Forslag om å innføre kjønnsbalansekrav i norske styrer

1. Formålet ved å innføre et krav om kjønnsbalanse og det konkrete forslag

Tanken bak lovforslaget er å bidra til større grad av bevissthet omkring den skjeve kjønnsbalansen i næringslivet og sikre at maktstrukturene i samfunnet representeres av kjønnsmangfoldet. Tiltaket er slik sett en del av regjeringens næringsrettede arbeid for likestilling.

Det har vært viktig for departementet å utforme et krav som får et reelt innhold som raskt kan føre til økt kjønnsbalanse i styrene, og på sikt også i ledelsen. Utformingen av et konsist krav er videre viktig for selskapenes mulighet til innrettelse. 

Nevnte hensyn må avbalanseres mot den private autonomien og retten for selskapenes eiere og deltakere til å utpeke hvem som kontrollerer, forvalter og drifter selskapet.

En avbalansering mellom ovennevnte hensyn har ført til følgende forslag i høringsnotatet fra departementet:

Begge kjønn skal være representert i styret på følgende måte:

• Har styret tre medlemmer, skal begge kjønn være representert.
• Har styret fire eller fem medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst to.
• Har styret seks til åtte medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst tre.
• Har styret ni medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst fire, og har styret flere medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst 40 prosent.
  
  

2. Hvilke avgrensningskriterier skal oppstilles?

Departement har ikke til hensikt å innføre kravet for samtlige selskap. Kjønnsbalansekravet skal i det minste favne selskapene som har en påvirkning i samfunnet lokalt, regionalt eller nasjonalt. Imidlertid må dette avbalanseres mot at et kjønnsbalansekrav for mindre selskaper kan være byrdefullt.

Departementet påpeker i høringsnotatet at det er utfordrende å finne treffsikre avgrensningskriterier, men foreslår at det oppstilles to alternative avgrensningsvilkår. For det første selskaper der driftsinntekter og finansinntekter samlet overstiger en fastsatt terskelverdi.  For det andre selskaper der gjennomsnittlig antall ansatte overstiger et visst antall årsverk. Departementet foreslår å sette terskelverdiene et sted mellom henholdsvis MNOK 50-100 og 20-50 årsverk, og påpeker at det er ønskelig med innspill fra høringsinstansene for fastsettelse av terskelverdiene. For aksjeselskaper anslår departementet at reglene vil gjelde for mellom 10 og 25 000 selskap, som utgjør ca. 3–7 % av aksjeselskapene i Norge.

Departementet åpner for at det kan være aktuelt å avgrense visse bransjer mot kjønnsbalansekravet, men konkluderer med at det er mest hensiktsmessig at eventuelle unntak inntas i særlovgivningen.

3. Konsekvenser av kjønnsbalansekravet og iverksettelsestidspunkt

Selskapet må opplyse til Foretaksregisteret dersom selskapet er omfattet av reglene om kjønnsbalanse. Generalforsamlingen og styret har sammen ansvar for at styret tilfredsstiller lovkravene og at korrekt informasjon meldes til Foretaksregisteret.

Et styre som ikke overholder kravet om kjønnsbalanse anses ikke som beslutningsdyktig, og i ytterste konsekvens kan selskapet tvangsavvikles. For stiftelser finnes det ingen hjemmel for tvangsavvikling, men Stiftelsestilsynet kan oppnevne styremedlem dersom stiftelsen er uten kompetent styre.

Forslaget fra departementet innebærer at dersom styret ikke allerede på balansedagen oppfyller kjønnskravet til styresammensetningen, vil det stilles krav om at det skal velges et styre som oppfyller kravene på første etterfølgende ordinære generalforsamling eller årsmøte. Dette sikrer selskapene tilstrekkelig tid til å legge frem forslag til styresammensetning til generalforsamlingen eller årsmøtet.

Departementet har ikke foreslått noen særskilt overgangsordning og loven kan potensielt bli vedtatt allerede siste halvdel av 2023, med påfølgende konsekvens at første frist for å oppfylle krav til styresammensetning legges til første vedtakelse av årsregnskapet etter denne datoen. For de fleste selskaper vil dette innebære at en må tilpasse styresammensetningen senest på generalforsamlingen som vedtar 2023-årsregnskapet.

Høringsfristen er satt til 13. mars 2023.