Ny finansforetakslov – kort oversikt

Kontakt
Lov om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) trådte i kraft 1. januar 2016. Lovens krav må oppfylles innen et år etter ikrafttredelsen, med mindre annet følger av overgangsregler. I dette nyhetsbrevet gir vi en kortfattet oversikt over finansforetaksloven og de viktigste endringene den innebærer.
16. februar 2016

Loven erstatter sparebankloven, forretningsbankloven, finansieringsvirksomhetsloven og banksikringsloven, samt deler av forsikringsvirksomhetsloven. Det er gitt en rekke forskrifter med hjemmel i de opphevende lovene som må avklares. Finansdepartementet la opp til to hovedrunder med forskrifter. Den første omhandlet forskrifter som måtte være på plass før loven trådte i kraft, herunder overgangsregler. Disse ble fremlagt til høring 3. juli 2015 med høringsfrist 1. oktober 2015. Den andre runden omfatter og samler de fleste forskrifter som er gitt med hjemmel i sparebank-, forretningsbank og finansieringsvirksomhetsloven. Disse forskrifter ble fremlagt til høring 21. desember 2015 og har høringsfrist 1. april 2016. Det foreslås også en egen forskrift for pensjonsforetak.

Finansforetaksloven inneholder blant annet regler om konsesjon, organisatoriske regler, generelle virksomhetsregler, regler om sikringsordninger og soliditetssvikt og sanksjonsbestemmelser for banker, forsikringsselskaper og andre finansforetak. Den nye loven samler bestemmelsene fra de opphevede lovene og gjør sentrale deler av lovgivningen på finansmarkedet mer oversiktlig. I tillegg til å samle gjeldende bestemmelser oppstiller loven også visse nye krav for finansforetakene. 

Etter overgangsreglene har finansforetakene som hovedregel 12 måneder fra lovens ikrafttredelse på å tilpasse seg lovens nye krav med mindre det er gitt særlige tilleggsfrister.  De fleste av lovens bestemmelser inneholder imidlertid ikke nye krav og må oppfylles pr lovens ikrafttredelse. Følgende kapitler i loven innfører enkelte nye krav:

  • kapittel 8: Generalforsamling, styrings og kontrollorganer mv.
  • kapittel 9: Tillitsvalgte og ansatte
  • kapittel 16: Forholdet til kunder, markedsføring mv.
  • kapittel 17: Finanskonsern og samarbeidsavtaler

Finansforetak som nytt samlebegrep

Loven benytter betegnelsen «finansforetak» på de ulike typer av foretak som omfattes av loven og som tidligere ble kalt «finansinstitusjoner». Finansforetak omfatter banker, kredittforetak, finansieringsforetak, forsikringsforetak (livsforsikring, skadeforsikring, kredittforsikring og gjenforsikring), pensjonsforetak (pensjonskasser og innskuddspensjonsforetak), holdingforetak, samt betalingsforetak og e-pengeforetak som tidligere ikke ble ansett som finansforetak.   

Kapital- og solvenskrav

Loven implementerer soliditetsreglene som følger av Solvens II for forsikringsselskaper. Kapitalkravene for banker og andre kredittinstitusjoner som ble vedtatt ved lov 14. juni 2013 nr. 34, som implementerer kapitaldekningsreglene i CRR/CRD IV, videreføres med enkelte redaksjonelle endringer.

Konsolidering

Når det gjelder kravet til konsolidering av eierandeler i såkalte samarbeidende grupper er det i overgangsreglene gitt særlige tilleggsfrister for iverksettelse. Disse innebærer at eierandeler under 10 % ikke må konsolideres før fra og med 1. januar 2018. Eierandeler under 20 %, men minst 10 %, må konsolideres fra 1. januar 2017. Eierandeler på minst 20 % må som tidligere konsolideres, dvs. fra lovens ikrafttredelse 1. januar 2016. 

Konsern- og samarbeidsforhold

Praksisen med rent holdingselskap som morselskap i blandet finanskonsern lovfestes. Samarbeidendegruppe av selvstendige finansforetak (f.eks. samarbeidende sparebanker) regnes ikke som finanskonsern, men enkelte regler vil gjelde avhengig av graden av samarbeid. Finansforetaksloven legger opp til en løsning hvor samarbeid reguleres på tre nivåer avhengig av det faktiske omfanget av samarbeidet, jf. § 17-11. For den enkleste typen av samarbeid (enkeltprosjekter eller tekniske og praktiske løsninger uten innvirkning av betydning på konkurranseforholdene) gjelder meldeplikt. Organisert samarbeid med felles beslutninger mellom to eller flere finansforetak om produktutvikling, markedsføring av bestemte finansielle tjenester eller på andre avgrensede virksomhetsområder, må godkjennes av departementet. Samarbeid organisert innenfor ett eller flere finansforetak hvor foretakene direkte eller indirekte har mer enn 50 % av eierinteressene kan kun etableres etter tillatelse (konsesjon) fra departementet. For å avhjelpe usikkerhet er departementet er gitt kompetanse til å avgjøre hvilken kategori et samarbeid faller inn under.

