Skattereformen – mye gjenstår?

Kontakt
Tidligere i år behandlet Finanskomiteen stortingsmeldingen Bedre skatt. En skattereform for omstilling og vekst. Men det ble ikke konkludert på alt. Her kommenteres enkelte av de viktige sakene som vi får høre mer om i høstens statsbudsjett for 2017.
27. juni 2016

Kronikk i Finansavisen lørdag 25. juni 2016. Forfatter: Partner | Advokat Ove-Marthin Granlund

 

Avgift på finansielle tjenester

Finansielle tjenester, i hovedsak kjerneområdene til bank, forsikring og verdipapirhandel, beskattes som annen næringsvirksomhet. Men finansielle tjenester er utenfor merverdiavgiftsområdet. Dette innebærer at de fakturerer sine tjenester (gebyrer) og margininntekter (renter) uten mva. Finansinstitusjonene har da har heller ikke fradrag for inngående merverdiavgift. Både nøytralitets- og provenyhensyn tilsier avgiftslegging. Dette vil ikke belaste størstedelen av næringslivet som har fradrag for inngående mva. Regningen blir det da private helseinstitusjoner, kultur og skole, og forbrukere som må ta. Det har og sine betenkeligheter å innføre en ordning som avviker fra ordninger som er vanlig i utlandet. Det vil medføre særnorske regler for kjøp av slike tjenester fra utlandet.

Mva-regelverket vil og bli ytterligere komplisert. Regjeringen signaliserte derfor at det for margininntekter kan vurderes en enklere variant for margininntekter, mens det skal innføres mva på gebyrer.  Varianten kan utformes slik at også næringslivet innenfor mva-området tar sin del. Stortinget ga sin tilslutning til finansskatt på margininntekter, men kommenterte ikke mva på gebyrer. En evt todeling, med finansskatt på margininntekter og mva på tjenester vil ytterligere komplisere regelverket mht fradragsretten. Disse tingene bør ses i sammenheng.

Formuesverdien av aksjer

Formuesverdien av aksjer (og driftsmidler for øvrig) har vært mye debattert, og forventningene til Finanskomiteens behandling var store. Stor var nok skuffelsen hos mange da man falt tilbake på en prosentvis rabatt slik vi hadde før forrige skattereform, nå 20%. Men 20% blir det heller ikke, fordi også gjeldsfradraget skal reduseres. Det er ingen detaljer for hvordan dette skal virke. I den enkle form dette er presentert, med alle forbehold, kan det medføre at aksjene bak et selskap som har en gjeldsbelastning på 50% av sine formuesverdier får en aksjerabatt på 4%! Det kan ikke være meningen. Her må det noen korreksjoner til!

Andre svakheter i aksjebeskatningen

Det erkjennes at det er likviditetsutfordringer for eiere og bedrifter når bedriftene går med underskudd, og det ikke er grunnlag for å betale utbytte. Da må formueskatten betjenes av andre beskattede inntekter, nedsalg av aksjene, salg av andre eiendeler eller låneopptak. Regjeringens innspill til dette var å utsette formuesskatten. Finanskomiteen ga regjeringen noen føringer og ba om en vurdering av hvordan «midlertidige» likviditetsproblemer for bedrifter med «underskudd» kan avhjelpes. Her skal politikerne ha honnør for sin virkelighetsorientering – men den er ikke fullstendig. Begrenset likviditet behøver ikke være midlertidig eller henge sammen med underskudd. Bedrifter som bygger og reinvesterer og bidrar stort til verdiskapningen vil nærmest permanent mangle likviditet.  Også disse ansvarlige eierne må tilgodeses. Hva med å tenke litt nytt? Kunne løsningen være å begrense formuesverdien av et selskaps aksjer til selskapets utbyttekapasitet; en regel som kombinerer aksjelovens regler om utbyttekapasitet og faktisk overskuddslikviditet?

Det erkjennes og at aksjonærer (grundere) i selskaper etter en børsintroduksjon kan få en betydelig økning i formuesverdsettelsen av sine aksjer. Regjeringen ble her bedt om å vurdere muligheten for en ordning med tidsbegrenset rabatt i formuesskatten for gründere ved børsintroduksjon av det respektive selskap. Men hvorfor tidsbegrenset? Rabatten kan på permanent basis knyttes opp til de de aksjonærer som var med i tidlige fase av selskapet så lenge de er aktive. Den «ideelle» verdi av aksjene vurderes annerledes av arbeidende aksjonærer som er med fra tidlig fase, i forhold til finansielle investorer som kommer inn i et selskap under eller etter en børsnotering.

Formuesskatten har historisk ikke undergått store endringer, og møter stor utfordringer i en moderne økonomi. Den er vel og blitt helt særnorsk, og møter utfordringer i et internasjonalt samfunn. Tiden er inne for å finne nye løsninger, som forsøksvis er antydet ovenfor.

Begrensning av rentefradraget                                    

Rentebegrensningsregelen gjelder i dag for lån mellom nærstående, og begrenser rentefradraget når netto renter er over 5 mill til 25% av skattemessig EBITDA. Finanskomiteen vil utvide begrensningsregelen til også å omfatte eksterne renter til uavhengige långivere, men den skal ikke ramme ordinære låneforhold. Men hva er eksterne renter til uavhengige långivere, når ikke renter av ordinære låneforhold er det? Her er både uklarheter og grobunn for et komplisert regelverk. Regjering og Storting synes helt å overse at det er i internasjonale forhold, og spesielt forbundet med lavskatteland, at overskuddsflytting er et reellt problem. I nasjonale forhold har vi allerede akseptert overskuddsflytting i form av konsernbidrag – hvorfor begrense renter nasjonalt. Regler mot overskuddsflytting bør i første rekke skjerme det norske skattefundamentet i forhold til utlandet. En evt rentebegrensning bør gjelde i forhold til utlandet, f.eks. renter i konserner som har selskaper utenfor EU og i lavskatteland.

Den som er noe over middels interessert i skatt vil få en spennende skattehøst.

 

*****

Kontakt oss

Partnere

Ove-Marthin Granlund
Ove-Marthin Granlund
Partner
Oslo
T: +47 22 81 45 50
M: +47 480 16 550
Stig Nordal
Stig Nordal
Partner
Oslo
T: +47 22 81 45 62
M: +47 480 16 562
Ernst Ravnaas
Ernst Ravnaas
Managing Partner
Oslo
T: +47 22 81 45 30
M: +47 915 80 918
Ulf H. Sørdal
Ulf H. Sørdal
Partner
Bergen
T: +47 55 30 10 17
M: +47 419 16 717