Revidert statsbudsjett – skatte- og avgiftsendringer

Kontakt
Rett etter at finanskomiteen la frem sin innstilling om «En skattereform for omstilling og vekst» kom regjeringen med sitt reviderte nasjonalbudsjett med noen mindre skatte- og avgiftsendringer. Noen av disse vil vi kort omtale nedenfor.
11. mai 2016

Avgiftsfritak for uttak av næringsmidler

Det har lenge vært klart at Finansdepartementet arbeidet med forslag til regler om avgiftsfritak ved utdeling av næringsmidler til veldedige formål. Bakgrunnen for forslaget er å forhindre at merverdiavgiftsreglene skal bidra til «Matberget» - føre til matsvinn som følge av at butikker velger å kaste mat fremfor å betale uttaksmerverdiavgift for varer som gis vekk.

Dagens lovforslag gjelder for næringsmidler, andre varer vil ikke være omfattet av fritaket. Begrepet næringsmidler omfatter i praksis alle varer som det skal beregnes 15 % merverdiavgift for. Det er ellers ikke gitt begrensninger med hensyn til hvem som kan gi vekk eller hva som kan gis vekk, det er altså ikke krav om, eksempelvis, en makstid til utløpet av holdbarhetsperioden. Finansdepartementet går i stedet ut i fra at den enkelte næringsdrivende har en egeninteresse i å ikke gi vekk varer som er salgbare. Vurderingen av grensen mellom hva som er salgbart og hva som kan gis vekk vil dermed kunne variere mellom grossist og detaljist.

Bestemmelsene stiller krav om at mottaker skal være registrert i Enhetsregisteret. Dette av hensyn til Skatteetatens behov for å kunne kontrollere at varene faktisk går til veldedig formål og ikke videreselges.

Finansdepartementet har ikke lagt frem forslag til dokumentasjonsregler. Dette vil imidlertid komme. Det er også verdt å merke seg at Finansdepartementet vil vurdere om det i forskriften til merverdiavgiftsloven skal gis nærmere regler om hva som skal anses som veldedige formål. Både dokumentasjonsreglene og en eventuell avgrensning av hva som skal anses som veldedige formål kan få stor praktisk betydning for anvendelsen av avgiftsfritaket.

Skattlegging av lån fra selskap til deltaker

Med virkning fra 7. oktober 2015 blir lån som ytes fra aksjeselskap til personlig aksjonær skattlagt som utbytte. Denne regelendringen gjaldt imidlertid ikke lån fra ansvarlig selskap, kommandittselskap eller annet deltakerlignet selskap til personlig deltaker i selskapet. Begrunnet i hensynet til lik skattemessig behandling av ulike selskapsformer samt hensynet til å unngå omgåelse av reglene om skattlegging av utbytte, foreslår departementet at reglene om skattlegging av lån fra aksjeselskap til personlig aksjonær (skatteloven § 10-11, 4.- 6. ledd) skal gjelde tilsvarende for lån fra deltakerlignet selskap til personlig deltaker i slike selskaper. Departementet foreslår i tillegg en endring av ordlyden i skatteloven § 10-11, 4. ledd, slik at tilfeller der en personlig deltaker i et ansvarlig selskap får et lån fra et selskap det ansvarlige selskapet eier aksjer i. Ordlyden blir endret til å omfatte lån fra selskap personlige skattytere direkte eller indirekte eier aksjer eller andeler i. For øvrig endres ordlyden i bestemmelsen til gjennomgående å gjelde både kreditt og sikkerhetsstillelse.

Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med 11. mai 2016. Lån som etableres fra dette tidspunktet samt økning av saldo på lån som var etablert før dette tidspunktet er omfattet av endringen.