Styrings- og kontrollorganer

Kravet om at finansforetak må ha representantskap og kontrollkomite er opphevet. Banker, kredittforetak, forsikringsforetak, visse finansieringsforetak og holdingforetak i konsern hvor slike foretak inngår skal ha revisjonsutvalg. Forslaget til finansforetaksforskrift, som er på høring til 1. april 2016, foreslår videreføring av en del sentrale regler for internrevisjon, blant annet unntak fra krav om internrevisjon for andre finansforetak enn forsikringsselskaper med en forvaltningskapital under 10 milliarder kroner, og at finansforetak med forvaltningskapital under 20 milliarder kan vedtektsfeste at det samlede styret skal være revisjonsutvalg. Loven har også gjort enkelte endringer i reglene om antall styremedlemmer. Hovedregelen er at finansforetak skal ha et allsidig sammensatt styre på minst fem medlemmer. Styret i finansforetak som er datterselskap i finanskonsern skal ha minst tre medlemmer. Finansforetaksforskriften foreslår ikke å begrense antallet verv for styre og ledelse i banker slik det har vært reist spørsmål om. Departementet forutsetter at kravet om forsvarlig organisering, forventningen om at de personer som påtar seg oppdraget kan utføre oppgaven på en tilfredsstillende måte, styreansvaret og egnethetsvurderingen er tilstrekkelig for tilsynsmessig oppfølgning. I finansforetaksforskriften foreslås også å utvide egnethetsvurderingen til å omfatte nøkkelpersoner, dvs. ansatte på høyt nivå med beslutningskompetanse, og personer med kontrollfunksjoner så som internrevisjon, aktuarfunksjon og compliance-funksjon.

Opphevelse av reglene om verdipapiririsering

Finansforetaksloven opphever reglene om verdipapirisering etter reglene i finansieringsvirksomhetsloven § 2-36 til § 2-39 med den begrunnelse at disse reglene ikke stiller tilstrekkelige krav og er svært lite brukt. Denne endringen berører ikke regelverket for verdipapirisering av utlånsporteføljer etter reglene for obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Departementet anser at regelverket for OMF gir bankene god anledning til på finansiere seg gjennom kredittforetak som overtar utlånsporteføljer og utsteder OMF.

Utkontraktering

Loven innfører nye regler for finansforetakenes utkontraktering av virksomhet. Utkontraktering av virksomhet som ikke er kjerneoppgaver kan ikke gjøres dersom dette skjer i et omfang eller på en måte som ikke kan anses forsvarlig, eller som gjør at tilsynet med den utkontrakterte virksomheten eller foretakets samlede virksomhet blir vanskeliggjort.    

Utveksling av kundeinformasjon mellom konsernforetak  

Taushetspliktreglene er noe utvidet, men det gjelder enkelte unntak fra kravet om samtykke ved utveksling av kundeinformasjon av hensyn til effektiv administrasjon og opplysningsplikt overfor offentlige myndigheter. Innen et finanskonsern kan kundeopplysninger utveksles når utleveringen er påkrevet for å oppfylle lovpålagte krav om styring, kontroll og rapportering. 

Krav til foretakets organisering av kundebehandling

Loven fastsetter regler om organisering av kundebehandling og klagebehandling. Det stilles krav til; kompetanse blant ansatte, systemer og rutiner for å sikre etterlevelse av opplysningsplikt, at kundene på betryggende måte blir gjort kjent med graden av risiko, kostnadsansvar, forventet netto avkastning til produktene samt bindingstid, oppsigelse, inn- og utbetalingsordninger. Det kreves også at virksomheten innrettes slik at det ikke oppstår interessekonflikt mellom foretaket og dets kunder.  

Særlige regler for pensjonsforetak

Pensjonsforetak og forsikringsforetak har stort sett vært undergitt lik regulering. Med innføringen av Solvens II for forsikringsforetak er dette endret. Finanstilsynet foreslår en egen forskrift for pensjonsforetak. Forskriftsforslaget viderefører vesentlige deler av gjeldende forskriftsbestemmelser for pensjonsforetak, herunder solvensmarginforskriften, kapitalforvaltningsforskriften og aktuarforskriften. Videre foreslås enkelte bestemmelser i forsikringsvirksomhetsloven og livsforsikringsforskriften inntatt i den nye finansforetaksforskriften med visse justeringer, blant annet bestemmelsen om fastsettelse av beregningsrente for pristariffer. Det foreslås også at pensjonsforetak unntas fra enkelte krav i finansforetaksloven, blant annet funksjoner for risikostyring og compliance, samt vurdering av samlet risiko og kapitalbehov.       

Kontakt oss

Partnere

Stein Hegdal
Stein Hegdal
Partner (H)
Oslo
T: +47 22 81 45 95
M: +47 900 96 980
Odd Moe
Odd Moe
Partner
Oslo
T: +47 22 81 45 70
M: +47 480 16 570