Mulig slutt på dobbeltbeskatning og aktiv skattetilpasning ved investering i kombinasjonsfond

Kontakt
Finansdepartementet sendte 14. april 2015 ut forslag til skattemessig behandling av verdipapirfond, med høringsfrist 14. juli 2015. Departementet ønsker å løse dagens lite tilfredsstillende situasjon for beskatning av kombinasjonsfond, hvor det både forekommer tilfeller av dobbeltbeskatning og uønskede skattemessige tilpasninger.
17. april 2015

Dobbeltbeskatning og skattemessig tilpasning

Dagens skatteregler for verdipapirfond skiller mellom aksjefond og obligasjonsfond, slik at verdipapirfond som eier minst én aksje, anses som aksjefond. Alt annet anses som obligasjonsfond, og prinsippene for beskatning er tilpasset rentepapirer. Regelsettene fungerer tilfredsstillende for verdipapirfond som kun investerer i aksjer, og verdipapirfond som kun investerer i rentepapirer (obligasjonsfond og pengemarkedsfond).

Kombinasjonsfond, dvs. verdipapirfond som investerer i både aksjer og rentepapirer, utgjør imidlertid en stadig økende andel av det norske verdipapirfondsmarkedet, og for disse fondene fungerer dagens skatteregler ikke like godt.

Kombinasjonsfond behandles skattemessig som aksjefond, hvilket innebærer at fritaksmetoden og aksjonærmodellen gis anvendelse. I kombinasjonsfond kan derfor renter bli underlagt økonomisk dobbeltbeskatning, sammenlignet med direkteeide rentepapirer, når det er personlige andelseiere i verdipapirfondet. Renter skattlegges i verdipapirfondet, og avkastning på rentepapirene som overstiger skjermingsrenten blir i tillegg skattlagt hos  andelseiere som er privatpersoner. Til sammenligning blir avkastning på direkteeide rentepapirer kun skattlagt hos andelseieren.

Som følge av at kombinasjonsfond behandles skattemessig som aksjefond, benyttes kombinasjonsfond også til skattemessige tilpasninger. Flere kombinasjonsfond innenfor EØS er fritatt for skatteplikt etter hjemlandets regler. Så lenge disse verdipapirfondene investerer i en eller flere aksjer, behandles fondet etter norsk rett som et aksjefond, og omfattes av fritaksmetoden. Norske selskaper kan dermed oppnå skattefri renteavkastning ved å investere i utenlandske kombinasjonsfond etablert i EØS, og norske privatpersoner vil få fullt skjermingsfradrag ved investering i slike verdipapirfond. Renteavkastningen blir i stor grad skattefri, noe som medfører at slike utenlandske verdipapirfond får et konkurransefortrinn sammenlignet med norske verdipapirfond.

Departementets endringsforslag

 Inntekt fra aksjer og rentepapirer

Departementets forslag til løsning er at det skattemessige skillet mellom aksjefond og obligasjonsfond oppheves fra 1. januar 2016, og at alle typer verdipapirfond skal skattlegges etter samme regler i skatteloven ny § 10-20. Skattleggingen skal tilpasses sammensetningen av aksjer og andre typer verdipapirer i det enkelte verdipapirfondet. Kontanter og derivater vil likestilles med andre verdipapirer.

Selv om skattemessig behandling av alle verdipapirfond forslås samlet i en og samme bestemmelse, skal det fortsatt trekkes et skille mellom de delene av verdipapirfondets inntekt som skal behandles som aksjeutbytte, og de delene som skal behandles som renteavkastning. Av forenklingshensyn foreslår Finansdepartementet at differensieringen gjøres sjablonmessig, og at utdeling fra verdipapirfond med en aksjeandel ved inntektsårets begynnelse på:

  • mer enn 90 % skattlegges som aksjeutbytte,
  • mindre enn 10 % skattlegges som renteinntekt,
  • mellom 10 % og 90 % splittes i en del som skattlegges som aksjeutbytte og en del som skattlegges som renteinntekt.

Fordelingen på bakgrunn av verdien av aksjer og andre verdipapirer ved inntektsårets begynnelse, ligger til grunn for både skattlegging av utdelinger fra verdipapirfondet hos andelseierne og for verdipapirfondets fradragsrett ved utdeling til andelseierne. Når man legger dette tidspunktet til grunn for fordelingen, vil faktisk avkastning gjennom året på hhv. aksjer og andre verdipapirer kunne avvike fra fordelingsnøkkelen som ligger til grunn for beskatningen.

Dersom verdipapirfondet har andeler i underliggende verdipapirfond, skal også disse verdipapirfondsandelene inngå i beregningen av forholdet mellom aksjer og andeler. Av forenklingshensyn skal det sees bort fra andeler i underliggende verdipapirfond når slike andeler utgjør 25 % eller mindre av verdiene i eierfondet ved inntektsårets begynnelse. Dersom verdien av andeler i det underliggende verdipapirfondet utgjør mer enn 25 % på beregningstidspunktet, medtas aksjer som det underliggende verdipapirfondet eier direkte.

Skattlegging av selve verdipapirfondet

Verdipapirfond skal fortsatt være egne skattesubjekter, og skal inntektsbeskattes etter samme regler som for selskaper. Endringsforslaget innebærer at alle verdipapirfond blir subjekt etter fritaksmetoden. I tillegg skal regler om fradragsrett for utdeling gis anvendelse på alle verdipapirfond, men fradragsretten begrenses til den delen av utdelingen som svarer til andelen som skattlegges som rente hos andelseierne.

