Nå kan du utsette betaling av formuesskatten for 2016 og 2017

Kontakt
I høstens skatteforlik ble det fokus på likviditetsutfordringene formueskatten medførte for eiere av bedrifter som gikk med underskudd. I fremleggelsen av statsbudsjettet for 2017 varslet Regjeringen en midlertidig og avgrenset ordning med utsatt formuesskatt for disse tilfellene. Ordningen kan ha effekt allerede for siste termin forskuddsskatt som betales 15. november 2016 og forskuddstrekk desember 2016.
10. november 2016

I etterkant av offentliggjøring av statsbudsjettet for 2017 har Finansdepartementet fremmet forslag om en lovendring i skattebetalingsloven (ny § 15-3) om utsatt betaling av formuesskatt i Prop. 2 L (2016-2017). Finanskomiteen har gitt sin tilslutning til dette, men mindre endringer. Målet med ordningen er å gi nødvendig likviditetshjelp til eiere av virksomheter som går med underskudd, for å legge til rette for at disse eierne kan beholde kapitalen i virksomheten og vente med å betale formuesskatten. Lovforslaget som skal behandles første gang av Stortinget i plenum 15. november 2016, gir adgang for å utsette betaling av formuesskatten for 2016 og 2017 i to år på følgende vilkår:

  • Den som krever utsettelse må være personlig eier av aksjer eller annen virksomhet. Dette har bakgrunn i at det kun er fysiske personer som betaler formuesskatt.
  • Personlig eiet virksomhet må være regnskapspliktig og virksomheten må ha gått med regnskapsmessig underskudd kalenderåret før inntektsåret, dvs. i årsregnskapet for 2015. Kravet om regnskapsmessig underskudd gjelder ikke for aksjer.
  • Av hensyn til EØS-avtalen og diskrimineringsforbudet er også formue i virksomhet som er hjemmehørende i EØS-land omfattet av utsettelsesordningen. Regnskapsplikten etter utenlandske rettsregler og regnskapsspråket må være tilsvarende som etter norsk regnskapslovgivning, for å kunne kreve utsettelse for formue i EØS-land.
  • Samlet utsatt formuesskatt må overstige kr 30 000 i det enkelte inntektsår. Bakgrunnen for terskelbeløpet er at ordningen kun skal treffe de skattytere som har et behov av betydning for skatteutsettelse.
  • Skattyter må selv kreve betalingsutsettelse etter ny § 15-3 for å få fritak fra forskuddsskatt og forskuddstrekk tilsvarende forventet utsatt formuesskatt. Vilkåret er satt for å unngå at skattytere som ikke har behov eller ønske om utsettelse skal bli tvunget inn i ordningen.

Ved utsatt betaling av formuesskatten for 2016 og/eller 2017 får skattyter i realiteten et usikret lån fra staten. For dette lånet må skattyter betale en rente på 6 % frem til ny betalingsfrist for den utsatte skatten. Dersom denne nye betalingsfristen oversittes må det betales høye forsinkelsesrenter av kravet inkl. akkumulert rente. Utsatt formuesskatt for inntektsåret 2016, som fastsettes i 2017, skal betales i 2019. Utsatt formuesskatt for inntektsåret 2017 betales i 2020. Beregningen av den utsatte skatten skjer ved at formuesverdien av aksjen/andelen/eiendelen multipliseres med gjeldende formuesskattesats. Dette innebærer at man holder utenfor beregningen en forholdsmessig andel av skattyters bunnfradrag og gjeld knyttet til de aktuelle formuesobjektene.  

Skattyter som oppfyller de ovennevnte vilkårene for betalingsutsettelse kan kreve slik utsettelse allerede nå ved henvendelse til Skatteetaten. Ved innvilget utsettelse vil det bli gitt helt eller delvis fritak for betaling av resterende forskuddsbetalinger for 2016, som i praksis innebærer et fritak for betaling av hele eller deler av forskuddstrekket for desember eller forskuddsskatten for fjerde termin med forfall 15. november. Dersom skattyter ikke krever forannevnte utsettelse eller allerede har betalt inn et beløp som overstiger det vedkommende er pliktig til å betale hensyntatt utsettelsesordningen, vil han få utbetalt et tilgodebeløp ved skatteoppgjøret i 2017.

Med dagens generelt lave rentenivå er en rentesats på 6% høyt. Bakgrunnen for den høye renten er at den skal tilsvare renten på et usikret lån i markedet samt medføre at ordningen blir provenynøytral. Den høye renten vil nok medføre at få benytter seg av ordningen, og ordningen blir lite treffsikker. Med f.eks. dagens høye boligpriser vil nok mange få til et sikret og langt billigere lån i banken. Da blir det fort til at den som er mest presset på likviditet og virkelig trenger en utsettelse, er den som må benytte seg av Statens dyre kreditt.

 

 

Legg inn din e-postadresse for å motta artikler som omhandler fagområdet Skatt, avgift og regnskap?

Kontakt oss

Partnere

Ove-Marthin Granlund
Ove-Marthin Granlund
Partner
Oslo
T: +47 22 81 45 50
M: +47 480 16 550

Advokater

Janne  Hagen Lygren
Janne Hagen Lygren
Senioradvokat (Permisjon)
Oslo
T: +47 22 81 46 51
M: +47 472 39 906