Kaldt vårvær øker flomrisiko - hvem har ansvaret hvis skader oppstår?

10. april 2018
Klimaforskere varsler om flom grunnet store snømengder i fjellet, kombinert med fortsatt lave temperaturer (tv2.no, 4. april). Mjøsa er allerede tappet kraftig ned for å forebygge skader (aftenposten.no, 28. mars), og lokale myndigheter ønsker at det samme gjøres med Glomma (nrk.no, 9. april).

Forfattere: Partner | Advokat Christian Kjellby Nesset og Advokatfullmektig, Ph.D Eivind Junker

En større flom på Østlandet vil kunne medføre enorme materielle skader. Lovpålagt naturskadeforsikring dekker i første omgang deler av utgiftene for fast eiendom. Imidlertid er mange skader uforsikrede, og forsikringsselskapene søker jevnlig regress. Hvem har det endelige ansvaret?

Naturskadeordningenes grenser

Gjennom naturskadeforsikringsloven har mange objekter forsikringsdekning mot tap grunnet naturskader. Flom i vassdrag omfattes normalt av ordningen, til forskjell fra for eksempel skader som direkte skyldes nedbør. Samme avgrensning gjelder den statlige erstatningsordningen for naturskade. Det er verdt å være oppmerksom på at reglene om skadelidtes medvirkning kan begrense erstatningen etter ordningene.

Ansvaret som følge av byggetillatelse eller plan

Kommunen kan etter plan- og bygningsloven § 28-1 bare gi byggetillatelse hvis tomta har «tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold». Dette gjelder i utgangspunktet alle typer skader. Kravet om «tilstrekkelig sikkerhet» er konkretisert i byggteknisk forskrift: Vanlige bolighus skal blant annet være sikret mot en såkalt 200-årsflom.

Hvis kommunen unnlater å se til at byggegrunnen er trygg, kan den etter alminnelige erstatningsregler bli ansvarlig for påfølgende tap. Høyesterett frifant riktignok i 2015 en kommune som hadde godkjent bygging i et område med uoppdaget rasfare. Saken var imidlertid et grensetilfelle, siden én av dommerne mente kommunen burde undersøkt bedre og ville pålegge ansvar.

Arbeid med arealplaner kan også medføre ansvar. Kravene til planers innhold er imidlertid mindre spesifikke, og reguleringsplanen var holdt utenfor den nevnte høyesterettssaken. Grensene for dette ansvaret er derfor noe mer usikre.

Ansvar som følge av eierskap

Flere regelsett behandler eiers ansvar for skader eiendelen medfører. Nabolovens bestemmelse om erstatning kan være aktuell hvis tiltak på én eiendom medfører at flomvann gjør skade hos naboen.

Tiltak i vassdrag kan også medføre ansvar. Hvis eksempelvis et tiltak fører til større vannmengder i vassdraget, og den økte vannføringen leder til skader nedstrøms, kan kommunen eller annen eier av anlegg bli ansvarlig etter vannressurslovens regler.

Kan utbygger eller rådgiver bli ansvarlig?

Bygge- og anleggsnæringen er i stor grad avhengig av fagspesialister på mange områder. Forebygging av naturskader er intet unntak. Selv om loven plasserer ansvar for mange flomrelatert skader hos kommune eller eier, kan også utbyggere eller rådgivere bli ansvarlige.

Som utbygger har man også et selvstendig ansvar for at plan- og bygningslovens bestemmelser oppfylles. Dette omfatter sikkerhetskravet i § 28-1. Gjør utbygger utilstrekkelig arbeid i forbindelse med denne regelen, kan det medføre ansvar.

På samme måte har andre profesjonsutøvere i følge Høyesterett et selvstendig «strengt, ulovfestet uaktsomhetsansvar» (se nærmere om dette i dommen Rt-2000-679). Utilstrekkelig rådgivning knyttet til plassering, dimensjonering mv. kan medføre erstatningsplikt.

Forebygging og skadebegrensning

Uansett årsak har den skadelidte en alminnelig aktsomhets- og skadebegrensningsplikt. Muligheten for flom våren 2018 er nå varslet i mange kanaler, og i god tid. Alle utsatte har dermed en klar oppfordring til å forebygge tap på hensiktsmessig måte. Hvis rimelige tiltak er unnlatt, kan det redusere eventuell erstatning i etterkant.


Kontakt oss

Copyright © SANDS - Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA | Tlf: 22 81 45 00 | lawyers@sands.no | Cookies

Våre blogger: Byggejus | Fiskejuss