Tilpasning av skattebegrensningsregelen til trinnskatten

Etter innføringen av trinnskatt istedenfor toppskatt med virkning fra inntektsåret 2016, har endringen medført utilsiktet skatteskjerpelse for en liten gruppe skattytere som før endringen ble skattlagt etter skattebegrensningsregelen i skatteloven § 17-1. Skattebegrensningen gjelder kun for skatt på alminnelig inntekt og trygdeavgift, dvs. ikke for trinnskatt og formuesskatt. Som følge av at trinnskatten slår inn på et lavere nivå enn den tidligere toppskatten, foreslår departementet at skattebegrensningen også bør gjelde for trinn 1 og 2 i trinnskatten for å unngå utilsiktet innstramming av regelen. Trinn 1 omfatter inntekt i intervallet mellom 159 800 – 224 900 kroner og trinn 2 omfatter inntekt i intervallet mellom 224 900 – 565 400 kroner. Endringen iverksettes straks og skal gjelde fra og med inntektsåret 2016.

Skattereglene for verdipapirfond

Departementet foreslår en presisering av de nye skattereglene for verdipapirfond som er gitt virkning fra inntektsåret 2016. Første justering som foreslås er ordlyden  i skatteloven § 10-20, 5. ledd, som skal endres slik at sjablonregelen (over 80 % aksjer) også anvendes ved beregning av skjermingsfradraget. Dette betyr at skjermingsfradrag skal gis for hele kostprisen på andelen i verdipapirfondet, dersom aksjeandelen i fondet ved erverv oversteg 80 %.  

Andre justering som foreslås er skatteloven § 10-20, 7. ledd, om skattlegging av gevinst ved realisasjon av andel i verdipapirfond. Ved anvendelsen av de nye reglene om oppjustering av aksjeutbytte og aksjegevinster med en faktor på 1,15 før beskatning, skal oppjustering kun skje for den delen som samsvarer med beregnet aksjeandel i fondet. Dette er positivt for skattyter og gir et prinsipielt riktig resultat.

Endringene trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2016.

Endring i produktavgiften i fiskerinæringen

Produktavgiften for fiskerinæringen skal kompensere for den lavere arbeidsgiveravgiften i næringen. I budsjettet for 2016 ble avgiften satt til 2,7 pst. Etterfølgende beregninger tilsier at 2,5 pst er tilstrekkelig, og avgiften foreslås redusert til det.

Adgang til å frita fritidsboliger fra eiendomsskatt

Eiendomsskatteloven har ulike alternativer for hvilke eiendommer det kan utskrives eiendomsskatt på. Bolig- og fritidseiendommer behandles likt. Det fremmes forslag om å skille dette, slik at den enkelte kommune selv kan velge om det skal skrives ut eiendomsskatt på fritidseiendommer. Endringen skal tre i kraft straks.

Maksimumssats på to promille eiendomsskatt ved utskriving på nye eiendommer

Ved første gangs innføring av eiendomsskatt i en kommune er satsen maksimalt to promille første året for at belastningen ved innføringen ikke skal bli for stor. Men en kommune som har skrevet ut eiendomsskatt på enkelte eiendommer, f.eks. næringseiendom, og over tid anvendt en høyere sats enn to promille, kan anvende den høyere satsen når det senere skrives ut eiendomsskatt første gang på annen eiendom, f.eks. bolig- og fritidseiendommer. Dette gir en uheldig terskeleffekt på nyutskrivingen, og det foreslås at kommuner i slike tilfelle må begynne med maksimalt to promille på de eiendommene det ikke har vært utskrevet eiendomsskatt på tidligere. Endringen skal tre i kraft 2017.

Kontakt oss

Partnere

Ove-Marthin Granlund
Ove-Marthin Granlund
Partner
Oslo
T: +47 22 81 45 50
M: +47 480 16 550

Advokater

Janne  Hagen Lygren
Janne Hagen Lygren
Senioradvokat (Permisjon)
Oslo
T: +47 22 81 46 51
M: +47 472 39 906
Erik Holgersen
Erik Holgersen
Senioradvokat
Bergen
T: +47 55 30 10 18
M: +47 480 16 632