Lenking til ulovlig innhold på Internett kan være lovlig

Kontakt
En nylig avsagt avgjørelse fra EU-domstolen slår fast at lenking til ulovlig innhold på Internett i en rekke tilfeller kan være lovlig. Avgjørelsen gir viktige avklaringer for rettighetshavere og brukere, men etterlater også en del uavklarte spørsmål.
29. september 2016

Forfatter: advokat/partner Katrine Malmer-Høvik og advokatfullmektig Lars Andre Strøm Arnesen

La oss først starte med utgangspunktet: Opphavsrett gir rettighetshavere enerett til å råde over sitt åndsverk, enten det eksisterer som for eksempel en tekst, et musikkverk eller et maleri. Denne eneretten gir rettighetshaveren en rekke rettigheter, blant annet retten til å bestemme når og på hvilken måte åndsverket kan tilgjengeliggjøres. Dette innebærer at opphavsmannen må samtykke hver gang verket publiseres på nytt for offentligheten. Hva som utgjør en ny publisering kan av og til være vanskelig å avgjøre, og har blitt ytterliggere komplisert med introduksjonen av Internett.

En utfordring ved å fastsette grensene for publisering på Internett, er at brukeren både publiserer og kommuniserer. Det finnes ingen klar avsender og mottaker slik det for eksempel gjør ved radio- og fjernsynssendinger. Et vanskelig spørsmål har da vært hva lenking til opphavsrettslig innhold skal regnes som. Er lenking til opphavsrettslig innhold en ny publisering av dette innholdet som krever samtykke fra opphavsmannen eller kun en kommunikasjonshandling mellom nettbrukere?

Rettspraksis i Europa har her vært sprikende. På den ene siden kan hver enkelt internettside behandles som en publisering. Enhver lenking til innholdet som ligger på nettet må da forstås som en ny publisering som ikke kan skje uten rettighetshavernes samtykke. På den andre siden kan lenking forstås som den ordinære måten kommunikasjon skjer over nettet. De fleste internettbrukere kommuniserer med hverandre gjennom bruk av lenker. En enkel nettside består av en rekke lenker til innhold som opprinnelig er lagt ut andre steder på nettet. Hensynet til effektiv kommunikasjon og friheten til å ytre seg på Internett tilsier derfor at lenking bør være fritt tilgjengelig for alle.

Hvordan hensynet til ytringsfriheten og opphavsretten skal balanseres opp mot hverandre har langt på vei blitt avklart gjennom tre avgjørelser fra EU-domstolen. I 2014 slo EU-domstolen fast at lenker ikke skal forstås som en ny publisering gitt at innholdet allerede var fritt tilgjengelig. Saken gjaldt et tilfelle der Göteborgs-Posten hevdet at nyhetsarkivet Retriever ikke hadde rett til å lenke til deres artikler uten samtykke. EU-domstolen konkluderte med at Retriever fritt kan lenke til Göteborgs-Postens innhold ettersom innholdet allerede var fritt tilgjengelig for alle på Göteborgs-Postens egne nettsider.

I en annen sak, fra samme år, slo EU-domstolen fast at det ikke spiller noen rolle hva slags lenke det er snakk om. Saken gjaldt et tilfelle der en produsent av vannfiltreringsystemer la ut en informasjonsvideo om vannforurensning på nettet. En konkurrent lenket til videoen gjennom en såkalt innebygd lenke («embedded link»). Lenken gjorde det mulig å se videoen på konkurrentens nettside uten at det var synlig hvem som opprinnelig hadde lagt ut videoen. EU-domstolen konkluderte med at også denne lenkingen var lovlig.

Den tredje saken kom 8. september i år og handlet om lenking til innhold som var ulovlig utlagt. En nederlandsk kjendisnettavis la ut en lenke til nakenbilder av en kjendis. Bildene var lagt ut på nettet uten kjendisens samtykke. Domstolen konkluderte med at lenken var ulovlig fordi nettavisen var i ond tro. Den nederlandske avisen var fullt klar over at den aktuelle kjendisen hadde motsatt seg publiseringen. Domstolen la videre til grunn at nettavisen uansett burde vært klar over at innholdet var ulovlig, og begrunnet dette med at alle aktører med et profittformål, slik som nettaviser, bør gjøre nødvendige forundersøkelser før de lenker til innhold. For ordinære nettbrukere gjelder det derimot ingen slik aktsomhetsregel. Så lenge man ikke er klar over at innholdet er lagt ut ulovlig kan man derfor fritt lenke til det.

Resultatet av disse tre avgjørelsene er en forholdsvis vid adgang til formidling av opphavsrettslig beskyttet materiale på nett. Med få unntak skal lenking ikke forstås som en ny publisering, men som en ordinær kommunikasjonshandling mellom internettbrukere. Som bruker av Internett kan du:

  1. Fritt lenke til opphavsrettslig vernet innhold som er lagt ut på Internett med opphavsmannens samtykke.
  2. Fritt velge om du vil bruke henvisningslenke (overføring til opphavsmannens nettside) eller innebygd lenke (innholdet vises på din egen side).
  3. Fritt lenke til ulovlig utlagt innhold så lenge du er i god tro.

For å sikre innholdet ditt som rettighetshaver kan du:

  1. Sikre innholdet ditt gjennom for eksempel betalingsmurer eller andre tekniske tilgangssperrer. Det er ulovlig å lenke til innhold som omgår tekniske tilgangssperrer.
  2. Varsle nettbrukere som lenker til ulovlig innhold for å få dem til å fjerne lenkene. Ved varsel fra rettighetshaver vil ikke nettbrukeren lenger være i god tro. Det vil derfor være ulovlig å unnlate å fjerne en lenke etter slikt varsel.

Tendensen går nok i retning av at lenking til opphavsrettslig innhold som hovedregel vil være lovlig, men etter de tre avgjørelsene fra EU-domstolen er det fortsatt en del uavklarte spørsmål:

  1. Ved lenking til ulovlig utlagt innhold skal profitterende aktører som hovedregel regnes å være i ond tro. Men hva som nærmere ligger i begrepet profitterende aktør sier EU-domstolen lite om.
  2. Er tekniske tilgangssperrer den eneste veien å sikre innholdet sitt? Eller kan rettighetshaver sikre seg ved eksplisitt å nekte lenking eller ved å forplikte brukeren av nettstedet til ikke å lenke gjennom brukervilkår?

 

Kontakt oss

Partnere

Lars Berge Andersen
Lars Berge Andersen
Partner
Oslo
T: +47 22 81 45 31
M: +47 908 79 896
Vidar Johnsen
Vidar Johnsen
Partner
Oslo
T: +47 22 81 45 77
M: +47 930 65 919
Katrine Malmer-Høvik
Katrine Malmer-Høvik
Partner
Oslo
T: +47 22 81 45 87
M: +47 480 16 587
Stig Nordal
Stig Nordal
Partner
Oslo
T: +47 22 81 45 62
M: +47 480 16 562
Gisle Edvard Årnes
Gisle Edvard Årnes
Partner
Oslo
T: +47 22 81 46 54
M: +47 922 22 330