Forslag til nye regler for beskatning av verdipapirfond

Kontakt
Finansdepartementet sendte 14. april 2015 ut forslag til endret skattemessig behandling av verdipapirfond, med høringsfrist 14. juli 2015. Formålet var primært å endre den gjeldende beskatningen av kombinasjonsfond, der det både forekommer tilfeller av dobbeltbeskatning og det som anses som uønskede skattemessige tilpasninger. I forbindelse med statsbudsjettet for 2016 har Finansdepartementet foreslått endrede regler for beskatning av verdipapirfond. Reglene som foreslås følger i stor grad høringsforslaget fra april d.å., men med enkelte endringer i tråd med innspill som har kommet i høringsrunden.

Endringene foreslås gjort gjeldende fra 1. januar 2016, med overgangsregler som beskrevet under. Vi oppsummerer i det følgende hovedinnholdet i de foreslåtte reglene.
6. november 2015

Forfattere og kontaktpersoner: Ernst Ravnaas (Managing Partner) og Klaus Henrik Wiese-Hansen (Partner)
Medforfatter: Janne Sylta Hagen (Fast advokat)


Kort om de gjeldende skattereglene for verdipapirfond


Dagens skatteregler for verdipapirfond (som definert i vpfl. § 1-2 første ledd nr. 1) skiller mellom aksjefond og obligasjonsfond, slik at verdipapirfond som eier minst én aksje, anses som aksjefond. Andre verdipapirfond anses som obligasjonsfond, og prinsippene for beskatning er tilpasset rentepapirer. Regelsettene fungerer tilfredsstillende for verdipapirfond som kun investerer i aksjer (aksjefond), og for verdipapirfond som kun investerer i rentepapirer (obligasjonsfond og pengemarkedsfond). Kombinasjonsfond, dvs. verdipapirfond som investerer i både aksjer og rentepapirer, utgjør imidlertid en stadig økende andel av det norske verdipapirfondsmarkedet, og for disse verdipapirfondene fungerer dagens skatteregler ikke like godt.

Kombinasjonsfond behandles skattemessig som aksjefond, hvilket innebærer at fritaksmetoden og aksjonærmodellen gis anvendelse. I kombinasjonsfond kan derfor renter bli underlagt økonomisk dobbeltbeskatning, sammenlignet med direkteeide rentepapirer, når det er personlige andelseiere i verdipapirfondet. Renter skattlegges i verdipapirfondet, og avkastning på rentepapirene som overstiger skjermingsrenten blir i tillegg skattlagt hos andelseiere som er privatpersoner. Til sammenligning blir avkastning på direkteeide rentepapirer kun skattlagt hos andelseieren.

Som følge av at kombinasjonsfond behandles skattemessig som aksjefond, benyttes kombinasjonsfond også til skattemessige tilpasninger. Flere kombinasjonsfond innenfor EØS er fritatt for skatteplikt etter hjemlandets regler. Så lenge disse verdipapirfondene investerer i en eller flere aksjer, behandles fondet etter norsk rett som et aksjefond, og omfattes av fritaksmetoden. Norske selskaper kan dermed oppnå skattefri renteavkastning ved å investere i utenlandske kombinasjonsfond etablert i EØS, og norske privatpersoner vil få fullt skjermingsfradrag ved investering i slike verdipapirfond. Renteavkastningen blir i stor grad skattefri, noe som medfører at slike utenlandske verdipapirfond får et konkurransefortrinn sammenlignet med norske verdipapirfond.

 

Finansdepartementets endringsforslag

Inntekt fra aksjer og rentepapirer

Finansdepartementet foreslår å oppheve det skattemessige skillet mellom aksjefond og obligasjonsfond fra 1. januar 2016, slik at alle typer verdipapirfond fra da av skattlegges etter samme regler i skatteloven ny § 10-20. Dette innebærer at alle verdipapirfond vil bli subjekt etter fritaksmetoden, som følge av at betegnelsen "aksjefond" vil bortfalle for skattemessige formål.

Selv om skattemessig behandling av alle verdipapirfond foreslås samlet i en og samme bestemmelse, skal det fortsatt trekkes et skille mellom de delene av verdipapirfondets inntekt som skal behandles som aksjeutbytte, og de delene som skal behandles som renteavkastning.

