Panama Papers og Paradise Papers

15. november 2017
Hvorfor benyttes skatteparadiser, og hvorfor tar man omdømmebelastningen det medfører?

Forfatter: partner / advokat Ove-Marthin Granlund

Rundt 1.000 nordmenn skal visstnok ventes å bli avslørt av Paradise Papers. Vi venter i spenning på skikkelig juicy nyheter om prominente nordmenn som har skjult eierskap til ukjente milliardverdier, eller om store beløp holdt unna beskatning. Vi ventet sist og, men kun et tilfelle av tilleggsskatt er kjent. Er det heller slik at de fleste norske som nå benytter seg av slike selskaper betaler skatten slik de skal. De har kanskje helt andre grunner til å benytte seg av skatteparadiser i sine selskapsstrukturer.

Bruken av skatteparadiser har lange tradisjoner innenfor norsk skipsfart. I etterkrigstiden ble «krigskasser» bygd utenfor Norge - også utenfor norsk beskatning. Fra 1980-årene innledet norske skattemyndigheter undersøkelser mot norske rederier og rederdødsbo for å avdekke mulige skatteunndragelser i 1960- og 1970-årene. Mest kjent er Jahre-saken. Etter den ble nok motivasjonen for nordmenn til å unndra skatt gjennom skatteparadiser kraftig redusert.

Bruken av skatteparadiser innenfor norsk skipsfart og annen internasjonal virksomhet har fortsatt etter Jahre-saken. Noen grunner kan være helt skattelojale. Internasjonalt samarbeid fungerer godt med strukturer i skatteparadiser. Man kan oppnå at deltakere hjemmehørende i ulike land beskatter sin deltakelse i det landet de hører hjemme. Men vi ser også mer aggressiv, men like full lovlig, bruk. Ifølge International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ – organisasjonen som «tilrettelegger» lekkasjene) holder Nike og Apple store overskudd utenfor USA ved hjelp av skatteparadiser og ved bruk av ulike lands skatteregler og skatteavtaler. Hva hjelper Trump’s skattereform når det ikke er noe å beskatte?

Det kan være andre grunner enn skatt. Selskapslovgivningen i disse landene er enkel og fleksibel med stor avtalefrihet og små kapitalkrav. Kapitalendringer og omstruktureringer gjøres nærmest med pennestrøk, uten involvering av utenforstående. Vi har i Norge forenklet vår aksjelov i en retning som kan minne om skatteparadisenes regler. Vi har også sluttet å beskatte aksjeselskapers aksjeinntekter, og utlendinger slipper formuesskatt. Norge er et «skatteparadis». Og skal du sikre deg diskresjon og enkle selskapsformer er det flere stater i USA som kan tilby dette.

Eierskap gjennom skatteparadiser har gitt skipsfarten stor frihet mht. hvor skipet skal registres. Vi leser om dagen at Røkke lar bygge et forskningsskip i samarbeid med WWF. Skipet forventes ikke å bli noen pengemaskin – skipet skal komme samfunnet til gode og føre norsk flagg. Like fullt skal visstnok skipet eies gjennom selskaper i Cayman Islands. Skattemotivert synes Røkke ikke å være. Ikke særlig hemmelighetsfull heller, når vi leser om hans eierskap i norske aviser før skipet flyter.

I stedet for nye jurisdiksjoner som tilbyr noe av det samme som skatteparadisene, er nok internasjonale aktører litt tradisjonsbundne. Skatteparadisenes selskapsregime, med stort sett engelsk språk, er godt kjent over hele verden og en enkel arena å ty til når det skal samarbeides internasjonalt. Prøv å gjøre forretninger i Afrika med en norsk firmaattest!

Men det er dessverre ikke lenger den moderne og skattelojale skipsfarten som er dominerende i bruken av skatteparadiser. Store verdier fra fattige nasjoners elite, korrupsjon og kriminalitet skal også ha en tendens til å havne i disse landene. Det er nok ikke nullskatten de er tiltrukket av, men hemmeligholdet. Liten registrering av opplysninger, begrenset innsyn, ingen registre over eierskap og ingen tilgjengelige regnskaper skal ha gitt internasjonale kriminelles formuer en trygg havn. Dette stinker!

Det er også dette som er kjernen i kritikken; hemmeligholdet. I Norge ser vi offentlighet som et viktig redskap for demokratisk kontroll. Med stadig større internasjonalt økonomisk samkvem er ikke lokal transparens tilstrekkelig. Den må være global. Transparens er også en sikkerhetsgaranti for et velfungerende internasjonalt marked. Den oppmerksomheten som ICIJ retter mot skatteparadisene har noe for seg. Presset på å få åpnet skatteparadisene er nødvendig. Men de vil fortsatt ha sin berettigelse etter innføring av åpenhet.

Det er lett å assosiere norske brukere av skatteparadiser med skatteunndragelser. Det blir feil og stigmatiserende. Brukerne kan ha sine gode grunner til å benytte disse jurisdiksjonene uten å reflektere over betenkelighetene med hemmeligholdet. Det blir som å henge ut folk som ikke gir til TV-aksjonen. Og som Skattedirektør Hans Christian Holthe sa denne uken: Det er ikke ulovlig å benytte skatteparadiser. Det ulovlige er å unndra skatt!

Spør brukerne heller hvorfor de er akkurat der, og om de ikke heller kan vurdere en annen jurisdiksjon neste gang for å bidra til at skatteparadisene åpner seg. Det er mange alternative reisemål med anvendelig lovgivning på kloden.

Kronikk i Finansavisen lørdag 11. november 2017


Kontakt oss

Copyright © SANDS - Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA | Tlf: 22 81 45 00 | lawyers@sands.no | Cookies

Våre blogger: Byggejus | Fiskejuss