Når er en aksjeeier inhabil? Høyesterett trekker opp grensene og endrer vedtak truffet av generalforsamling

Bakgrunnen for saken var at generalforsamlingen ved to anledninger stemte ned forslag om å innlede søksmål, med krav om reversering av og påstand om ugyldighet for gjennomførte transaksjoner. Transaksjonene som krevdes reversert innebar blant annet at selskapets operative datterselskaper gjennom to disposisjoner, ble solgt og videresolgt til nystiftede selskap hvor henholdsvis en og flere av aksjeeierne i selskapet også var eier.

På begge generalforsamlingene ble anførsel om at aksjeeierne som også var eier av aksjene i kjøpende selskap ikke skulle stemme i saken på grunn av inhabilitet, ikke tatt til følge.

Aksjeeieren som hadde krevd generalforsamlingsbehandling og anført inhabilitet tok, med henvisning til aksjeloven §§ 5-3 fjerde ledd og § 5-22, ut stevning mot selskapet med påstand om at generalforsamlingsvedtakene var ugyldige.

Det ble også, med henvisning til aksjeloven § 5-24 annet ledd, krevd fastsettelsesdom for det innholdet beslutningene ville ha hatt dersom avstemningene hadde foregått på riktig måte.  

Aksjeeieren fikk medhold i tingrett og lagmannsrett. Selskapet anket til Høyesterett, som den 25. september 2025 opprettholdt lagmannsrettens dom. Konklusjonen ble derfor at vedtakene truffet av generalforsamlingene ble kjent ugyldige, grunnet inhabilitet. Dommen klargjør vilkårene for når en aksjeeier er inhabil til å delta i avstemning på generalforsamlingen i aksjeselskaper.

Kort om inhabilitet på generalforsamling

Generalforsamlingen utgjør selskapets øverste myndighet. Her fatter aksjeeiere vedtak og gir instrukser for styret og andre selskapsorganer. Hovedregelen og utgangspunktet er at hver aksje gir en stemme på generalforsamlingen og at flertallet av de avgitte stemmene avgjør saken. Aksjeeiernes stemmerett på generalforsamlingen kan imidlertid være begrenset av reglene om inhabilitet.

Inhabilitetsregler setter etter sin art begrensninger for behandling og avgjørelse i saker, typisk hvor en selv eller nærstående har en særlig interesse i saken. Eksempelvis er styremedlemmer og daglig leder i henhold til aksjeloven § 6-27 forhindret fra å behandle spørsmål som har slik særlig betydning for styremedlemmet selv eller nærstående at vedkommende anses å ha en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken.  

Inhabilitetsreglene for aksjeeiere på generalforsamlinger har et annet utgangspunkt enn for styremedlemmer og daglig leder. En aksjeeier regnes som hovedregel ikke som inhabil i saker på generalforsamling på grunn av egne særinteresser og kan, innenfor rammen av misbruksregelen i aksjeloven § 5-21, i utgangspunktet stemme på generalforsamling selv der vedkommende har en egen særinteresse.

Aksjeloven § 5-3 fjerde ledd oppstiller to unntak fra denne hovedregelen om aksjeeieres habilitet. Det første alternativet er at aksjeeiere ikke kan delta i avstemning om søksmål mot seg selv eller om eget ansvar overfor selskapet. Det andre alternativet er at aksjeeiere ikke kan delta i avstemning om søksmål mot andre eller om andres ansvar, dersom aksjeeieren har en vesentlig interesse i saken som kan stride mot selskapets interesser.

Høyesteretts vurderinger

I saken for Høyesterett var spørsmålet om henholdsvis en og tre aksjeeiere var inhabile i avstemninger om søksmål, på grunn av vesentlig interesse i saken som kunne stride mot selskapets interesser, jf. aksjeloven § 5-3 fjerde ledd andre alternativ.  

Høyesterett legger til grunn at bestemmelsen krever en konkret vurdering.

Ved vurderingen må det først identifiseres en særlig interesse hos aksjeeieren, og denne interessen må være kvalifisert - vesentlig. Deretter må det tas stilling til om den vesentlige særinteressen «kan» stride mot selskapets interesse, altså om den er egnet til og har en reell mulighet for å stride mot selskapets interesse. I praksis betyr dette ifølge Høyesterett at det skal lite til før en aksjeeier er inhabil, dersom aksjeeieren har en vesentlig særinteresse i den aktuelle saken. Hvis en aksjeeier har en økonomisk egeninteresse i saken som tilsier at aksjeeieren er tjent med at søksmålet ikke fører fram, vil det i utgangspunktet foreligge inhabilitet.

Høyesterett sier videre at det ved inhabilitetsvurderingen ikke er nødvendig å ta stilling til hva som er den beste løsningen for selskapet. Dette er et spørsmål som er opp til generalforsamlingen, sammensatt på lovlig måte, å avgjøre. En aksjeeier med en særlig interesse i at et søksmål ikke fører fram, unngår med andre ord ikke inhabilitet ved å hevde at et søksmål vil ha høy prosessrisiko eller vil være lite hensiktsmessig.  

Aksjeeierne med særlige interesser ble i saken funnet inhabile i avstemningene om søksmål.

Ved avstemningen på den første generalforsamlingen, ble aksjeeieren funnet inhabil fordi aksjeeieren var eneeier i selskapet som var foreslått saksøkt. Denne situasjonen hadde nærhet til første inhabilitetsalternativ i aksjeloven § 5-3 fjerde ledd, da interessen knyttet til et heleid selskap ikke er ulik interessen dersom det var aksjeeieren selv som var foreslått saksøkt.

Ved den andre avstemmingen ble de tre aksjeeierne også funnet inhabile, da de hadde en tredjedel eierskap hver i selskapet som var foreslått saksøkt. Eierandelen ble ansett til å gi vesentlig særinteresse, særlig fordi aksjeeierne hadde høyere eierandel i selskapet som var foreslått saksøkt enn i selskapet.

Dommen viser at aksjeeiere kan være inhabile dersom det for eksempel foreligger eierforhold som tilsier at aksjeeierne kan ha en særinteresse i at et søksmål ikke skal føre fram. Hvorvidt selskapet er tjent med søksmål, er opp til generalforsamlingen, sammensatt på lovlig måte, å vurdere.

Dommen er også et eksempel på at det etter aksjeloven § 5-24 annet ledd i visse tilfeller er anledning til å få endret innholdet i generalforsamlingens vedtak ved hjelp av domstolene.  

Les dommen her.