Av forenklingshensyn foreslår Finansdepartementet at differensieringen gjøres sjablonmessig, og at utdeling fra verdipapirfond med en aksjeandel ved inntektsårets begynnelse på:

•mer enn 80 % skattlegges som aksjeutbytte,

•mindre enn 20 % skattlegges som renteinntekt,

•mellom 20 % og 80 % splittes i en del som skattlegges som aksjeutbytte og en del som skattlegges som renteinntekt.

Dette er endringer i forhold til det som ble foreslått i høringsutkastet, der sjablongrensene ble foreslått å være 90 % og 10 %.

Fordelingen på bakgrunn av verdien av aksjer og andre verdipapirer ved inntektsårets begynnelse, skal ligge til grunn for både skattlegging av utdelinger fra verdipapirfondet hos andelseierne og for verdipapirfondets fradragsrett ved utdeling til andelseierne. Når man legger dette tidspunktet til grunn for fordelingen, vil faktisk avkastning gjennom året på hhv. aksjer og andre verdipapirer kunne avvike fra fordelingsnøkkelen som ligger til grunn for beskatningen.

I høringsutkastet ble det foreslått å se bort fra andeler i underliggende verdipapirfond ved beregningen av forholdet mellom aksjer og andeler, dersom slike andeler utgjorde 25 % eller mindre av verdiene i eierfondet ved inntektsårets begynnelse. Finansdepartementet foreslår å endre dette, slik at alle andeler i underliggende verdipapirfond skal inngå i beregningen av forholdet mellom aksjer og andeler. Den forenklede grensedragningen på mer enn 25 % foreslås kun for de tilfelle det verdipapirfondet selv ikke innrapporterer opplysninger til skatteetaten.

I høringsutkastet ble det også foreslått at kontanter og derivater i verdipapirfondet skulle likestilles med andre typer verdipapirer enn aksjer. Dette foreslås endret for så vidt gjelder kontanter, som vil bli holdt utenfor ved fordelingen mellom aksjer og andre verdipapirer. Finansdepartementet opprettholder det opprinnelige forslaget om å likestille derivater med andre verdipapirer enn aksjer, primært av hensyn til forenkling til den foreslåtte beskatningsløsningen.

 

Skattlegging av selve verdipapirfondet

Verdipapirfond skal fortsatt være egne skattesubjekter iht. skatteloven § 2-2 første ledd bokstav e, og skal inntektsbeskattes etter samme regler som for selskaper. Endringsforslaget innebærer som nevnt at alle verdipapirfond blir subjekt etter fritaksmetoden, hvilket innebærer at skatteloven § 10-1 tredje ledd oppheves, og at skatteloven § 2-38 første ledd bokstav b endres.

Reglene om fradragsrett for utdeling skal gis anvendelse på alle verdipapirfond, men fradragsretten begrenses til den delen av utdelingen som svarer til andelen som skattlegges som rente hos andelseierne, jf. skatteloven ny § 10-20. Dette innebærer et avvik fra prinsippet om likebehandling av verdipapirer som eies direkte og gjennom verdipapirfond. For norske aksjonærer som eier aksjer i selskaper hjemmehørende i lavskatteland, vil aksjonærmodellen få anvendelse og gi aksjonæren fradrag for skjerming ved utbetaling av utbytte. Dette innebærer at kun den delen av utbyttet som overstiger skjermingsfradraget blir skattlagt. Når tilsvarende aksjer eies gjennom verdipapirfond i Norge vil beskatningen bli strengere, som følge av at utbyttet i sin helhet først kommer til beskatning i verdipapirfondet, og deretter blir skattlagt på personlig deltakers hånd i henhold til aksjonærmodellen. At utbyttet vil bli fullt skattlagt i verdipapirfondet er et resultat av at fritaksmetoden ikke vil få anvendelse når verdipapirfondet mottar utbyttet, uten at dette motsvares av senere fradrag ved utdeling fra verdipapirfondet. Denne forskjellen er tilsiktet fra Finansdepartementets side.


Beskatning av andelseierne

Utdelinger fra verdipapirfond skal fortsatt skattlegges hos andelseierne iht. skattelovens regler om utbytte. Etter gjeldende regler er det viktige forskjeller i beskatningen av utdelinger fra aksjefond og obligasjonsfond. Som følge av at sondringen mellom aksjefond og obligasjonsfond opphører i skatterettslig henseende, vil beskatningen av utdelinger tilpasses sammensetningen av aksjer og andre typer verdipapirer i verdipapirfondet. Aksjonærmodellen skal gjelde for utdelinger fra verdipapirfondet som skattlegges som aksjeutbytte, slik at personlig andelseier gis skjermingsfradrag og derfor kun skattlegges for utdeling som overstiger skjermingsfradraget.

