Forslag til ytterligere begrensninger i rentefradrag for internasjonale konsern fremmet i høringsnotat fra Finansdepartementet av 4. mai 2017.

9. mai 2017
Til nå har de såkalte rentebegrensningsreglene bare omfattet lånerenter tilknyttet gjeld mellom nærstående – typisk konsernintern gjeld. Finansdepartementet foreslår regelen endret til også å omfatte lånerenter betalt til eksterne kreditorer for selskap som inngår i flernasjonale konsern. For at begrensninger ikke skal omfatte ordinære låneforhold foreslås samtidig unntaksregler. For rene norske konsern som i dag får avskåret rentefradrag vil forslaget være en gladmelding idet unntaksreglene i stor utstrekning medfører at man får full fradragsrett på alle rentekostnader. Forslaget innebærer altså både en utvidelse og en innskrenking av dagens regel. Ikrafttredelse er foreslått fra og med 2018. Høringsfrist er 3. august 2017.

1. Bakgrunn

Rentekostnader er som hovedregel fradragsberettigede. De såkalte rentebegrensningsreglene har bakgrunn i et ønske om å motvirke internasjonale konserners skattemessig motiverte tilpasninger av kapitalstruktur, ved å henføre gjeld og tilhørende rentekostnader til land med høy skattesats og fradragsrett, mens renteinntektene henføres til land med lav skattesats. Norge innførte derfor nye regler i 2014 som skulle begrense fradragsretten for rentekostnader for gjeld til nærstående parter (interne renter). Regelen fremkommer i skatteloven § 6-41.

Dagens regel innebærer at det skal foretas en sjablongmessig avskjæring av fradragsrett for interne renter når netto rentekostnader overstiger 25 % av et særskilt fastsatt beregningsgrunnlag («skattemessig EBITDA»).

Regelen får anvendelse når netto rentekostnader overstiger 5 millioner kroner i inntektsåret. Det samme gjelder renter betalt til uavhengige kreditorer (eksterne renter) i den grad gjelden er garantert/sikret av en nærstående part. Øvrige eksterne renter vil for øvrig bare kunne fylle opp og fortrenge retten til å fradragsføre interne renter innenfor rammen på 25 %.

Departementet har tidligere lagt til grunn at eksterne renter prinsipielt bør inkluderes i rentefradragsbegrensningen. I Høringsnotatet av 4. mai 2017 trekkes det frem at konsern kan innrette seg slik at man plasserer ekstern gjeld til uavhengige parter i land med høy skatt, mens man har tilsvarende lite i land med lav skattesats. Finansdepartementet fremmer derfor forslag om å utvide rentebegrensningsregelen for konsern slik at også renter på gjeld til eksterne kreditorer rammes.

 

2. Forslag til endringer

2.1 Nye regler for selskaper i konsern, unntak for "ordinære låneforhold"

For konsernselskaper innebærer forslaget at netto rentekostnader som overstiger fradragsrammen på 25 % av «skattemessig EBITDA» avskjæres for både eksterne og interne renter.

Det er ikke meningen å ramme ordinære låneforhold; lån som ikke antas å ha sammenheng med konserntilhørighet/overskuddsflytting (eks. ordinære banklån). Det er derfor foreslått en nærmere bestemt unntaksregel. Forutsetningen for at unntaksregelen skal komme til anvendelse er at det, eller de, norske selskap inngår i et konsernregnskap eller kan inngå i et konsernregnskap dersom IFRS hadde vært anvendt.

Unntaksregelen er todelt og tar utgangspunkt i egenkapitalandelen i regnskapsmessig balanse i det norske selskapet – eller samlet på nasjonalt nivå dersom flere norske selskaper inngår i internasjonalt konsern. Denne størrelsen skal sammenlignes med egenkapitalandelen for konsernet globalt. Regelen innebærer at man kan unngå avskjæring av fradragsrett for renter ved følgende valgfrie alternativer:

1. a) Den norske konsernenheten kan godtgjøre at egenkapitalandelen i den norske enhetens regnskap ikke er lavere enn tilsvarende forhold i konsernregnskapet globalt (fratrukket to prosentenheter)

eller

2. b) ved flere norske konsernenheter – dersom den norske delen av konsernet samlet ikke er lavere enn tilsvarende forhold i konsernregnskapet globalt (fratrukket to prosentenheter).

Visse finansforetak og petroleumsselskap er i dag unntatt fra reglene om rentefradragsbegrensning. Disse unntakene består også i det nye forslaget. Tallene fra slike selskaper skal etter forslaget likevel inngå i konsernregnskapet ved anvendelse av unntaksregelen for andre skattytere.

For selskaper som ikke inngår i konsern legges det opp til å fortsette med dagens rentebegrensningsregel.

 

2.2 Terskelverdi for konsern – netto rentekostnader over 10 millioner kroner

Unntaksreglene utgjør kompliserende element ved skattefastsettelsen for både skattytere og for skattemyndigheter. Det foreslås derfor en terskel med netto rentekostnader på over 10 millioner kroner før rentebegrensningsregelen skal benyttes i konserntilfellene. Er det flere enheter i Norge vil terskelen regnes av de norske enhetenes samlede tall.

For selskaper utenfor konsern består dagens grense på 5 millioner kroner.

 

2.3 Utvidet rett til fremføring

Etter dagens regler får man fremføre fradragsrett til avskårede rentekostnader i opptil 10 år, men bare så fremt sum av årets og fremførte netto rentekostnader på 5 millioner kroner er oversteget det aktuelle inntektsår. Denne regelen foreslås endret slik at man nå også kan fremføre avskårede rentekostnader selv om summen av årets netto rentekostnader og fremførte netto rentekostnader ikke overstiger grensen. Dette gjelder både i og utenfor konserntilfellene.

 

3. Utvidet fradragsrett for rene norske konsern

Rene norske konsern som har konserninterne lån og som opplever at rentefradraget blir avskåret gjennom dagens regler, vil kunne oppnå unntak fra avskjæring gjennom forslaget fra Finansdepartementet. Mange skattytere vil dermed oppleve en skattelettelse ved forslaget sammenlignet med dagens situasjon. Grunnen til dette er at unntaksregelen (alternativ b ovenfor) kommer til anvendelse; egenkapitalandelen i den norske delen av konsernet vil naturlig nok være sammenfallende med egenkapitalandelen i konsernregnskapet. På den måten vil ikke rentebegrensningsregelen komme til anvendelse verken for interne eller eksterne renter. Her gir imidlertid Finansdepartementet anvisning på et unntak fra unntaket i tilfeller der man tar opp lån fra en nærstående utenfor konsernet – eksempelvis en personlig aksjonær.

* * *

Selv om forslaget vil være en gladmelding for en del skattytere, vil skattytere som rammes oppleve at et allerede komplisert regelverk nå er blitt enda mer komplisert. I tillegg er det innført strenge dokumentasjonskrav når unntakene påberopes. Disse forholdene kan gi uheldige virkninger for næringslivet. Finansdepartementet fremhever imidlertid at det vil følge utviklingen nøye, og vil fortløpende vurdere om det er behov for justeringer.

Høringsfristen er satt til 3. august 2017. Høringsnotatet er publisert her.

 

 


Kontakt oss

Copyright © SANDS - Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA | Tlf: 22 81 45 00 | lawyers@sands.no | Cookies

Våre blogger: Byggejus | Fiskejuss