Høyesterett slår fast at suksesshonorar ikke er arbeidsinntekt

Kontakt
Fredag 13. november 2015 ble det kjent at Herkules Capital I AS og tre privatpersoner som arbeider i selskapet fikk medhold av Høyesterett i saken mot Skatt øst i spørsmålet om skattemessig klassifisering og tilordning av resultatbasert utbetaling i private equity-bransjen – såkalt «carried interest»¹.
17. november 2015

Tre privatpersoner (heretter «prinsipalene») stiftet i 2004 selskapet Herkules Capital I AS (heretter «Herkules») sammen med Ferd AS. Formålet var å etablere en private equity-virksomhet. Herkules skulle etablere ulike fond der eksterne investorer ble invitert til å delta. Fondene skulle investere i selskaper med potensial for høy vekst og avkastning. Disse porteføljeselskapene skulle deretter styrkes finansielt og tilføres strategisk kompetanse med sikte på senere salg med gevinst for fondet.

I stiftelsesåret etablerte Herkules to investeringsfond i form av såkalte «limited partnerships» på Jersey (selskapsformen har mange likhetstrekk med norske kommandittselskap). Slike limited partnerships må i følge lovgivningen på Jersey ha en person eller et selskap som er ubegrenset ansvarlig for forpliktelsene i selskapene, en såkalt «General Partner». For å oppfylle dette kravet stiftet Ferd AS og prinsipalene to Jersey-selskaper som skulle ivareta funksjonen som General Partner i fondene. Disse selskapene ble indirekte eid av prinsipalenes norske holdingselskaper og Ferd AS. General Partner hadde i utgangspunktet ingen eierandeler i investeringsfondene.

Prinsipalene var ansatt i Herkules og gjennom sine ansettelsesavtaler forpliktet til å stille sin fulle arbeidskraft til rådighet for arbeidsgiveren. Prinsipalene omtales som «ledende ansatte» i avtalene og hovedarbeidsoppgavene er angitt å være «analyse av mulige oppkjøpskandidater samt oppfølging av eksisterende porteføljebedrifter» samt holde kontakt med «eksisterende og potensielle investorer».

Høyesterett har avsagt dom med delvis dissens hvor flertallet og mindretallet er kommet til samme konklusjon, men med ulik begrunnelse.

På spørsmålet om tilordning av suksesshonoraret som virksomhetsinntekt til General Partner eller Herkules, kom Høyesterett til at inntekten måtte tilordnes General Partner. Sentralt i flertallets begrunnelse er at General Partner reelt sett var det selskapet som traff investeringsbeslutningene som ledet til verdiøkningen og dermed til suksesshonoraret. Det er derfor en reell grunn for at suksesshonoraret etter avtalen mellom partene skulle tilfalle General Partner. Videre legges det stor vekt på at det ligger en reell forretningsmessig begrunnelse bak selskapsstrukturen og det forhold at carried interest tilfaller General Partner, som privatrettslig hadde krav på utbetalingen.

På spørsmålet om carried interest skulle klassifiseres som arbeidsinntekt for prinsipalene, slik Skatt øst la til grunn for ligningen, konkluderte Høyesterett med at inntekten ikke var vunnet ved arbeid for de tre prinsipalene. Suksesshonoraret er korrekt behandlet som virksomhetsinntekt i General Partner og overskudd som var utdelt til prinsipalenes personlige holdingselskaper skal ikke beskattes som lønn på prinsipalenes hånd. Det faktum at prinsipalene var ansatt i Herkules som ledende ansatte, at de var forpliktet gjennom ansettelsesavtalen til å yte sin fulle arbeidsinnsats i selskapet og at det forelå en klausul i aksjonæravtale om tvungent salg av aksjer i selskapet ved fratreden som ledende ansatte i Herkules, var ikke tilstrekkelig til å slå fast at suksesshonoraret var arbeidsinntekt for prinsipalene.

Av stor betydning for Høyesteretts konklusjon var at de tre prinsipalene, i tillegg til å være ledende ansatte i Herkules og således utvilsomt i stor grad hadde bidratt til verdiutviklingen i fondene, også var reelle eiere i fondsforvaltervirksomhet. Suksesshonoraret var etter sin art overskudd fra denne fondsforvaltervirksomheten og en kapitalinntekt som hadde tilflytt prinsipalene i egenskap av aktive eiere. Videre vektlegges at overskuddet - og dermed carried interest - var et resultat av innsatsen til hele organisasjonen i Herkules og ikke kun prinsipalene, samt et produkt av verdiskapingen i porteføljeselskapene og den generelle markedsutviklingen.

Utbetaling av carried interest til prinsipalenes holdingselskaper skjedde i forhold til reelle eierandeler i fondsforvaltningsvirksomhet hvor prinsipalene eide aksjer som grunnleggere av selskapene og virksomheten. Det var ikke aksjer de hadde mottatt som følge av sin arbeidsinnsats i Herkules.

Dommen er et meget positivt korrektiv til tidligere dommer hvor det har vært spørsmål om omklassifisering av inntekt til aktive deltakere i en virksomhet. Særlig fokus var det noen år tilbake på indre selskaper, hvor skattemyndighetene nådde frem i Høyesterett med at tilnærmet all inntekt ansatte oppnådde gjennom deltakelse i indre selskap med arbeidsgiver som hovedmann ble klassifisert som arbeidsinntekt. I Herkules-dommen har Høyesterett basert sine konklusjoner på en balansert og grundig prøving av faktum og partenes kommersielle posisjoner. Dommen bør gi et signal til skattemyndighetene om i fortsettelsen å være mer forsiktig med å underkjenne strukturer som er laget på et kommersielt grunnlag.

¹ Det er i private equity-bransjen vanlig å gi forvalter rett til en såkalt «carried interest». Carried interest er en form for suksesshonorar som først kommer til utbetaling hvis fondene gir høy avkastning for investorene. I denne saken utgjorde carried interest grovt sagt 20 prosent av meravkastningen ut over en årlig avkastning til investorene på 8 %.

Kontakt oss

Partnere

Ernst Ravnaas
Ernst Ravnaas
Managing Partner
Oslo
T: +47 22 81 45 30
M: +47 915 80 918

Advokater

Janne  Hagen Lygren
Janne Hagen Lygren
Senioradvokat (Permisjon)
Oslo
T: +47 22 81 46 51
M: +47 472 39 906