SANDS har bistått selskapet Woodnor AS og majoritetseier Allskog SA i en sak for Frostating lagmannsrett vedørende gyldigheten av et vedtak om kapitalnedsettelse med etterfølgende kapitalforhøyelse.
Retten kom til at en kapitalnedsettelse til null, kombinert med påfølgende kapitalforhøyelse, kan vedtas med 2/3 flertall når egenkapitalen reelt er tapt og nedsettelsesbeløpet benyttes til dekning av tap. Tiltaket innebærer ikke en ‘tvungen innløsning’ som krever enstemmighet. Saken gir nyttige holdepunkter for styrer som må rekapitalisere under press, og for minoritetsaksjeeier som vurderer hvilke verneregler som faktisk slår inn.
Kort om saken
Generalforsamlingen i Woodnor AS vedtok å sette aksjekapitalen ned til null for å dekke selskapets tap av egenkapitalen, og samtidig gjennomføre en kapitalforhøyelse med et beløp høyere enn nedsettingsbeløpet. Motpart og aksjeminoriteten anførte at vilkårene for kapitalnedsettelse i aksjeloven ikke var oppfylt, at vedtaket i realiteten medførte en tvungen innløsning som krevde enstemmighet, og at tiltaket utgjorde myndighetsmisbruk.
Aksjeminoriteten tapte i både tingretten og lagmannsretten, og anken til Høyesterett ble nektet fremmet.
Kjernepunktene fra lagmannsretten
Reell egenkapital og tap som ikke kan dekkes på annen måte: Vurderingen av hvorvidt selskapet har et "tap" skal tas med utgangspunkt i bokført balanse ved sist fastsatte årsregnskap. Retten konstaterte at dette alene ikke var avgjørende. Også selskapets reelle status på vedtakstidspunktet for kapitalnedsettelsen har betydning.
I saken var bokført egenkapital klart negativ. Dokumenterte valutaposisjoner, samt resultatbedring i månedene rett forut for vedtaket om kapitalnedsettelsen ble hensyntatt, men var likevel ikke nok til å vippe den reelle egenkapitalen i pluss.
Retten vurderte videre om tapet kunne dekkes på en annen måte, herunder ved opptak av ansvarlig lån, trekk på konsernkonto eller dekning fra fri egenkapital. Alternativene ble vurdert som ikke-reelle eller ikke-tilstrekkelig for å bedre selskapets egenkapital. Heller ikke gjennomføring av ren emisjon uten nedsettelse ble vurdert som et tilfredsstillende alternativ, da det ville innebære at tapsfordelingen mellom de to aksjeeierne neppe ville bli forholdsmessig, og derfor ikke forenelig med prinsippet om likebehandling.
Retten konkluderte med at tapet ikke kunne dekkes på annen måte enn ved å sette ned aksjekapitalen til null og deretter nytegne.
Ikke tvungen innløsning: Det ble vurderte hvilket flertallskrav som gjelder ved nedsetting av aksjekapitalen til null. Retten kom til at selv om nedsettelse til null kan ha samme effekt som en tvungen innløsning, er det ikke krav om enstemmighet når egenkapital i selskapet faktisk er tapt og nedsettelsesbeløpet brukes til å dekke tapet. Da gjelder det alminnelige flertallskravet for vedtektsendringer, med to tredels flertall.
Likebehandling og myndighetsmisbruk: Aksjeminoriteten anførte at beslutningen om kapitalnedsettelse medførte myndighetsmisbruk. Retten kom til at beslutningen derimot var saklig og forsvarlig, all den tid generalforsamlingen valgte en modell som først fordelte tapet forholdsmessig gjennom kapitalnedsettelse, og deretter tilbød alle aksjeeierne like rettigheter og vilkår i den etterfølgende emisjonen. Kjent likviditetsutfordring hos én aksjeeier kan i denne sammenheng ikke gis avgjørende vekt når selskapet plikter å gjennomføre tiltak for å gjenopprette en forsvarlig egenkapital.
Prosess og bevis: Retten la tydelig vekt på dokumentasjon fra styret og revisor, herunder styreprotokoller, skriftlige vurderinger av alternativer og eksterne råd. Dette underbygget at vedtaket var konsistent med styrets handleplikter i aksjeloven og med likebehandlingsprinsippet.
Hva betyr dette for styrer og eiere?
- Dokumenter alternativer: vis hvorfor lån/venting/ren emisjon uten nedsettelse ikke dekker tapet på en forsvarlig måte i deres situasjon.
- Bygg sporbar saklighet: protokollér vurderinger, prognoser og revisors råd – særlig rundt realkapital og likviditet.
- Likebehandling i praksis: sekvensen ‘nedsettelse → emisjon’ vil kunne gjennomføres når egenkapitalen reelt er tapt, fordi tap først fordeles forholdsmessig før ny kapital innhentes og at alle eksisterende aksjeeiere gis tilbud om å delta i emisjonen.
- Flertallskravet: Dersom egenkapitalen faktisk er tapt og tiltaket retter seg mot å gjenopprette forsvarlig egenkapital, gjelder ikke krav om enstemmighet.
SANDS' vurdering
Dommen gir praktisk veiledning for private selskaper i krevende markeder: Når reell egenkapital er tapt, kan kapitalnedsettelse til null med påfølgende emisjon være lovlig, forsvarlig og forenlig med likebehandlingsprinsippet – uten krav om enstemmighet. Nøkkelen er en etterprøvbar prosess hvor styret utreder reelle alternativer, forankrer hos revisor og dokumenterer hvorfor valgt modell er best egnet til å gjenopprette forsvarlig egenkapital.