Skjermingsgrunnlaget utgjør den delen av fondsandelens inngangsverdi som tilsvarer aksjeandelen i ervervsåret. Fradrag for skjerming gis kun i den delen av utdelingen som regnes som aksjeutbytte, ikke den delen som skattlegges som renteinntekt. Tilsvarende skal fritaksmetoden gjelde for den delen av utdelingen som regnes som aksjeutbytte, men ikke for den delen som skattlegges som renteinntekt.


Gevinst eller tap ved realisasjon av andel

Gevinst og tap ved innløsning av andel i verdipapirfond skal fortsatt skattlegges etter reglene om gevinstbeskatning av aksjer mv. i skatteloven §§ 10-30 til 10-37.

Som følge av at det skattemessige skillet mellom aksjefond og obligasjonsfond bortfaller, må også tilknyttede regler utformes slik at fritaksmetoden og aksjonærmodellen kun får anvendelse for den delen av en realisasjonsgevinst som anses for å ha tilknytning til aksjer i verdipapirfondet.  Finansdepartementet foreslår derfor å begrense fritaksmetodens anvendelse på realisasjonsgevinster og – tap på andeler i verdipapirfond til den delen av gevinsten/tapet som gjenspeiler andelen av aksjer i verdipapirfondet. Ved beregning av aksjeandelen i verdipapirfondet legges gjennomsnittet av andelen i ervervs- og salgsåret til grunn. Hvis for eksempel aksjeandelen per 1.1 i ervervsåret er 95 % og per 1.1 i salgsåret 66 %, vil den beregnede andelen som ligger til grunn for beskatningen bli 83 % (i ervervsåret legges det til grunn en aksjeandel på 100 %, som følge av at aksjeandelen overstiger 80 %, jf. sjablonregelen). Dette betyr at andelseiere som omfattes av fritaksmetoden vil få skattefritak for 83 % av gevinsten. Ved beregningen må det også tas hensyn til om verdipapirfondet har andeler i underliggende verdipapirfond.

Ved realisasjon av andel i verdipapirfond gjelder aksjonærmodellen, som gir personlige andelshavere fradrag for ubenyttet skjerming ved beregning av gevinst eller tap. Finansdepartementet foreslår av forenklingshensyn at ubenyttet skjerming kan utnyttes i hele gevinsten.


Innberetning fra verdipapirfondet og andelseiers dokumentasjonsplikt

For å kunne praktisere de foreslåtte reglene, forutsettes det at fordelingen mellom aksjer og andre verdipapirer i verdipapirfondet er kjent ved årsskiftet. Norske verdipapirfond vil i forskriftsbestemmelse bli pålagt å innrapportere de nødvendige forholdstall til Skatteetaten. Utenlandske verdipapirfond vil få anledning til tilsvarende rapportering.

Det legges opp til at andelseieren selv må dokumentere de nødvendige forholdstall dersom verdipapirfondet ikke har innrapportert dette. I mangel av tilfredsstillende dokumentasjon vil hele eller deler av utdelingen fra verdipapirfondet skattlegges som rente. Dersom dokumentasjonen kun mangler for andel i underliggende verdipapirfond, vil andeler i underliggende fond anses som andre verdipapirer enn aksjer. Finansdepartementet vil i samråd med Skattedirektoratet gi retningslinjer for hva som kvalifiserer som "tilfredsstillende dokumentasjon".


Ikrafttredelse og overgangsregler

Endringene foreslås gjort gjeldende fra 1. januar 2016. Det foreslås at alle fond som p.t. anses som aksjefond, skal anses å ha 100 % aksjer på ikrafttredelsestidspunktet, med virkning for andeler som ble ervervet før 7. oktober 2015. For andeler ervervet senere enn den nevnte datoen, foreslås at aksjeandelen pr. 1. januar 2016 legges til grunn. Ubenyttet skjermingsfradrag fra tidligere år vil bli fremført på vanlig måte, uavhengig av regelendringene.

 

Forfattere og kontaktpersoner:

Ernst Ravnaas (Managing Partner)

era@steenstrup.no

 

Klaus Henrik Wiese-Hansen (Partner)

kwh@steenstrup.no

 

Medforfatter

Janne Sylta Hagen (Fast advokat)

jsh@steenstrup.no

Team

Partnere

Ernst Ravnaas
Ernst Ravnaas
Managing Partner
Oslo
T: +47 22 81 45 30
M: +47 915 80 918