Forslag til nye regler om kredittmarkedsføring

Kontakt
Omfanget av forbrukslån bekymrer myndighetene. Justisdepartementet har derfor foreslått forskrift med nye regler om kredittmarkedsføring. Forslaget ble gitt høringsfrist til 23. mars 2017. Dette er svært kort frist i forhold til normalfristen på 3 måneder. Det ble ikke gitt noen begrunnelse for den korte høringsfristen. Det er innkommet over 40 høringssvar!
4. april 2017

Forfatter: Partner | Advokat Odd Moe

Forslaget til nye regler går ut på å forby; (i) tilleggsfordeler koblet til kredittavtaler så som f.eks. gaver, fordeler i kundelojalitetsprogram og særskilte fordeler knyttet til å skaffe kredittyter nye kunder eller økt utlån, (ii) markedsføring som oppfordrer til uansvarlig låneopptak hvor det blant annet ikke skal kunne fokuseres på hvor raskt kreditten kan gis og hvor lett tilgjengelig den er, og (iii) direkte markedsføring av kreditt i form av adressert reklame, telefonsalg, dørsalg og standssalg, uten mottakeres forutgående uttrykkelige samtykke til slik markedsføring.

Forslaget er begrunnet i myndighetenes uro for omfanget av kostbar forbrukerkreditt, som økte med 15 % i 2016 og 10 % året før. Finanstilsynet skriver i sitt høringssvar at mye tilsier at den sterkeste driveren bak veksten er økt tilbud, aggressiv og svært omfattende markedsføring, og at denne kreditten fremstår som en enkel løsning for mange forbrukere. Tilsynet mener derfor innstrammingen i markedsføringsregelverket, sammen med øvrige tiltak som fremmes (gjeldsregister), vil kunne gi viktig bidrag i arbeidet med å dempe veksten i husholdningens forbruksgjeld.

Det er den danske professoren Tanja Jørgensen som har utarbeidet forslaget til de nye reglene i utredningen «Regler om kredittmarkedsføring», som er inntatt som vedlegg til departementets høringsbrev. Professor Jørgensen har også foreslått regler om minste kontantinnsats for visse kredittavtaler og regler om tilsyn. Disse forslagene er imidlertid ikke med i denne omgang, men myndighetene sier de vil komme tilbake til disse ved gjennomføringen av boliglånsdirektivet i norsk rett.

Etter flere av høringssvarene å dømme er forslaget til nye regler ikke tilstrekkelig utredet i forhold til EØS-reglene. Det anføres i disse svarene at reglene ikke lovlig kan gjennomføres i norsk rett fordi de utgjør en restriksjon på tjenestefriheten etter EØS-avtalen artikkel 36 (hindrer fri bevegelighet av tjenester over landegrensene), og at de ikke er egnet eller nødvendige for å oppfylle formålet om å beskytte forbrukerne mot å pådra seg ubetenkelig gjeldsbelastning (oppfyller ikke proporsjonalitets- hensynet). Det er grunn til å anta at innvendingene knyttet til EØS-retten vil bli grundig vurdert av myndighetene i den videre behandlingen av forslagene. Dette fordi motstrid mot EØS-rett vil kunne føre til at reglene blir uvirksomme og må endres.

Høringsuttalelsene forteller også at aktørene i dette markedet frykter forslaget til nye regler. Dette er forståelig da forslaget langt på vei innebærer et reklameforbud. Reglene vil også ramme ulikt avhengig av hva slags virksomhet den enkelte aktør utøver. Paradoksalt vil låneformidlere og agenter, som innhenter tilbud fra flere kredittytere (banker og finansieringsforetak) og derved bidrar til økt konkurranse og hjelper forbrukerne å sammenligne priser, rammes hardere enn kredittyterne selv. Videre vil forbudet mot kobling av kreditt og visse tilleggsfordeler særlig ramme foretak som tilbyr fordelsprogram i tilknytning til kredittkort.

Finans Norge (hovedorganisasjonen for finansnæringen) ønsker ikke at de nye reglene skal gå lenger enn bransjenormen for markedsføring, som 135 banker og finansieringsselskaper har forpliktet seg til å følge. Denne normen er utarbeidet med siktemål å forhindre at markedsføring av forbrukslån og kredittkort blir for aggressiv og påtrengende, og at forbrukere anbefales eller motiveres til å inngå avtaler om kreditt som ikke passer for forbrukerens økonomiske situasjon. Finans Norge mener at normen oppfyller det formål som myndighetene tilsikter med forslaget om nye regler, og at strengere regler vil være et uforholdsmessig tiltak sett hen til problemets omfang.

Høringssvaret fra Finans Norge inneholder også forslag til alternative tiltak som, sammen med bransjenormen, gjeldsregister og regler om fakturering av kredittkortgjeld, bes hensyntatt i vurderingen av hvor streng en forskrift om markedsføring av kreditt bør være. Interessant her er forslaget om at det for forbrukslån, i likhet med for boliglån, bør fastsettes krav til betjeningsevne, avdragsbetaling og maksimal gjeldsgrad, samt forslaget om innføring av økonomi som fag på alle nivåer i skolen for å øke forståelsen for kostnadene ved låneopptak og tilpasning til egen økonomi.

I tillegg til myndighetens forslag til nye og strenge regler for kredittmarkedsføring rasler forbrukermyndighetene med krav om innføring av maksimalrenter på forbrukerkreditt, noe som skal være innført i flere land. Professor ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo, Steinar Holden, har også uttrykt at det kan være på tide med regler om maksimalrenter på forbrukerkreditt. Sett i lys av rentenivået på enkelte av disse kredittene er det ikke overraskende at slike spørsmål blir stilt.

Kontakt oss

Partnere

Harald Ellefsen
Harald Ellefsen
Partner
Trondheim
T: +47 73 99 27 02
M: +47 480 16 502
Henrik Grung
Henrik Grung
Partner
Ålesund
T: +47 70 10 75 74
M: +47 924 99 840
Terje Gulbrandsen
Terje Gulbrandsen
Partner
Oslo
T: +47 22 81 45 88
M: +47 480 16 588
Stein Hegdal
Stein Hegdal
Partner (H)
Oslo
T: +47 22 81 45 95
M: +47 900 96 980
Odd Moe
Odd Moe
Partner
Oslo
T: +47 22 81 45 70
M: +47 480 16 570
Erik Myhr Nilsen
Erik Myhr Nilsen
Partner (H)
Bergen
T: +47 55 30 10 28
M: +47 915 71 332