Høyesterett med viktig avklaring av arbeidsgiveransvaret i forhold til fratrådte arbeidstakeres handlinger

Kontakt
Kan arbeidsgiveransvaret strekkes til å omfatte handlinger utført av tidligere arbeidstaker etter at arbeidsforholdet er avsluttet? Lagmannsretten fastslo fullt ansvar, men Høyesterett kom til en annen konklusjon i ny rettsavgjørelse som ble publisert i dag.

Dommen har betydning for arbeidsgiveres håndtering ved avslutning av arbeidsforhold, og forsikringsselskapers ansvar under ansvarsforsikring. 

Den såkalte «Uloba-saken» gjelder et selskaps ansvar for en tidligere ansatts urettmessige overføringer av penger fra en kunde til sin egen konto. Kunden var pleietrengende og hadde kjøpt brukerstyrt personlig assistanse (BPA) fra selskapet. Den ansatte hadde jobbet som personlig assistent og påførte kunden tapet gjennom misbruk av den pleietrengendes ID-brikke, personnummer og personlige passord. 

Etter arbeidsforholdets opphør hadde den pleietrengende kunden skiftet bankID-brikke hele fem ganger. Den tidligere pleieassistenten klarte likevel å tilegne seg disse og overførte om lag 1,85 mill. kroner til seg selv over en periode på nesten 2 år etter avsluttet arbeidsforhold. Lagmannsretten hadde konkludert med at arbeidsgiveren var ansvarlig for hele tapet påløpt etter avsluttet arbeidsforhold. Høyesteretts flertall er kommet til motsatt konklusjon. Dommen ble avgjort med dissens 3-2.

Lovens ordlyd begrenser arbeidsgiveransvaret til skade som er voldt «under arbeidstakers utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren». I vilkåret ligger en tidsmessig avgrensning. Skadehandlinger som utføres etter arbeidsforholdets opphør, skal arbeidsgiver etter ordlyden ikke være ansvarlig for.

Høyesterett viste til Rt-2008-755 (hjemmehjelpdommen) hvor det ble idømt ansvar for misbruk av et bankkort etter avsluttet arbeidsforhold. ID-brikken i denne siste saken hadde i praksis samme funksjon. Saksforholdet var forskjellig på et viktig punkt: Mens hjemmehjelpen tilegnet seg bankkortet under arbeidsforholdet, tilegnet pleieassistenten i vår sak seg de nye bankID-brikkene etter arbeidsforholdets opphør. At tyveriene ble muliggjort gjennom kunnskapen pleieassistenten fikk under arbeidsforholdet, var etter flertallets syn ikke avgjørende. Det var selve tyveriet av bankID-brikker som ble ansett som den skadegjørende handlingen, selv om tapet manifesterte seg senere i form av uberettiget bruk av bankID-brikkene.

Rettens mindretall begrunnet sitt syn med at tidligere arbeidstaker hadde «skaffet seg de nødvendige midlene for å volde skaden» under arbeidsforholdet ved at han hadde tilegnet seg kunnskap om passord, personnummer, oppbevaringssted og rutiner, og dermed lett kunne stjele nye kodebrikker. Mindretallet mente derfor at det ikke skulle være avgjørende at kodebrikkene ble stjålet etter arbeidsforholdets opphør.  Mindretallet la opp til å fravike lovens ordlyd og utvide arbeidsgiveransvaret ut fra denne oppfatningen.

Hva betyr dommen for arbeidsgivers rutiner

For bedrifter hvor arbeidstaker får tilganger til å disponere over penger på bank er det viktig at arbeidsgiver sørger for rutinemessig å reetablere/nullstille sikring av slike tilganger når arbeidstakere fratrer, for å unngå ansvar for mulige etterfølgende disposisjoner.

Mindretallets oppfatning i dommen ville innebære en langt vanskeligere rettsregel for arbeidsgivere å tilpasse seg for å sikre mot denne type tap etter fratredelse. Arbeidsgiver kan vanskelig ta ansvar for å slette arbeidstakers kjennskap til forhold som kan muliggjøre et etterfølgende tyveri. Avgjørelsen fra flertallet i Høyesterett gir derimot en praktikabel regel med gode muligheter for å sikre risikobegrensning ved innføring av tilpassede rutiner.

Dommen kan leses her.

 

Kontakt oss

Partnere

Christian Kjellby Nesset
Partner
T: +47 22 81 46 70
M: +47 419 16 656
Henning M. Heitmann
Partner
T: +47 22 81 46 33
M: +47 414 09 003