Nye regler om fakturering og beregning av merverdiavgift ved konflikter i entrepriseforhold

Kontakt
Finansdepartementet la 17. juni frem forslag til endring av bokføringsforskriften. Forslaget er et svar på entreprenørbransjens mangeårige ønske om å unngå at plikten til å beregne merverdiavgift påfører entreprenørene en ekstra likviditetsbelastning i tilfeller der det oppstår konflikt med byggherren angående retten til betaling. Forslaget til løsning er et skritt i riktig retning, men går ikke langt nok til fullt ut å fjerne dagens problemstilling.
19. juni 2020

Bortsett fra at forslaget ikke løser dagens problemstilling fullt ut har Finansdepartementet, etter vår oppfatning, funnet en god og enkelt gjennomførbar løsning på likviditetsutfordringen. Forslaget kan imidlertid ha noen praktiske konsekvenser for utformingen av entreprisekontraktene.

Vi vil nedenfor si noe om endringene og de praktiske konsekvensene endringene kan ha. For de som ønsker å gjøre seg kjent med selve forslaget kan dette finnes her.

Etter dagens regelverk skal entrepriseoppdrag faktureres fortløpende basert på utført arbeid og foretatte leveranser av varer. Fakturering kan også skje i henhold til avtalt betalingsplan, forutsatt at betalingsplanen samsvarer med fremdriften i arbeidet. Entreprenørene må beregne merverdiavgift på alle fakturaene med mindre det dreier seg om rene forskudd. Beregnet merverdiavgift må innbetales til staten uavhengig av om byggherren godtar fakturaen og betaler, eller ikke.

Reglene i bokføringsforskriften er nå foreslått endret slik at entreprenørene kan velge å utstede faktura, og beregne merverdiavgift, basert på faktisk mottatt betaling fra byggherren. Ved at faktisk mottatt betaling legges til grunn for beregningen av merverdiavgift unngår entreprenøren å komme i en situasjon hvor det er nødvendig å forskuttere merverdiavgift på omtvistede beløp.

Fortsatt sammenheng mellom fakturering og plikten til å beregne merverdiavgift

Trolig har mange entreprenører ønsket at plikten til å beregne avgift ble fristilt fra faktureringen slik at det å utstede faktura for et beløp ikke samtidig utløste plikt til å beregne og innbetale merverdiavgift. Dette ønsket er ikke oppfylt. Regelendringen har kun betydning for spørsmålet om når fakturering skal foretas. Når faktura først utstedes må det, som hovedregel, beregnes merverdiavgift på fakturabeløpet.

Hva med renter og adgangen til å heve på grunn av betalingsmislighold?

Forslaget gir, dessverre, et inntrykk av at Finansdepartementet i liten grad har tatt hensyn til at faktureringen har betydning for annet enn plikten til å beregne merverdiavgift. At fakturering skjer på grunnlag av faktisk mottatt betaling gir spørsmål om hvilken betydning dette vil ha for beregningen av forsinkelsesrenter ettersom det for ubetalte beløp ikke lenger vil være en betalingsfrist for en utstedt faktura som det er mulig å ta utgangspunkt i ved beregningen av rentene. Tilsvarende gjelder for spørsmålet om hvilken adgang entreprenøren vil ha til å heve en avtale på grunn av manglende betaling dersom det ikke foreligger en faktura, og en fastsatt betalingsfrist.

Mellom profesjonelle, hvor det foreligger full kontraktsfrihet, kan dette løses gjennom kontrakten. Overfor private kjøpere er det imidlertid spørsmål om forslaget gir behov for lovendringer.

Forskudd er fortsatt forskudd

Plikten til å beregne merverdiavgift er knyttet til at det foreligger en omsetning, det vil si at det dreier seg om at vederlag for foretatte leveranser av varer og tjenester. Dette prinsippet endres ikke av forslaget til nye regler. Selv om entreprenøren baserer fakturering og avgiftsberegning på mottatt betaling skal det altså fortsatt ikke beregnes merverdiavgift på rene forskuddsbetalinger.

Adgang til å korrigere når konflikt oppstår

Forslaget gir entreprenøren adgang til å velge mellom å fakturere fortløpende, slik som i dag, eller å basere faktureringen på faktisk mottatt betaling. Finansdepartementet forutsetter imidlertid at en entreprenør som i utgangspunktet fakturerer fortløpende vil ha adgang til å endre dette når uenighet konstateres. Etter forslaget vil entreprenøren da ha anledning til å utstede kreditnota for den omtvistede delen av kravet. Kreditnotaen må selvfølgelig sendes byggherren.

Grense ved ferdigstillelse

Entreprenørens adgang til å utsette fakturering og avgiftsberegning av de omtvistede beløpene gjelde bare frem til ferdigstillelse av arbeidene. Finansdepartementet forutsetter at entreprenøren ved ferdigstillelse skal foreta en sluttfakturering som også omfatter eventuelle omtvistede krav.

I den utstrekning partene blir enige før sluttfaktura utstedes vil forslaget følgelig eliminere dagens likviditetsbelastning. Hvorvidt endringen vil redusere konfliktene og antallet rettssaker, slik Finansdepartementet håper, er imidlertid høyst usikkert. Forslaget gir ikke i seg selv partene noe incentiv til å bli enige. Sluttfaktureringen vil imidlertid synliggjøre merverdiavgiftsplikten for det omtvistede beløpet, noe som nok kan gi et visst press på entreprenøren til å godta byggherrens tilbud.

For entreprenørene kan det være grunn til å være oppmerksom på hva som anses som ferdigstillelse. Finansdepartementet legger her til grunn at både byggherrens faktiske bruk eller ferdigstillelse av en del av bygget kan utgjøre en ferdigstillelse som utløser plikt til sluttfakturering. I og med at sluttfaktureringen som følge av endringen trolig vil gjelde vesentlig høyere beløp enn tidligere kan det forventes at skattemyndighetene vil ha økt fokus på sluttfaktureringen og tidspunktet for denne.

Hva forslaget ikke gjelder

Manglende betaling kan skyldes andre årsaker enn at det foreligger uenighet om entreprenørens rett til vederlag for foretatte leveranser. Både byggherrens manglende betalingsevne og mulige motkrav, for eksempel på dagmulkt, kan medføre at entreprenørens krav ikke betales.

Regelendringen er knyttet til at det er uenighet om byggherrens betalingsplikt. Hvis byggherren ikke betaler på grunn av manglende betalingsevne eller for å kunne motregne mot et krav om dagmulkt, er dette følgelig situasjoner som ikke påvirkes direkte av forslaget. Indirekte kan endringene likevel ha betydning. Hvis byggherren først reiser innsigelser mot entreprenørens krav er det nærliggende å oppfatte forslaget slik at det vil være adgang til å basere faktureringen på faktisk mottatt vederlag selv om entreprenøren mener at innsigelsene ikke er reelle men kun har til formål å kamuflere en manglende betalingsevne. Tilsvarende må entreprenøren ha adgang til å tilpasse faktureringen slik at det ved tvister ikke faktureres og beregnes merverdiavgift for beløp som holdes tilbake av hensyn til muligheten for å motregne selv om motregningen i seg selv er en oppgjørsform og ikke dreier seg om en mulig endring av vederlaget.

Legg inn din e-postadresse for å motta artikler som omhandler fagområdet Skatt, avgift og regnskap?

Kontakt oss

Advokater

Erik Holgersen
Erik Holgersen
Senioradvokat
Bergen
T: +47 55 30 10 18
M: +47 480 16 632