Slutt på selvangivelser og ligning fra 2017!

Kontakt
Selv om du allerede har levert din siste selvangivelse må skatten fortsatt betales i tide hvert år. Med ny skatteforvaltningslov i kraft fra nyttår blir imidlertid sakbehandlingsregler innenfor skatter og avgifter endret. Lovendringen innebærer en etterlengtet samordning av regelverket. Den medfører en rekke forenklinger, samt noe styrking og svekkelse av rettssikkerheten for personer og selskaper. Artikkelen tar for seg de mest sentrale endringene.
20. desember 2016

Forfattere: Partner | Advokat Ulf Sørdal og Senioradvokat Torgeir Fjeldskaar

Ny skatteforvaltningslov regulerer behandlingsmåten for nær alle skatter og avgifter
I dag er reglene for behandlingsmåten for skatt, merverdiavgift, trygd/arbeidsgiveravgift, toll og andre særavgifter spredt i forskjellige lover og over 60 tilhørende forskrifter. Dette samles nå i en lov med tilhørende forskrift. Ligningsloven, samt en rekke forvaltningsregler i andre lover for avgifter, vil dermed erstattes fra 1. januar 2017. En slik samling og harmonisering av det fragmenterte regelverket gjør det langt enklere å forholde seg til myndighetene. Loven benytter like greit betegnelsen «skatt» om alle skatter og avgifter.

Skattyterne skal fastsette egen skatt/avgift – myndighetene utøver etterfølgende kontroll
Etter dagens regler skjer ligning ved at skattyterne sender inn selvangivelse og at myndighetene deretter foretar ligning ved å fatte vedtak og sende ut skatteoppgjør. I praksis blir landets skattytere i det vesentligste lignet etter egen påstand (det man fører inn i selvangivelsen) – rett og slett fordi det ikke er kapasitet til å gjennomgå og kontrollere i detalj millioner av selvangivelser hvert år. Med loven vil man fjerne denne formelle tilnærmingen med ligning og overlate styringen til skattyterne fullt ut.

Fra og med neste år forsvinner begreper som «selvangivelse» og «ligning». I stedet skal man selv levere en «skattemelding» og med den «fastsette» egen skatt. For personlige skattytere får man fortsatt i stor grad ferdig utfylte tall fra arbeidsgivere, banker mv. I stedet for å gjennomgå en kontroll av skattemeldingen skal myndighetene beregne skatten direkte på bakgrunn av det skattyter har levert.
Myndighetene vil på denne måten frigjøre ressurser som kan benyttes til å øke kapasiteten på veiledning og etterfølgende kontroll av skattyternes egne skattemeldinger og fastsettelser.
Nye frister og regler for endringer - du kan selv endre skatten 3 år tilbake i tid
Hvis det oppstår feil med skatt eller avgift som oppdages i ettertid er det ulike frister som gjelder for retting. Etter dagens ligningslov gjelder en 10 års frist for myndighetenes adgang til å endre ligningen dersom skattyter tidligere har inngitt uriktige eller ufullstendige opplysninger ved ligningen, mens det er 2 år dersom opplysningsplikten er overholdt. For avgifter gjelder andre frister. Oppdager skattyter selv feil ved ligningen som han ønsker å rette, må man anmode skattemyndighetene om å ta ligningen opp til endring. Myndighetene vurderer deretter søknaden om endring etter nærmere regler.

Fra nyttår endres dette. Skattyter selv foretar da endringer uten å spørre myndighetene ved å sende ny endringsmelding. Dette kan man gjøre opptil 3 år etter fristen for å inngi skattemelding for det året man ønsker å endre. Hvis vi tenker oss at fristen for å levere skattemelding for 2016 er 30. april 2017, vil man kunne endre skatten for dette 2016 helt frem til 30. april 2020 uten å spørre myndighetene. Slik endring kan ikke gjøres der skattemyndighetene tidligere har foretatt fastsettingen eller dersom det er varslet om at fastsettingen er tatt opp til kontroll.

