Vår historie - slik startet det hele

Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange, nå kalt SANDS, ble unnfanget over en kald pizza i en korridor på Stortinget i presis samme øyeblikk som Høyrebølgen ebbet ut. Stortingsmann Morten Steenstrup startet firmaet med én enslig advokatfullmektig og konen som markedsavdeling.
- Det er nesten vanskelig å tro hvor langt vi kunne komme med en brosjyre og litt elementær service, sier Steenstrup.

Tekst: Daniel Butenschøn

Vi møtes i øverste etasje av det nye hovedkvarteret til firmaet han grunnla. Fra  toppetasjen er det utsikt mot nasjonalforsamlingen der han tjenestegjorde landet i to perioder. Nesten tre tiår senere er firmaets armada av prosedyreadvokater motoren i et av landets mest fremoverlente og nyskapende juridiske miljøer.

- Det var nemlig slett ikke åpenbart at man kunne gjøre ting slik vi gjorde det. 

SANDS ble på sett og vis født da høyrebølgen grunnstøtte. Det var 1985 og Morten Steenstrup hadde nettopp avbrutt sin andre periode som Høyre-mann på Stortinget for å bli statssekretær for finansminister Rolf Presthus. Som en følge av omrokeringer i regjeringen året etter ba statsminister Kåre Willoch ham om å bli statssekretær på Statsministerens kontor.

- Det var en fantastisk mulighet for en ung advokat. Dessverre gikk det bare femten dager før Willoch-regjeringen falt på bensinavgiftene, forteller Steenstrup.

Han deltok i ”høstjakten” på regjeringsalternativer. De forsøkte å holde Høyrebølgen i live ved å få Carl I. Hagen til å støtte en regjering med Presthus som statsminister. Steenstrup var tiltenkt rollen som hans stabssjef.

- Men så ble jeg sittende på utsiden av forhandlingene og spise kald pizza. Der og da bestemte jeg meg for at det var på tide å starte eget advokatfirma. 

Sommeråpne advokater. Med unntak av Presthus visste ingen om Steenstrups planer om å trekke seg fra politikken. Men den 20. mai 1989, ved Stortingsperiodens slutt, la den fortsatt unge advokaten politikken bak seg. Med seg på opprettelsen av Advokatfirmaet Steenstrup hadde han én advokatfullmektig, en sekretær og sin kone, som også er jurist.

- Vi rykket inn annonser i Aftenposten der vi kunngjorde at vi var i drift og at vi holdt sommeråpent, sier Steenstrup.

Ambisjonene var hårete nok. De skulle bli størst i en tid da de største firmaene hadde 25 advokater. Ettersom man leste i avisene om stadig nye advokatfirmafusjoner måtte tidsplanen justeres, om ikke ambisjonen. Steenstrup ville vokse organisk.

- Jeg skulle bygge et av landets største advokatkontorer. ”Nå må du ta det rolig...”, sa min kone. Hver søndag og hvert måltid satt vi rundt bordet og vred hodene på hvordan vi skulle skaffe nok arbeid for å vokse. Ingen har brukt mer tid på å tenke arbeid enn henne.

Morten Steenstrup grunnla selskapet i 1989 og leder i dag firmaets sivile prosedyregruppe.

De tre S’ene. Taktikken var klar. De skulle være gode på fag. Og ekstremt gode på service. Slagordet var ganske enkelt: Service, service, service.

- Den gangen var det ikke slik at advokatfirmaer var gode på dette. Tvert imot. Klienten fikk svar når det passet. Man fakturerte kanskje en gang i året, sier Steenstrup.

Han innførte månedsvis fakturering. - Når arkitekten min hadde det, hvorfor skulle ikke vi? spør grunnleggeren. Klientene fikk også en helt annen service enn det som hadde vært vanlig. 

- Så endret jo dette seg i bransjen, som ble profesjonalisert. Men da vi startet var service et avgjørende konkurransefortrinn for oss. Det ble viktig for vår kultur.

Så laget vi en brosjyre. Det var jo nærmest juridisk historie, forteller han.

- Gjennom shippingen fikk vi besøk av internasjonale advokatfirmaer, blant annet et fra Panama som hadde med en brosjyre om seg selv. Dermed ble vi landets første advokatfirma med egen brosjyre. Vi måtte faktisk sjekke om det var etisk korrekt å fortelle om advokater gjennom markedsføring. Vi følte oss litt rampete, faktisk. Jeg vet at den brosjyren endte på bordene i mange advokatfirmaer, sier Steenstrup. 

Brosjyren var gul, men vi fikk raskt råd om å endre den til blå og glanset for å kunne ta høyere honorarer, sier Steenstrup og ler godt. 

NYTT NAVN PÅ DØREN 
Rett før årtusenskiftet var det 28 advokater på kontoret.

Morten Steenstrup var en tur i Brussel for å møte EU-kommissæren for transport. Det samme var en annen dreven advokat, Bjørn Stordrange, som Steenstrup hadde kjent siden de var 16.

 - På vei hjem fra en hyggelig middag sier jeg: ”Du burde komme over til meg, Bjørn”. Han svarer: ”Jeg hadde likevel tenkt å flytte på meg. Men da vil jeg ha navnet mitt på døren.” Det syntes jeg var fint og slik ble det, sier Steenstrup.