Dersom en slik begrensning i fradragsretten blir innført, vil dette innebære et avvik fra prinsippet om likebehandling av verdipapirer som eies direkte og gjennom verdipapirfond. I tilfelle norske aksjonærer eier aksjer i selskaper hjemmehørende i lavskatteland, vil aksjonærmodellen få anvendelse og gi aksjonæren fradrag for skjerming ved utbetaling av utbytte. Dette innebærer at kun den delen av utbyttet som overstiger skjermingsfradraget blir skattlagt. Når tilsvarende aksjer eies gjennom verdipapirfond i Norge blir beskatningen strengere, som følge av at utbyttet i sin helhet først kommer til beskatning i verdipapirfondet, og deretter blir skattlagt på personlig deltakers hånd i henhold til aksjonærmodellen. At utbyttet vil bli fullt skattlagt i verdipapirfondet er et resultat av at fritaksmetoden ikke vil få anvendelse når verdipapirfondet mottar utbyttet, uten at dette motsvares av senere fradrag ved utdeling fra verdipapirfondet. Denne forskjellen er tilsiktet fra Finansdepartementets side.

Beskatning av andelseierne

Utdelinger fra verdipapirfond skal fortsatt skattlegges hos andelseierne iht. skattelovens regler om utbytte. Endringsforslaget legger opp til at skattleggingen skal tilpasses sammensetningen av aksjer og andre typer verdipapirer i verdipapirfondet. Aksjonærmodellen skal gjelde for utdelinger fra verdipapirfondet som skattlegges som aksjeutbytte, slik at personlig andelseier gis skjermingsfradrag og derfor kun skattlegges for utdeling som overstiger skjermingsfradraget.

Skjermingsgrunnlaget utgjør den delen av fondsandelens inngangsverdi som tilsvarer aksjeandelen i ervervsåret. Fradrag for skjerming gis kun i den delen av utdelingen som regnes som aksjeutbytte, ikke den delen som skattlegges som renteinntekt. Tilsvarende skal fritaksmetoden gjelde for den delen av utdelingen som regnes som aksjeutbytte, men ikke for den delen som skattlegges som renteinntekt.

Gevinst eller tap ved realisasjon av andel

Gevinst og tap ved innløsning av andel i verdipapirfond skal fortsatt skattlegges etter reglene om gevinstbeskatning av aksjer mv. i skatteloven §§ 10-30 til 10-37.

Fritaksmetodens anvendelse på realisasjonsgevinster og – tap på andeler i verdipapirfond foreslås begrenset til den delen av gevinsten/tapet som gjenspeiler andelen av aksjer i verdipapirfondet. Ved beregning av aksjeandelen i verdipapirfondet legges gjennomsnittet av andelen i ervervs- og salgsåret til grunn. Hvis for eksempel aksjeandelen per 1.1 i ervervsåret er 95 % og per 1.1 i salgsåret 66 %, vil den beregnede andelen som ligger til grunn for beskatningen bli 83 % (i ervervsåret legges det til grunn en aksjeandel på 100 %, som følge av at aksjeandelen overstiger 90 %, jf. sjablonregelen). Dette betyr at andelseiere som omfattes av fritaksmetoden vil få skattefritak for 83 % av gevinsten. Ved beregningen må det også tas hensyn til om verdipapirfondet har andeler i underliggende verdipapirfond som overstiger 25 % av samlet verdi.

Ved realisasjon av andel i verdipapirfond gjelder aksjonærmodellen, som gir personlige andelshavere fradrag for ubenyttet skjerming ved beregning av gevinst eller tap. Departementet foreslår av forenklingshensyn at ubenyttet skjerming kan utnyttes i hele gevinsten.

Innberetning fra verdipapirfondet og andelseiers dokumentasjonsplikt

For å kunne praktisere de foreslåtte reglene, forutsettes det at fordelingen mellom aksjer og andre verdipapirer i verdipapirfondet er kjent ved årsskiftet. Norske verdipapirfond vil i forskriftsbestemmelse bli pålagt å innrapportere de nødvendige forholdstall til Skatteetaten. Utenlandske verdipapirfond vil få anledning til tilsvarende rapportering.

Det legges opp til at andelseier selv må dokumentere de nødvendige forholdstall dersom verdipapirfondet ikke har innrapportert dette. I mangel av tilfredsstillende dokumentasjon vil hele eller deler av utdelingen fra verdipapirfondet skattlegges som rente.

Konsekvenser av endringsforslaget

Departementets forslag til skattemessig behandling av verdipapirfond vil bidra til å motvirke økonomisk dobbeltbeskatning i enkelte tilfeller, samt hindre skattetilpasninger. Endringene vil i tillegg gi mer likeartede rammebetingelser for ulike typer norske og utenlandske verdipapirfond, i tillegg til at de vil bidra til en mer rettferdig konkurransesituasjon i markedet.

Kontakt oss

Partnere

Ernst Ravnaas
Ernst Ravnaas
Managing Partner
Oslo
T: +47 22 81 45 30
M: +47 915 80 918

Advokater

Janne  Hagen Lygren
Janne Hagen Lygren
Senioradvokat (Permisjon)
Oslo
T: +47 22 81 46 51
M: +47 472 39 906