Skatteparadiser: Ulovlig, uetisk eller uproblematisk?

Kontakt
Panama Papers-saken om lekkasjer av sensitiv informasjon fra advokatfirmaet Mosack Fonseca har florert i media siden avsløringene i april 2016, og såkalte «skatteparadiser» har etter hvert blitt et kjent begrep for de fleste. Men skatteparadiser omfatter mer enn bare landet Panama. Andre velkjente skatteparadiser inkluderer blant annet Cayman Islands, British Virgin Islands og Singapore, og ifølge Financial Secrecy Index [1], også større nasjoner som eksempelvis USA og Tyskland, som i ulik grad praktiserer fordelaktige skattesatser og beskyttelse av selskaps- og eierinformasjon. Men er bruken av skatteparadiser ulovlig, «bare» uetisk eller helt uproblematisk?
14. november 2016

Konsekvenser av Panama Papers-saken

Ikke bare har Panama Papers-saken fått store direkte konsekvenser og skapt overskrifter utenlands og innenlands. Den har også fått en rekke indirekte konsekvenser ved blant annet å sette fokus på relevante og aktuelle problemstillinger.

De direkte konsekvensene av avsløringene viser at en rekke politikere, millionærer, myndigheter og selskaper har benyttet seg av fordelaktige skatteregimer i skatteparadiser, som de i ulik grad har blitt straffet for, blant annet i form av negativ medieomtale. Saker som har fått mye mediafokus er blant annet Islands statsminister som fratrådte sin stilling i kjølvannet av avsløringene, og DNBs rådgivningspraksis, som også har vært gjenstand for gransking.

Videre, ifølge informasjon fra mediepartnerskapet International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ)[2], er det i tillegg avdekket utstrakt misbruk av skatteparadiser gjennom å skjule midler med opprinnelse i verdens mest fattige kontinent, Afrika. Selskaper i så mange som 52 av 54 afrikanske land skal ha benyttet Mossack Fonseca til å opprette “skallselskaper”, hvor disse skallselskapene ble benyttet i transaksjoner og eksport relatert til olje, gass og minevirksomhet i 44 av disse landene. Artikkelen peker på at håndtering av denne type problemstilling burde stå høyt på agendaen for store energiselskaper som opererer i afrikanske land. Ikke fordi skallselskaper i utgangspunktet er ulovlig, men fordi identifisering av reelt eierskap og dermed kontroll på hvor pengene ender opp, er utfordrende eller i verste fall umulig å spore. Det gjør dermed at sjansen for at pengene kan knyttes til ulovlig aktivitet som hvitvasking og korrupsjon sannsynligvis er høy.

I tillegg har avsløringene fått en hel rekke indirekte virkninger ved å sette bruk av skatteparadiser på agendaen, som berører også det generelle næringslivet som sådan. Bruk, eller misbruk, av skatteparadiser er ikke bare relevant for selskaper som opererer i Afrika. Relasjon til tredjeparter med tilknytning til skatteparadiser er stadig mer i fokus med hensyn til både bransje og verdensdel, og dette stiller høyere krav til selskapers forebyggende og avdekkende arbeid og risikobaserte tiltak. Har man tilstrekkelig kontroll på egne og tredjeparters, kontraktørers og samarbeidspartneres pengestrømmer gjennom skatteparadiser og hvem de reelle eierne er i disse selskapene?

Ikke bare er det viktig å sikre at man opererer i tråd med lover og regler: For mange selskaper er de omdømmemessige betraktningene like viktige. Har man «råd» til å kunne bli knyttet til en tredjepart som opererer ulovlig eller uetisk? Og hvordan skal man som selskap gripe tak i disse problemstillingene?

Kjenn din virksomhet og dine tredjeparter!

Som nevnt er det reelle eierskapet til selskaper etablert i skatteparadiser vanskelig å identifisere, nettopp fordi selskaps- og eieropplysninger som regel er utfordrende å få tilgang til. Spørsmål man som selskap med globale forgreininger likevel bør stille seg og ta aktivt stilling til, er blant annet:

  • Hvem har man kontrakter med og hvor er disse selskapene etablert
  • Hvem er de reelle eierne
  • Hva sier kontraktene om pengestrømmer
  • Hvor går transaksjons- og pengestrømmene i praksis

De fleste store selskaper har etter hvert etablert gode rutiner for risikoanalyse og gjennomføring av integrity due diligence (IDD), enten internt eller eksternt. Dersom man benytter eksterne IDD-leverandører, er valg av leverandør avgjørende for å få tilgang til mest mulig riktig og relevant informasjon. Det finnes mange aktører på markedet, og kvaliteten er varierende. Noen aktører er veldig gode og skaper merverdi for kundene: Dette består blant annet i at de leverer ikke bare informasjon og «røde flagg», men utfører også analytiske vurderinger, deler innsikt og gir videre anbefalinger om tiltak. Dessverre er det ennå en del aktører på markedet som leverer rapporter som «flommer over» av funn og informasjon, men hvor man som kunde går seg vill i både informasjon og konklusjon. Det gjør det vanskelig å vite hva neste steg bør være, hvilke funn som bør følges opp, eller om det i det hele tatt er behov for videre undersøkelser eller oppfølging av funn.

Hvor langt skal man gå og hvor mye er «godt nok»?

Streng korrupsjonslovgivning og økt fokus på håndheving av lovverket både globalt og nasjonalt, kombinert med at myndighetene stiller stadig strengere krav til selskapers forebyggende arbeid, har bidratt til å heve «forventnings- listen» til hva som bør gjøres av undersøkelser av tredjeparter og til hvilke krav som stilles til transparente prosesser. Det er også en større bevissthet på at et for lite fokus på forebyggende arbeid kan få alvorlige juridiske, finansielle og omdømmemessige konsekvenser for både individer og selskaper.

Relasjoner til tredjeparter etablert i skatteparadiser kan være helt uproblematisk, særlig der man har gjennomført forsvarlige undersøkelser, og med dette som grunnlag har konkludert med at man har blitt kvitt risikoen eller er komfortabel med den gjenværende risikoen. Likevel; hvor langt man skal gå for å være komfortabel med risikoen og hvor mye undersøkelser som er tilstrekkelig, finnes det ingen fasitsvar på.

At forebyggende arbeid ved gjennomføring av IDD og andre grundige kartleggingsprosesser vil kunne avdekke alle «lik i skapet» er det selvsagt ingen garanti for, men en forsvarlig prosess bidrar normalt til å sette røde flagg på agendaen og til at man forhåpentligvis får avdekket og håndtert de fleste risikoer slik at man unngår å bli involvert i uetiske eller straffbare forhold. Lykke til med arbeidet!

[1]Financial Secrecy Index http://www.financialsecrecyindex.com/

[2] https://panamapapers.icij.org/blog/20160725-africa-investigation-launch.html

Kontakt oss

Partnere

Nicolai Skridshol
Nicolai Skridshol
Partner
Oslo
T: +47 22 81 45 36
M: +47 900 96 861

Rådgivere/økonomer

Lene  Eia Bollestad
Lene Eia Bollestad
Spesialrådgiver
Oslo
T: +47 22 81 45 64
M: +47 922 66 102