Nye regler om varsling i arbeidsforhold

20. juni 2017
Den 1. juli 2017 trer det i kraft noen nye regler om varsling i arbeidsmiljøloven, og alle lovens bestemmelser om varsling vil bli samlet i et nytt kapitel 2A. Det som er nytt sammenliknet med dagens regler er primært at alle virksomheter med 5 eller flere ansatte skal ha skriftlige varslingsrutiner, og at innleide arbeidstakere skal omfattes av regelverket.

Forfatter: Senioradvokat Magne Mjaaland

Å varsle er å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Varslingsreglene omfatter en rekke type forhold, som for eksempel kunnskap/mistanke om at kolleger har begått straffbare handlinger, (korrupsjon, underslag, tyveri, mv.), at ansatte utsettes for trakassering eller diskriminering, at virksomheten opptrer i strid med lov- eller tariffestede arbeidstidsbestemmelser, bryter miljøforskrifter, etc.

I 2005 ble det innført varslingsregler i arbeidsmiljøloven. Essensen i bestemmelsene er at arbeidstakere har en rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten, men må velge en fremgangsmåte som er forsvarlig. Dette innebærer at arbeidstakere normalt må varsle internt først, og de kan for eksempel ikke gå direkte til media med en sak. Videre har arbeidstakere som varsler et vern mot gjengjeldelse fra arbeidsgiver.

Arbeidsgivers plikter etter dagens regler videreføres fullt i det nye kapitel 2 A i loven. I tillegg kommer enkelte nye krav.

Obligatorisk med varslingsrutiner

Alle virksomheter med minst 5 arbeidstakere blir med virkning fra 1. juli 2017 pålagt å ha skriftlige varslingsrutiner. Tidligere var det kun en plikt til å utarbeide rutiner for intern varsling dersom forholdene tilsa det. Med den nye regelen skal det ikke lenger foretas noen behovsvurdering, fordi varslingsrutiner er obligatorisk i virksomheter med 5 eller flere arbeidstakere.

Innleide

Loven utvides slik at innleide arbeidstakere i en virksomhet får samme rettigheter til å varsle som de som er ansatt i virksomheten. De innleide får også samme lovfestede vern mot gjengjeldelse fra både egen arbeidsgiver (utleier) og fra innleier. Bakgrunnen for at innleide nå blir likestilt med ansatte i innleiebedriften, er at innleide ikke har noe stillingsvern hos innleier, og derfor kan risikere å komme i en utsatt posisjon om de varsler om kritikkverdige forhold hos innleier, (f.eks. at innleier ikke lenger ønsker å ha de i arbeid, og at egen arbeidsgiver avslutter arbeidsforholdet).

Krav til varslingsrutinene

Det er lovfestet krav til varslingsrutinene, som er innskjerpet noe. Disse må være skriftlige, og de skal inneholde en oppfordring til å varsle om kritikkverdige forhold, fremgangsmåte for varsling, arbeidsgivers fremgangsmåte for mottak, samt behandling og oppfølging av varsling. Det er fastsatt i loven at rutinene ikke må begrense arbeidstakeres rett til å varsle. Det er også lovfestet at rutinene må være lett tilgjengelige for alle arbeidstakere i virksomheten, for eksempel at de legges på intranettet.

Rutiner bør utarbeides i samarbeid med juridisk ekspertise, for å få kvalitetssikret at lovens krav til innhold er oppfylt. Det vil også være mulig innenfor lovens rammer å tilpasse rutinene til det behov den enkelte virksomhet måtte ha. 

Anonymitetsbeskyttelse for varslere

Det innføres en regel i loven om anonymitetsvern for varsling som skjer til offentlig myndighet. Dette innebærer at myndighetene vil ha taushetsplikt om hvem som har varslet dem. Taushetsplikten gjelder også overfor sakens parter og deres representanter. Det er antatt fra lovgivers side at anonymitet vil bidra til at flere arbeidstakere vil våge å varsle offentlig myndighet om kritikkverdige forhold.


Kontakt oss

Copyright © SANDS - Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA | Tlf: 22 81 45 00 | lawyers@sands.no | Cookies

Våre blogger: Byggejus | Fiskejuss