Når Skatteetaten møter seg selv i døren

Kontakt
Det kan være overraskende å møte seg selv i døren. Selv for offentlig ansatte, som ikke skal ha noe personlig interesse i den enkelte avgjørelse og som derfor bør ha et distansert forhold til de saker som kommer opp, kan det av og til være vanskelig å innse at det er seg selv man har truffet. En sak som nå er på vei inn for Høyesterett bærer preg av et slikt møte. Samtidig reiser saken et spørsmål om hva som til syvende og sist kommer ut av døren.
4. april 2017

Forfattere: Senioradvokat Erik Holgersen og Partner | Advokat Ulf Sørdal

Borgarting lagmannsrett avsa 23. januar i år en dom som mange, med god grunn, har oppfattet som positiv for eiendomsselskap ved at lagmannsretten godtok en mer omfattende fradragsrett for inngående merverdiavgift enn det skattemyndighetene har lagt til grunn. Utgangspunktet for saken var, i enkle trekk, at et eiendoms-/investeringsselskap kjøpte aksjene i to single purpose eiendomsselskap. Single purpose selskapene drev begge utleievirksomhet og var frivillig registrert i Merverdiavgiftsregisteret for utleievirksomheten. Etter kjøpet av aksjene ble de tre selskapene fellesregistrert i Merverdiavgiftsregisteret. Eiendomsselskapet krevde deretter fradrag for inngående merverdiavgift på konsulentkostnader mv. som påløp i forbindelse med kjøpet av aksjene i single purpose selskapene. Skattekontoret nektet eiendomsselskapet fradragsrett for oppkjøpskostnadene mens Borgarting lagmannsrett kom til motsatt konklusjon.

Sentralt for lagmannsrettens konklusjon om fradragsrett var vurderingen av de ulike alternativene som finnes for hvordan en utleievirksomhet kan etableres. Etter lagmannsrettens oppfatning var det ikke grunn for å skille mellom kostnader knyttet til kjøp av aksjene i single purpose eiendomsselskap og kostnader knyttet til kjøp av eiendom eller oppføring av eiendom; kostnadene ville i alle de tre tilfellene utgjøre nødvendige element i forbindelse med etableringen avgiftspliktig virksomhet.

Høyesterett må altså ta stilling til om det avgiftsmessig kan settes likhetstegn mellom et single purpose eiendomsselskap og selve eiendommen, slik lagmannsretten har gjort, eller om den formelle organiseringen i et aksjeselskap medfører at det ikke er grunnlag for en slik likestilling.

At Skatteetaten har valgt å anke dommen er ikke overraskende. De fleste forretningsbygg ligger i egne aksjeselskap og det er normalt selskapet som selges, ikke bygget. Hvis dommen opprettholdes vil den følgelig gi en betydelig utvidelse av fradragsretten for inngående avgift sammenlignet med det Skatteetaten selv har lagt til grunn.

Samtidig er det et tankekors her. Ved merverdiavgiftsreformen i 2001 ble det, blant annet, innført avgiftsplikt for eiendomsmegling. Omsetning av aksjer og aksjemegling ble imidlertid ved reformen unntatt fra avgiftsplikt. I forarbeidene til bestemmelsene uttalte Finansdepartementet at avgiftsunntaket for aksjer og aksjemegling "er ikke ment å omfatte verdipapirer mv. knyttet til omsetning av fast eiendom eller rettigheter til fast eiendom".

Det er nærliggende å likestille omsetning av aksjeleiligheter med omsetning av andre typer boliger. For en forretningseiendom er ikke denne likestillingen like nærliggende – det er tross alt en del forskjeller mellom å overta selve eiendommen og å overta et aksjeselskap med alt det måtte inneholde av forpliktelser og risiko. Skatteetaten har allikevel likestilt omsetning av aksjeselskap med omsetning av eiendommene og følgelig krevd at det må beregnes merverdiavgift av meglingstjenestene uavhengig av om det er aksjene eller eiendommen som selges.

Når det gjelder plikten til å beregne merverdiavgift velger altså Skatteetaten å se eiendomsselskapet som en eiendom. For den næringsdrivendes rett til å fradragsføre inngående avgift mener imidlertid Skatteetaten at det motsatte gjelder, da er eiendomsselskapet et selskap. Standpunktet er inkonsekvent, og det er derfor nærliggende å juble over at lagmannsretten valgte å skjære igjennom og godta fradragsrett.

Samtidig er det at lagmannsretten valgte å skjære igjennom og legge vekt eiendommene i aksjeselskapene i stedet for selve aksjeselskapene, potensielt problematisk. Skillet mellom aksjeselskapet og eierskapet til aksjene har tradisjonelt vært tillagt meget stor betydning og har gitt den enkelte næringsdrivende mulighet for avgiftstilpasninger gjennom å skille ut virksomhet i egne aksjeselskap. Hvis prinsippet om gjennomskjæring først godtas vil dette slå begge veier, det er ingen grunn til at en slik gjennomskjæring bare skal skje når det passer de næringsdrivende. Og, hvis gjennomskjæring først godtas, vil dette da være begrenset til såkalte single purpose selskap eller vil prinsippet om gjennomskjæring være aktuelt også overfor andre selskap, og hvor går i tilfellet skillet mellom single purpose selskap og andre selskap?

Det er altså god grunn til å krysse fingrene for at Skatteetaten møter inkonsekvensen i sin egen argumentasjon og ikke vinner frem med anken. Men i så fall vil det være spørsmål om Skatteetaten godtar tapet eller om den snur i døren og forsøker å benytte et tapet som argument for at det også i andre situasjoner må ses vekk fra formelt etablerte aksjeselskap.

Kontakt oss

Partnere

Jens Aas
Jens Aas
Partner
Oslo
T: +47 22 81 45 29
M: +47 920 25 350
Ove-Marthin Granlund
Ove-Marthin Granlund
Partner
Oslo
T: +47 22 81 45 50
M: +47 480 16 550
Joakim M. Hovet
Joakim M. Hovet
Partner
Tønsberg
T: +47 33 01 77 77
M: +47 975 74 292
Stig Nordal
Stig Nordal
Partner
Oslo
T: +47 22 81 45 62
M: +47 480 16 562
Ernst Ravnaas
Ernst Ravnaas
Managing Partner
Oslo
T: +47 22 81 45 30
M: +47 915 80 918
Ulf H. Sørdal
Ulf H. Sørdal
Partner
Bergen
T: +47 55 30 10 17
M: +47 419 16 717