Etter dagens regler er vilkåret «hjemmehørende» nærmere presisert i ligningspraksis og juridisk teori. For selskap stiftet i utlandet skal spørsmålet om det likevel skal anses «hjemmehørende» i Norge i utgangspunktet avgjøres på basis av selskapets reelle tilknytningsforhold til Norge. I grensetilfeller legges avgjørende vekt på om selskapets virkelige ledelse, det vil si i praksis ledelse på styrenivå, finner sted i Norge. For selskaper stiftet i Norge skal det noe mer til enn at ledelse på styrenivå skjer i utlandet for å ikke anses hjemmehørende i Norge. Her er det gitt anvisning på en noe bredere vurdering der også andre momenter er relevante.

For å motvirke skattetilpasninger og sikre at selskaper med tilstrekkelig tilknytning til Norge blir skattepliktig hit, fremsetter departementet forslag om at begrepet «hjemmehørende i riket» i skatteloven § 2-2, første ledd defineres i et nytt syvende ledd. Forslaget innebærer at selskaper mv. som er stiftet i henhold til norsk selskapsrett eller har reell ledelse i Norge, skal anses hjemmehørende her. I vurderingen av om reell ledelse er i Norge, skal det ses hen til hvor ledelse på styrenivå og daglig ledelse utøves, men også til øvrige omstendigheter ved selskapets organisering og virksomhet. Sammenlignet med gjeldende rett gir endringen altså rom for en bredere vurdering av relevante momenter. Vurderingen legger seg også nærmere opp til den som følger av skatteavtaler (OECDs mønsteravtale art 4, 3. ledd).

Unntak for selskap hjemmehørende i annen stat etter skatteavtale

For å avskjære uheldige utslag der det er manglende samsvar mellom et selskaps status som hjemmehørende etter internretten og skatteavtalen foreslår departementet også en regel i nytt åttende ledd om at et selskap likevel ikke skal anses som hjemmehørende i riket, dersom selskapet er hjemmehørende i en annen stat etter skatteavtale. Regelen skal få anvendelse når et selskap er stiftet i henhold til norsk selskapsrett eller har reell ledelse i Norge, og selskapet er hjemmehørende i den annen stat etter internretten i den annen stat, og iht. konfliktløsningsbestemmelsen i den relevante skatteavtalen Norge har inngått med den annen stat. Regelen i åttende ledd får altså bare anvendelse når skatteavtalen faktisk inneholder en konfliktløsningsbestemmelse.

Departementet foreslår også egne overgangsregler for fastsetting av skattemessig åpningsbalanse for selskap som blir alminnelig skattepliktig som følge av forslaget.

Selskaper som etter ny regel ikke lengre anses skattepliktig til Norge etter skatteloven § 2-2, skal fortsette å levere selvangivelse etter skatteforvaltningsloven § 8-2 (såkalte «nullskattemeldinger» med kort begrunnelse). Det er også foreslått at dette også skal omfatte selskaper som ville ha vært skattepliktig dersom man ser bort fra nytt åttende ledd i § 2-2.

Lovendringer er foreslått virkningstidspunkt 1. januar 2019.