For myndighetene gjelder det nå fra 2017 en generell 5 års frist for endring dersom det oppdages feil. Denne gjelder både til skattyters gunst og ugunst. Selv om skattyter har overholdt opplysningsplikten til det fulle vil man altså måtte vente i 5 år før man er trygg på at skattemyndighetene ikke vil endre skatten eller avgiften. Har man ikke overholdt opplysningsplikten og det finnes grunn til skjerpet tilleggsskatt/avgift skal endringsfristen være 10 år.
I den første tiden vil det gjelde overgangsregler. Selv om den nye loven gir adgang til endring kan skattemyndighetene likevel ikke endre ligninger for årene 2012 til 2014 til ugunst for den skattepliktige dersom det ikke ville ha vært adgang til å endre ligningen etter fristreglene i ligningsloven. Det innebærer at 2 års fristen fortsatt vil gjelde for de fleste av disse tilfellene.

Staten får nye virkemidler ved brudd på regelverket
Skatteforvaltningsloven vil også gi felles regler for tvangsmulkt, overtredelsesgebyr og tilleggsskatt.

På samme måte som i dag vil tilleggsskatt være aktuelt dersom det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger til skattemyndighetene, og dette kunne medført skattefordel. Satsene er nå endret ved at ordinær sats reduseres fra 30 prosent til 20 prosent av den skatt som skulle vært betalt. Satsene for skjerpet tilleggsskatt legges til med enten 20 prosent eller 40 prosent. Gjeldende praksis om at den delen av vedtaket som gjelder tilleggsskatt ikke skal effektueres før klagebehandling eller eventuell rettslig behandling er avsluttet er nå blitt lovfestet.

Tvangsmulkt er et pressmiddel som benyttes dersom skattyter ikke gir pliktige opplysninger til myndighetene eller følger pålegg om bokføring. Leveres ikke skattemelding innen fristen, vil man etter vedtak og fastsatt frist kunne bli ilagt tvangsmulkt fra ½ rettsgebyr kr 512, 50 og oppover per dag. Det kan dermed bli dyrt å være sent ute.

Overtredelsesgebyr er blant annet aktuelt for tredjeparter som ikke har levert pliktige opplysninger og alle som ikke medvirker til kontroll fra myndighetene.

Vi får klagerett på bindende forhåndsuttalelser
Det har lenge eksistert en mulighet til å spørre skattemyndighetene om hvordan en planlagt transaksjon skal beskattes eller avgiftsbehandles, der svaret blir bindende for myndighetene. Det har imidlertid ikke vært noen klageadgang på disse uttalelsene i tilfeller der svaret ble negativt for skattyter. Er skattyter uenig i uttalelsen stod man ovenfor valget med å la være å gjennomføre transaksjonen eller gjennomføre til tross for en negativ forhåndsuttalelse, og velge å ta opp kampen ved ligningen og eventuelt senere ved å gå til søksmål med påstand om at ligningsvedtaket var ugyldig. Med ny lov skal det være anledning til å klage også på disse forhåndsuttalelsene. Avgjørelsen ligger da til den nye uavhengige skatteklagenemnda. Dette styrker rettssikkerheten til skattyter og vil forhåpentligvis bidra til større grad av forutberegnelighet i forkant av transaksjoner.

Selv om selvangivelser og ligning nå blir historie, blir det «business as usual» for landets aller fleste skattytere. Den største merkbare endringen blir nok at skattemyndighetene blir gitt lengre tid til å ta opp skattefastsetting til endring også for skattytere som overholder sin opplysningsplikt. Dette er en klar svekkelse for skattyternes rettssikkerhet, som nå må leve i «usikkerhet» i 5 år. Her har lovgiver latt forvaltningens behov for mer tid i en stadig mer omfattende og kompleks økonomi gå foran skattyternes behov for forutsigbarhet og «bli ferdig» med skatten. Det positive er at skattyter får mer kontroll med egen fastsetting også bakover i tid og at ordningen med bindende forhåndsuttalelser blir styrket.

Kontakt oss

Partnere

Ulf H. Sørdal
Ulf H. Sørdal
Partner
Bergen
T: +47 55 30 10 17
M: +47 419 16 717