Aksjonæravtaler og vetoretter

Aksjonæravtaler er ikke regulert av selskapslovgivningen, men baseres på alminnelig avtalerett. Gjennom aksjonæravtaler kan aksjonærene avtale forhold som ikke er dekket av aksjelovgivningen, og de kan fastsette regler som avviker fra lovenes fravikelige bestemmelser, herunder ved å avtale seg til sterkere rettigheter. På denne måten kan selskapsforholdet og maktforholdene «skreddersys». Et vanlig eksempel kan være at en aksjonær får en avtalefestet rett til å utpeke et antall styremedlemmer.

Aksjonæravtaler er i utgangspunktet ikke bindende for selskapet selv, men kun for de aksjonærene som har inngått avtalen. Siden aksjonærene gjennom generalforsamlingen utøver den øverste myndigheten i selskapet, vil en aksjonæravtale i praksis likevel få avgjørende betydning for driften av selskapet. 

Det har lenge vært vanlig praksis å tildele enkelte styremedlemmer vetorett i visse saker gjennom aksjonæravtaler. Etter at lagmannsretten i en dom fra 2023 fastslo at en slik vetorettbestemmelse var ugyldig, er det grunn til å tenke nøye gjennom hvordan en aksjonær skal sikre sine tiltenkte rettigheter. I tillegg kan det være nødvendig å vurdere bruken av aksjonæravtaler generelt.

Vetoretter i aksjonæravtaler

Vetorett for styremedlemmer innebærer en avvikende løsning fra bestemmelsene i aksjeloven/allmennaksjeloven, som fastsetter at saker som behandles av styret skal avgjøres ved alminnelig flertall. En investor som ønsker en aktiv rolle i selskapets drift, vil ofte i praksis ha betinget sin investering av en rett til å velge et eller flere styremedlemmer. Så lenge investor ikke kan velge et flertall av styrets medlemmer løper imidlertid investor en risiko for at styreflertallet fatter beslutninger om endringer som investor er uenig i, som f.eks. opptak av lån, nye emisjoner til lavere tegningskurs eller salg av virksomhet eller eiendeler. For å sikre beskyttelse mot at et styreflertall fatter slike beslutninger, vil investor og majoritetsaksjonæren ofte innta i aksjonæravtalen at styremedlemmer utpekt av investoren skal ha vetorett ved behandling av visse typer saker. For en investor med minoritetsposisjon kan en slik avtalt rettighet være helt avgjørende for investeringsbeslutningen, og slike vetorettigheter har lenge vært svært vanlige å innta i aksjonæravtaler.

Til tross for utbredt praksis kom retten i LG-2022-95528 til at en vetorettbestemmelse i en aksjonæravtale var i strid med aksjeloven og dermed ikke kunne gjøres gjeldende.

• Saken omhandlet en tvist mellom aksjonærene i Blom Fiskeoppdrett AS. Minoritetsaksjonæren Coast Seafood ønsket å forhindre at Blom Fiskeoppdrett inngikk en samarbeidsavtale med en av Coast Seafoods konkurrenter. For å oppnå dette, benyttet Coast Seafood sitt veto gjennom sin representant i styret for å blokkere avtaleinngåelsen.
• Blom Gruppen AS, som var majoritetsaksjonær i Blom Fiskeoppdrett, fikk medhold av retten i at vetorettbestemmelsen i aksjonæravtalen ikke kunne gjøres gjeldende. Retten la avgjørende vekt på at prinsippet om styrets ansvar for forvaltningen av selskapet også skal ivareta interessene til selskapets kreditorer, avtaleparter og andre tredjeparter, og at aksjonær følgelig ikke står fritt til å avtale løsninger som avviker fra aksjelovens regler om styrets beslutningsregler. Dette gjaldt særlig i en situasjon som den foreliggende, med vanskelige økonomiske forhold for selskapet.
• Retten anerkjente at vetoretter i aksjonæravtaler er en måte å forhindre majoritetsmisbruk på, men påpekte at dette hensynet kan ivaretas på andre måter. Retten la særlig vekt på at aksjonærene i Blom Fiskeoppdrett kunne inntatt bestemmelser i selskapets vedtekter som ville beskyttet interessene til Coast Seafood i denne saken.

Rettens rettsanvendelse i LG-2022-95528 har blitt møtt med kritikk. Siden avgjørelsen er rettskraftig vil det fremover være betydelig risiko for at domstoler under visse omstendigheter vil sette til side avtalefestede vetoretter til styremedlemmer.

Får dommen betydning for bruken av aksjonæravtaler?

Selv om vurderingstemaet i 2023-avgjørelsen var gyldigheten av en vetorettbestemmelse, kan det i etterkant av dommen være hensiktsmessig å vurdere bruken av aksjonæravtaler generelt. Det må kunne legges til grunn at en viktig forutsetning for rettens konklusjon var at aksjonæravtaler ikke er bindende for selskapet selv, noe som alltid vil være relevant ved vurderingen av slike avtaler.  

Vedtektene vil ofte være det naturlige alternativet til regulering i aksjonæravtaler. Vedtektene er en del av selskapets stiftelsesgrunnlag, og i motsetning til aksjonæravtaler er vedtektene bindende for både selskapet, selskapets styre og tredjepersoner. I 2023-avgjørelsen viste retten også til at aksjonæren Blom Fiskeoppdrett AS kunne ha benyttet vedtektene til å verne interessene til minoritetseieren.

Til tross for at vedtektene kan anses som en mer integrert del av selskapet enn aksjonæravtaler, velger aksjonærer i norske selskaper ofte å inkludere kun de minimumsbestemmelsene som loven krever i vedtektene, mens den mer uttømmende reguleringen av hvordan selskapet skal styres på reguleres i aksjonæravtaler. 

En grunn til at aksjonæravtaler kanskje har blitt ansett som mer fordelaktige enn vedtektsbestemmelser er at aksjonæravtaler bygger på avtaleretten, hvoretter hovedregelen er avtalefrihet. Vedtekter er på sin side regulert av selskapsretten som pålegger en del restriksjoner for hva som kan vedtektsfestes. 2023-avgjørelsen illustrerer dette godt; selv om retten fremhevet regulering i vedtektene som en måte å verne minoritetsinteressene, understreket retten at det ikke er adgang til å vedtektsfeste slike vetoretter som saken omhandlet. Retten foreslo i stedet at aksjonærene kunne ha vedtektsfestet strengere stemmekrav ved behandling av utvalgte saker, noe som i realiteten ville gitt Coast Seafood AS sin styrerepresentant vetorett.

2023-avgjørelsen viser risikoen som aksjonærene kan løpe ved å begrense seg til regulering i aksjonæravtalen, og den viser at aksjonæravtalen bør utfylles av vedtektene i et samspill.

Vi understreker likevel at den avtalemessige fleksibiliteten ikke er den eneste fordelen med aksjonæravtaler. Et annet sentralt poeng er at aksjonæravtaler, i motsetning til vedtekter, vanligvis ikke må gjøres offentlig tilgjengelig. Konfidensialitet er ofte ønskelig for aksjonærene, da disse avtalene kan inneholde sensitive bestemmelser om selskapets styring og aksjonærenes innbyrdes forhold som kan være interessante for konkurrenter og andre tredjemenn. 2023-avgjørelsen må likevel sies å være en oppfordring til en grundigere vurdering av hvilke bestemmelser som kan inkluderes i aksjonæravtalene og hvilke bestemmelser som bør vedtektsfestes.