Viktige endringer i reglene om flagging og kvartalsrapportering

Kontakt
Verdipapirlovutvalget la den 1. februar 2016 frem forslag til endringer i reglene om flagging og periodisk rapportering i børsnoterte selskaper. Reglene kan forventes å tre i kraft i løpet av første halvår 2017.
18. februar 2016

Bakgrunn

Verdipapirlovutvalget overleverte den 1. februar 2016 sin første av tre delutredninger til Finansdepartementet (NOU 2016:2).  I utredningen fremmes forslag til endringer i verdipapirhandelloven for å gjennomføre endringsdirektivet (2013/50/EU), som medfører endringer i rapporteringsdirektivet (2004/109/EF). Endringsdirektivet ble gjennomført i EU allerede i november 2015, men er ennå ikke inntatt i EØS-avtalen som følge av prinsipiell usikkerhet knyttet til Norges forhold til EUs finanstilsynsorganer. Uavhengig av dette, er det ventet at lovforslaget om gjennomføringen av endringsdirektivet sendes på høring med kort frist. Deretter vil Finansdepartementet sannsynligvis fremme lovforslag til Stortinget i løpet av vårsesjonen 2016, slik at endringene kan vedtas av Stortinget høsten 2016 med mulig ikrafttredelse 1. januar 2017.

Vi oppsummerer i det følgende de sentrale endringsforslagene i utredningen.

Lovkrav om kvartalsrapportering foreslås opphevet

I samsvar med endringsdirektivet foreslår verdipapirlovutvalget at den generelle plikten i verdipapirforskriften om kvartalsrapportering skal oppheves.

Endringsforslagene er ikke til hinder for at regulerte markeder, som for eksempel Oslo Børs, stiller krav om fortsatt kvartalsrapportering for utstedere av verdipapirer som er opptatt til notering. I så fall vil det være markedsplassen som fastsetter reglene, og som påser at kravene etterleves. Vi er kjent med at Oslo Børs vurderer å innføre krav til kvartalsrapportering, men det gjenstår å se hvordan et slikt krav eventuelt vil utformes.

Hovedhensynet for at Oslo Børs skal innføre en slik fortsatt plikt er dels begrunnet med å unngå lange perioder med informasjonsmangel og dermed økt sjanse for innsideinformasjon i utstederforetakene. I praksis vil et slikt krav medføre at forskjellene fra dagens rapportering blir mindre tydelige, selv om rammeverket endres.

På den annen side er formålet med endringen å redusere den administrative byrden for små og mellomstore utstedere for å forbedre deres tilgang til kapital, samt at en plikt til å rapportere oftere kan oppmuntre til å legge vekt på kortsiktige resultater heller enn på langsiktige investeringer.

I følge lovforslaget kan utstederne velge å rapportere på frivillig basis. Utvalget foreslår ingen regler om krav til kvartalsrapporter som avgis frivillig, men anbefaler at i den grad utsteder avlegger rapporter som ikke avgis i henhold til fastsatte regnskapsstandarder, bør det fremgå tydelig av rapporteringen at dette ikke er en delårsrapport som følger regnskapsmessige prinsipper, for å unngå uklarhet om hvilken type informasjon rapporten representerer.

For banker og forsikringsselskaper gjelder det særskilte regler for delårsrapportering, og disse foreslås ikke endret.

Utsteders plikt til å holde årsrapport og halvårsrapport offentlig tilgjengelig foreslås utvidet fra fem til ti år.

Flaggeregler for nye finansielle instrumenter

Verdipapirlovutvalget foreslår å utvide flaggeplikten til å gjelde finansielle instrumenter som er knyttet til allerede utstedte aksjer og som har en lignende økonomisk effekt som det å eie aksjer eller rettigheter til aksjer, uavhengig av om disse har fysisk eller finansielt oppgjør. Det vil ikke være krav om at det finansielle instrumentet gir innehaveren rett til å erverve de underliggende aksjene. Det er tilstrekkelig at innehavet av instrumentet gir en eksponering mot verdiendringer i aksjekursen, og på den måten gir en økonomisk lignende effekt som det å eie aksjene. Dette vil for eksempel kunne gjelde opsjoner, bytteavtaler (swaps) og finansielle differansekontrakter, avhengig av kontraktsvilkårene.

Bakgrunnen er blant annet at slike instrumenter kan benyttes for å gjøre aksjer utilgjengelig for øvrige aktører uten at dette blir kjent for markedet, siden motparten ofte vil erverve de underliggende aksjene. Dette kan igjen føre til et misvisende bilde av økonomisk interesse og eierskap i børsnoterte selskaper.

Som følge av at flere finansielle instrumenter omfattes av flaggeplikten, utvides også kravet til flaggemeldingens innhold. Meldingen skal inneholde en oppdeling etter type finansielle instrumenter, og det skal skilles mellom finansielle instrumenter som gir rett til henholdsvis fysisk og finansielt oppgjør, samt en oppdeling av antall stemmeretter ved å inneha henholdsvis aksjer og finansielle instrumenter knyttet til aksjer.

Utvalget foreslår videre at flaggeplikt for utlån av aksjer utvides, slik at begge parter skal flagge (forutsatt at en relevant flaggeterskel nås eller passeres), både ved utlånet og ved tilbakeleveringen, uavhengig av om lånet kan klassifiseres som et reelt erverv av aksjene.

Det foreslås også endringer i konsolideringsreglene knyttet til flaggeplikt. Etter gjeldende rett konsolideres beholdningene til parter som må antas å ha et "forpliktende samarbeid" når det gjelder utøvelse av rettigheter som eier av et finansielt instrument. I henhold til forslaget vil det kreves at det er tale om en forpliktelse til en "langsiktig, felles strategi" om "samordnet utøvelse av stemmeretter" for å danne grunnlag for konsolidering. Dette vil innebære en noe høyere terskel enn det som praktiseres i dag, der også mer kortsiktig samarbeid vil kunne lede til konsolidering.

Strengere sanksjoner

Det foreslås enkelte endringer i sanksjonsbestemmelsene, herunder:

  • Ved alvorlige overtredelser av flaggereglene kan overtredelsesgebyr også på visse vilkår fastsettes overfor fysiske personer i selskapets ledelse/styre.

  • Det åpnes for mulighet for midlertidig suspensjon av stemmerett ved brudd på flaggereglene.

  • Det innføres hjemmel for overtredelsesgebyr for noen ytterligere bestemmelser i verdipapirhandelloven.

  • Det foreslås maksimumsgebyrer på et betydelig høyere nivå enn det som er vanlig i Norge i dag.

Utvalget bemerker for øvrig at de i delutredning 2 skal foreta en helhetlig gjennomgang av lovens bestemmelser om straff og administrative sanksjoner.

Kontakt oss

Partnere

Terje Gulbrandsen
Terje Gulbrandsen
Partner
Oslo
T: +47 22 81 45 88
M: +47 480 16 588
Erik Lind
Erik Lind
Partner
Oslo
T: +47 22 81 45 67
M: +47 480 16 567

Advokater

Martin Brox
Martin Brox
Senioradvokat
Oslo
T: +47 22 81 45 27
M: +47 952 85 345