Hvordan blir formuesskatten?

Kontakt
Til uken behandler finanskomiteen stortingsmeldingen Bedre skatt. En skattereform for omstilling og vekst, som er Regjeringens vurderinger av Scheel utvalgets innstilling. Et av de minste kapitlene i Stortingsmeldingen, Skatt på formue og eiendom, er vel det som har blitt debattert mest i den senere tid.
15. februar 2016

Debatten

Det er formueskatten som er gjenstand for bred offentlig debatt. Over flere år har det fra ulike hold blitt utarbeidet rapporter om formueskatten. Det har kontinuerlig vært debattinnlegg i næringslivsaviser. Næringsorganisasjoner har mobilisert, senest Alliansen for norsk privat eierskap med sitt alternative forslag til fritak for arbeidende kapital.

Hovedinnvendingene mot formueskatten slik den er i dag er at det beregnes formuesskatt på aksjer selv om virksomheten ikke genererer likviditet som eierne kan benytte til å betale formueskatten. Dernest rammer formueskatten bare norske eiere – ikke utlendinger. Det har i debatten blitt hevdet med bred penn av mange at dette svekker kapitaltilgangen til norske bedrifter, og svekker norske eierskap som er nødvendig for å beholde hovedkontorer, strategiske beslutningsmiljøer og lokal kompetanse i Norge. Enkelte empiriske undersøkelser avviser disse konklusjonene, mens kollega Ernst Ravnaas har intervjuet en rekke skatterådgivere og formuende nordmenn bosatt i utlandet. Intervjuresultatene tyder derimot på at formuesskatten har betydning for formuende nordmenns adferd, slik også Sverige erkjente når de avskaffet formuesskatten i 2007.

Formueskatten vil bestå

Ingen politiske partier, eller regjeringen for den saks skyld, går inn for å fjerne formuesskatten. I Stortingsmeldingen er ingen vurdering av om den kan eller bør avskaffes. Så formuesskatten vil bestå! Men det erkjennes at den har problematiske sider. Regjeringen vil derfor vurdere en skatteordning hvor arbeidende kapital unntas, og komme tilbake med en nærmere vurdering under budsjettet for 2017. Hvilken retning utformingen av formueskatten vil ta, etter både Scheel-utvalgets utredning og Regjeringens Stortingsmelding, er fremdeles usikkert.

Fritak for arbeidende kapital har vært nevnt i formueskattedebatten i mange år. Flere politiske partier har hatt dette i sine programmer. De opprinnelige skisser til fritak for arbeidende kapital besto i at man ved verdsettingen av aksjer og virksomheter skulle holde anleggsmidler og omløpsmidler med tilknytning til virksomheten utenfor. På samme måte skulle det bare gis fradrag for gjeld som hadde tilknytning til virksomheten. På denne måten ville formuesskatteverdien bare knytte seg til finansaktiva som var plassert utenfor virksomheten. Selv om dette kan høres vakkert ut, vil enhver som tar dette i nærmere øyesyn se at dette kan bli komplisert. Regelverket vil bli tidkrevende å utarbeide, omfattende, og kanskje skjønnsmessig. Dette koster forholdsmessig mye i forhold til det begrensede proveny formuesskatten har (vel ca 10 mrd/6% av skatteinngangen (eks petroleumsektor)) – mindre enn hva eiendomsskatten vil innbringe i årene fremover. Men ideen lever.

Arbeidende kapital i vid forstand

Alliansen for norsk privat eierskap spilte inn under høringsrunden til Stortingsmeldingen et alternativt forslag. Alliansen begynte sitt arbeid med formueskatten i 2008, og består av 11 næringsorganisasjoner (NHO, Virke, Bedriftsforbundet, Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund, NORSKOG, Norges Fiskarlag, Norges Rederiforbund, Norges Lastebileierforbund, NARF og Maskinentreprenørenes Forbund).

Forslaget går ut på at også all finansaktiva regnes som arbeidende kapital. Dette innebærer at aksjer helt generelt, og alle eiendeler anbragt i en næringsvirksomhet, samt private bankinnskudd, holdes utenfor. I formueskattegrunnlaget vil da bare inngå bolig (primær-, sekundær- og fritidsbolig) og bil, båt, campingvogn og annet løsøre. Provenyet og fordelingseffekten kan justeres med parameterne verdsetting (full eller delvis verdi), bunnfradrag og sats. Parameterne vil kunne styre beskatningen dit skatteevnen presumptivt er størst. Det foreslås å ikke gi gjeldsfradrag, slik at ordningen blir en treffsikker bruttoskatt.

Ordningen ligger tett opp til en privat forbruksbeskatning. Den som flotter seg med stor villa og lekre landsteder beskattes høyere enn den som har et mer nøkternt levesett. Det er ofte et argument mot en foreslått skatteordning at den er lett å tilpasse seg, slik formueskatten er i dag. Enkleste tilpasning til formueskatten for en formuende østfolding er å flytte til Strømstad. Enkleste tilpasning til den justerte modellen fra Alliansen for norsk privat eierskap er å ha et nøkternt levesett og lavt forbruk. Argumentet veier ikke tungt her.

Hva blir det til?

Modellen synes å ha blitt godt mottatt hos mange av formuesskattens kritikere. Den likestiller nordmenn og utlendinger når det gjelder beskatning av næringsvirksomhet, og den beskatter ikke illikvid næringsvirksomhet. Elementet av forbruksbeskatning blir også godt mottatt. Kanskje det er disse elementene som skal til for at det store flertall i Finanskomiteen allerede nå kan enes om noen konkrete føringer til Regjeringen, slik at vi vet litt mer om hva vi kan ventes oss neste budsjetthøst. Alliansens forslag ligger helt sikkert på bordet i Finanskomiteen når de drøfter saken til uken.

Kronikk i Finansavisen lørdag 13. februar 2015.

Kontakt oss

Partnere

Ove-Marthin Granlund
Ove-Marthin Granlund
Partner
Oslo
T: +47 22 81 45 50
M: +47 480 16 550