Stortinget skal ikke granske Telenor

Kontakt
Medieoppslag de siste dager bygger opp mot at Stortingets kontrollkomité nå skal avdekke om det har skjedd korrupsjon i Uzbekistan gjennom Vimpelcom som er delvis eiet av Telenor. Diskusjonen har gått om utspørringens form (god eller dårlig utspørring), og om habilitet. Disse problemene skjuler det viktigste, nemlig hva kontrollkomitéen egentlig kan og skal gjøre. Den skal ikke granske Telenor. Komitéen skal bare forberede Stortingets kontroll med forvaltningen. Telenor er ikke en del av forvaltningen.
12. november 2015

Stortingets tre funksjoner

I norsk forfatning har Stortingets tre roller. De to første er lovgivningsmyndigheten og bevilgningskompetansen. Den tredje funksjonen er kontrollvirksomheten, som har blitt viktigere opp gjennom årene. I Grunnloven finnes flere utslag av denne rollen, typisk i § 75. Men kontrollfunksjonen går videre enn dette, ikke minst fordi Stortinget gjennom fullmaktslovgivning delegerer vidtgående oppgaver til Regjeringen og forvaltningen. Som ledd i kontrollen med utøvelsen av den delegerte kompetansen, må Stortinget utøve en løpende kontroll, som eventuelt kan følges opp med instrukser til dem som har fått delegert myndighet. Disse elementene er en sentral del av statsforfatningen i dag.


Nærmere om kontrollfunksjonen

Det synes å være en utbredt misforståelse at Stortinget og kontrollkomitéen kan granske aksjeselskaper og institusjoner som ligger utenfor sentralforvaltningen. Men realiteten er at Stortinget kun skal kontrollere og forholde seg til Regjeringen og de enkelte statsråder, ikke en gang til underordnede i sentraladministrasjonen. Det skyldes to statsrettslige prinsipper. For det første har embets- og tjenestemenn i sentralforvaltningen lojalitetsplikt til den til enhver tid sittende statsråd og Regjering. Og for det andre: Så lenge denne lojalitetsplikten er overholdt, er det statsråden som er ansvarlig overfor Stortinget. Dette kalles ansvarlighetsprinsippet. En underordnet tjenestemann kan ikke trekkes parlamentarisk eller konstitusjonelt til ansvar for Stortinget.

Dette medfører at Stortingets oppgave i tilknytning til Telenor-saken er begrenset til å vurdere hvorvidt Regjeringen har utøvet sitt deleierskap i selskapet på riktig og forsvarlig måte.

Ingen etterforskning eller dom

En statsråd eller en Regjering kan ikke bli holdt politisk eller rettslig ansvarlig for en eventuell korrupsjon i et aksjeselskap, med mindre vedkommende selv har samtykket til straffbare handlinger eller latt være å håndheve eierskapet på en måte som åpner for straffbare handlinger. Men det er vanskelig å begrunne at staten som eier har et særskilt ansvar for å forhindre korrupsjon i selskaper hvor staten er dominerende aksjonær. Disse oppgavene, å sørge for at selskapet har gode rutiner, etiske retningslinjer m.m., tilligger styret og den daglige ledelsen.

Når man anvender de statsrettslige og selskapsrettslige prinsipper riktig, ser man klart at Stortingets kontrollkomité ikke skal drive etterforskningsvirksomhet mot korrupsjon i Uzbecistan eller andre steder. Enda sikrere er det at Stortinget, og helst ikke de enkelte representanter heller, skal uttale noe om skyldspørsmål eller ansvarsspørsmål knyttet til eventuelle straffbare handlinger. Det ligger til politi, påtalemyndighet og domstoler.

Kontrollkomitéens høringer får stor medieoppmerksomhet. Komitéens medlemmer bidrar selv til det. Noen personer blir sterkt kritisert, til tross for at de møter frivillig til høring og har taushetsplikt om taushetsbelagte forhold. I lys av den utviklingen som foregår omkring bruken av høringsinstituttet i Norge, er det fristende å gi det råd at man bør tenke seg om to ganger før man møter til en høring når man ikke er pliktig til å delta.

Team

Partnere

Bjørn Stordrange
Bjørn Stordrange
Partner (H), dr. juris.
Oslo
T: +47 22 81 45 80
M: +47 480 16 580