Skal flaskepanten kunne dekke kravet til aksjekapital?

Kontakt
Aksjeloven skal forenkles igjen. Noen av forslagene kan innebære et forringet vern for kreditorer og kontraktsparter. Dette kan kompenseres ved at så vel aksjeeiere, styremedlemmer og selskapets kreditorer og kontraktsparter tvinges til bevisstgjøring og refleksjon omkring egenkapitalkrav og risiko for tap og forskjellsbehandling.
4. april 2017

Forfatter: Partner | Advokat Ole-Martin Lund Andreassen

Bakgrunnen for forslagene til endringer
Oppdraget for det regjeringsoppnevnte utvalget (NOU 2016:22) var å foreslå forenklinger i aksjelovgivningen med tanke på å lette de økonomiske og administrative byrdene for næringslivet, så langt slike endringer også fremmer samfunnets samlede verdiskaping. Forslagene skulle særlig ta sikte på løsninger som var hensiktsmessige for de små og mellomstore aksjeselskapene.

De økonomiske og administrative byrdene knyttet til oppfyllelse av formalplikter etter loven er i dag betydelige og utvalget beregnet selv at deres forslag til forenklinger utgjorde en årlig besparelse for selskapene på minimum 1,7 til 2,6 milliarder kroner. Endringsforslagene omfatter de fleste kapitler i loven, fra forenklinger knyttet til stiftelse, via modifisering av kapitalreglene, til forenklinger knyttet til avvikling.

I denne artikkelen skal vi begrense oss til et par av de mest dyptgripende forslagene, nemlig endring i kravet til minimums aksjekapital og endringen av bestemmelsen i gjeldende lovs § 3-8 om krav til behandling i generalforsamling av visse typer avtaler mellom selskapet og aksjeeierne og andre nærstående.

Forslaget om reduksjon av minimum krav til aksjekapital til kr 1,-.   
Utvalget foreslår altså å redusere krav til minimums aksjekapital til én krone. Slik sett kan vi spissformulere at kapitalkravet nå kan dekkes av flaskepanten fra stiftelsesmøtet. Forslaget er sluttsatsen i en reduksjon som er gjennomført i flere trinn fra et aksjekapitalkrav på kr 100 000 da loven ble vedtatt i 1997.

Utvalget argumenterer med at minstekravet til aksjekapital ikke har noen betydning for selskapets kreditorer, og utvalget fremholder at de ikke har kjennskap til at minstekravet har noen betydning i kampen mot økonomisk kriminalitet. Utvalget kan heller ikke se at kravet om minste aksjekapital er en form for «seriøsitetssperre», og at det bør være en viss «inngangsbillett» til aksjeselskapsformen. Etter utvalgets syn må dagens krav om 30 000 kroner i minste aksjekapital betegnes som så lavt at de aller fleste som ønsker å stifte et aksjeselskap, vil ha mulighet til dette. Utvalget antar at også «useriøse» aktører klarer å fremskaffe 30 000 kroner. Utvalget kan heller ikke se at en reduksjon av minstekravet til aksjekapital vil frata det norske aksjeselskapet dagens kvalitetsstempel, eller at hensynet til ansatte kan begrunne et krav om å opprettholde minste aksjekapital på 30 000 kroner. Videre viser utvalget til at flere land i Europa allerede har redusert kravet til minste aksjekapital til 1 euro.

Det er etter min vurdering grunn til å slutte seg til utvalgets synspunkter. Relaterer vi dette til sjømatnæringene, er det vanskelig å se for seg at dagens kapitalkrav på 30 000 kroner i seg selv skulle innebære noen form for risikobuffer, så vel for selskaper som driver virksomhet innenfor primærleddet, videreforedling eller på leverandørsiden. Trolig vil en ytterligere reduksjon helt ned til «verdien av flaskepanten», tvert om bidra til å bevisstgjøre så vel de som stifter selskap som deres kreditorer og kontraktsparter, på at man i hvert tilfelle må foreta en vurdering av hva som er et forsvarlig egenkapitalgrunnlag. Kravet til minimum aksjekapital vil derved i praksis ikke være førende for egenkapitaliseringen. Det er derfor, paradoksalt nok, grunn til å tro at lovens reduserte krav til aksjekapital vil ha den virkning at næringsaktørene tar et større ansvar for selvstendig refleksjon omkring kapitalkravet ,og at selskaper gjennomgående vil bli stiftet med en større aksjekapitalbase. De som da velger å nøye seg med minimumskravet vil da ha en utfordring med selskapets omdømme og kredittverdighet.

Det er min vurdering at dette også vil lede til en større bevisstgjøring av styrets medlemmer som skal forvalte selskapets virksomhet og som løpende vil ha et ansvar for at lovens opprettholdte krav til forsvarlig egenkapital og forsvarlig likviditet, er intakt. Aksjeeierne bør ha en utfordring med å forklare et tiltredende styre at man nøyer seg med lovens minimum, og høyner man først kapitaltilførselen, må man reflektere over hva som er riktig nivå.

