-2 (KID, for alternative investeringsfond som skal markedsføres til ikke-profesjonelle investorer), selv om innholdskravene iht. de nevnte bestemmelsene ikke er harmoniserte med hverandre.  

PRIIPs-forordningen omfatter standardiserte og ensartede krav til format, innhold og presentasjon i nøkkelinformasjonsdokumentet (KID). Dette innebærer igjen at det skal gis informasjon om hvorvidt det er mulig å tape investert kapital, produktets risikoprofil, avkastning og samtlige kostnader. Opplysningskravene gjelder også for selgere og rådgivere av de sammensatte investeringsprodukter.

Formålet med forordningens krav til KID er å øke transparens i investeringer for ikke-profesjonelle investorer. Videre er målet å oppnå et likt regelverk for sammensatte investeringsprodukter i EU, og samtidig forbedre det indre markedet. Tidligere har det vært ulike produktkrav avhengig av om produktet som tilbys er et bankprodukt, forsikringsprodukt eller et finansielt instrument tilbudt gjennom verdipapirforetak. Gjennom PRIIPs-forordningen stilles det nå like informasjonskrav til sammensatte og forsikringsbaserte investeringsprodukter. På denne måten legges det til rette for at forbrukernes tillit til finansmarkedene kan øke, samtidig som forbrukernes muligheter til å forstå sammensatte investeringsprodukter økes. Teoretisk skal dette også føre til at ikke-profesjonelle investorer lettere kan fatte overveide investeringsbeslutninger.

Innholdet i høringsnotatet

PRIIPs-forordningen tar sikte på å harmonisere informasjonskravene ved salg av sammensatte og forsikringsbaserte investeringsprodukter på tvers av bank-, forsikrings- og verdipapirsektoren. Derfor foreslår Finanstilsynet å samle kravene i en generell lov. Denne skal gjelde uavhengig av bransje, altså for produsenter, rådgivere og selgere av slike investeringsprodukter.

Generelt er ikke forordningen til hinder for at medlemsstatene regulerer krav om nøkkelinformasjon også for produkter som faller utenfor forordningens virkeområde, som for eksempel pensjonsprodukter. Ulike typer pensjonsprodukter har imidlertid liknende trekk som sammensatte og forsikringsbaserte investeringsprodukter, eksempelvis individuelle pensjonsordninger med investeringsvalg (IPA og IPS med investeringsvalg), og pensjonskapitalbevis, pensjonsbevis og fripolise med investeringsvalg (jf. hhv. innskuddspensjonsloven, tjenestepensjonsloven og foretakspensjonsloven), og Finanstilsynet har derfor vurdert om også slike produkter bør omfattes av nøkkelinformasjonskravet. Finanstilsynet foreslår at Finansdepartementet gis myndighet til å fastsette i forskrift at hele eller deler av PRIIPs-loven også skal gjelde for andre produkter enn de som direkte omfattes av loven og forordningen. Forslaget til et slikt utvidet anvendelsesområde er noe det særskilt ønskes tilbakemelding på fra høringsinstansene.

PRIIPs-forordningen åpner videre for nasjonalt valg med hensyn til om nøkkelinformasjon skal oversendes tilsynsmyndigheten før det aktuelle produktet markedsføres. Dette gjelder også med hensyn til innføring av administrative sanksjoner, f.eks. bruk av overtredelsesgebyr. Det foreslås også en mulighet for medlemslandene til å beslutte ikke å innføre administrative sanksjoner dersom overtredelse omfattes av strafferettslige reaksjoner i nasjonal lovgivning.

Videre foreslås det at det stilles krav til tilsynsmyndigheten om beskyttelse av identiteten til varslere om mulige brudd på regelverket, samt bestemmelser om krav til taushetsplikt om sanksjonsvedtak der dette kan være av betydning for finansmarkedets stabilitet. Finanstilsynet foreslår at det stilles spørsmål til høringsinstansene om slike bestemmelser bør fremgå av den sektorvise reguleringen, eller om bestemmelser som får betydning på tvers av sektorer heller bør reguleres i finanstilsynsloven.