Forslaget om å modifisere kravet til redegjørelse etter lovens § 3-8
Denne bestemmelsen i loven stiller krav til at avtaler mellom et selskap og deres aksjeeiere, daglig leder eller styremedlemmer, eller selskaper som etter loven betraktes som «nærstående», skal godkjennes i generalforsamling. Det stilles krav til saksforberedelsen ved at det bl.a. skal utarbeides en redegjørelse som skal godkjennes av revisor og beslutningen skal registreres i Foretaksregistret. Det er likevel visse avtaler som er unntatt, og viktigst er de avtaler  som kan betegnes som «sedvanlige» eller  de med «sedvanlige vilkår». Virkningen av brudd på bestemmelsen er at selskapet i etterkant kan erklære avtalen som ugyldig og på visse forutsetninger kreve ytelsen tilbakeført. Bestemmelsen innebærer at det er en stor kommersiell risiko å inngå avtaler mellom selskapet og en av dets nærstående parter uten å gjennomføre prosedyren. Lovens krav er på sin side både omstendelig og kostbar. Formålet med bestemmelsen er å beskytte de minoritetsaksjonærene som ikke har løpende innsyn og kontroll gjennom styrerepresentasjon, samt selskapets kreditorer, mot disposisjoner som ikke ivaretar selskapets kommersielle interesser. 

Kjøp og salg av fiskerettigheter kan være et godt eksempel på denne forretningsmessige risikoen. Der slikt kjøp har skjedd fra selskapet til et annet rederi som direkte eller indirekte har eierinteresser i selgende selskap, vil man ved senere prisoppgang på fiskerettighetene, kunne komme i en situasjon der selger har en kommersiell interesse i å påberope seg ugyldighet og tilbakeføring, dersom ikke prosedyren er fulgt.

Utvalget begrunner sitt forslag med at aksjelovens § 3-8 ikke er særlig velegnet til å beskytte aksjonær- og kreditorinteresser utover det som allerede følger av andre regler i aksjeloven. En avgjørende premiss for utvalgets forslag til endring av aksjeloven § 3-8 er imidlertid at forslaget til lov om regnskapsplikt § 6-28 vedtas slik at informasjon fremkommer gjennom regnskapene også for små foretak.

Utvalget foreslår at den någjeldende bestemmelsen i aksjeloven § 3-8 erstattes med en plikt til å gi aksjonærene informasjon om transaksjoner mellom selskapet og dets aksjonærer, tillitsvalgte og deres nærstående. Plikten skal bare gjelde avtaler som innebærer en «transaksjon» og bare avtaler der selskapets ytelse er vesentlig og den annen part eier minst 10 % av aksjene i selskapet.

Også dette forslaget bør få tilslutning, først og fremst fordi dagens bestemmelse utløser betydelige kostnader, også for aktører i sjømatnæringene. Også denne endringen bygger på en forutsetning om at næringsaktørene i større grad må ha kunnskap og foreta egne vurderinger omkring de disposisjoner som foretas og i mindre grad kan lene seg på et detaljvern i form av plikter og prosedyrer i loven. Også dette lovmessige grepet vil øke fokuset på styrets ansvar for at selskapets beslutninger ivaretar selskapsinteressen og at de er lojal og likeverdig ovenfor aksjeeierne og selskapets kreditorer.

Lovforslaget forventes å bli fremmet før sommeren 2017.

Kontakt oss

Partnere

Lars Berge Andersen
Lars Berge Andersen
Partner
Oslo
T: +47 22 81 45 31
M: +47 908 79 896
Ole-Martin Lund Andreassen
Ole-Martin Lund Andreassen
Partner, dr. Juris.
Tromsø
T: +47 77 61 78 13
M: +47 480 16 513
Terje Bjørndahl
Terje Bjørndahl
Partner
Trondheim
T: +47 73 99 27 03
M: +47 480 16 503
Eirik Edvardsen
Eirik Edvardsen
Partner
Trondheim
T: +47 73 99 27 04
M: +47 480 16 504
Ove-Marthin Granlund
Ove-Marthin Granlund
Partner
Oslo
T: +47 22 81 45 50
M: +47 480 16 550
Henrik Grung
Henrik Grung
Partner
Ålesund
T: +47 70 10 75 74
M: +47 924 99 840
Terje Gulbrandsen
Terje Gulbrandsen
Partner
Oslo
T: +47 22 81 45 88
M: +47 480 16 588
Joakim M. Hovet
Joakim M. Hovet
Partner
Tønsberg
T: +47 33 01 77 77
M: +47 975 74 292
Erik Lind
Erik Lind
Partner
Oslo
T: +47 22 81 45 67
M: +47 480 16 567
Olav Egil Midtgaard
Olav Egil Midtgaard
Partner
Bergen
T: +47 55 30 10 27
M: +47 419 16 727
Odd Moe
Odd Moe
Partner
Oslo
T: +47 22 81 45 70
M: +47 480 16 570
Stig Nordal
Stig Nordal
Partner
Oslo
T: +47 22 81 45 62
M: +47 480 16 562
Ernst Ravnaas
Ernst Ravnaas
Managing Partner
Oslo
T: +47 22 81 45 30
M: +47 915 80 918
Morten Steenstrup
Morten Steenstrup
Partner (H)
Oslo
T: +47 22 81 45 40
M: +47 480 16 540
Ulf H. Sørdal
Ulf H. Sørdal
Partner
Bergen
T: +47 55 30 10 17
M: +47 419 16 717
Lars Tormodsgard
Lars Tormodsgard
Partner
Oslo
T: +47 22 81 45 63
M: +47 480 16 563