Ny felles utlånsforskrift for boliglån og forbrukslån med bedre muligheter for restrukturering av gjeld

De fleste kravene fra de tidligere forskriftene videreføres slik de er i dag, men nytt er bestemmelser om såkalte omstartslån. Disse bestemmelsene gir bankene mulighet til å gjøre unntak fra forskriftens krav til inntekt og rentestresstesing av betalingsevne ved restrukturering av gjeld.  

Finanstilsynets forslag om å redusere maksimal gjeldsgrad fra 5 til 4,5 ganger årsinntekt, redusere fleksibilitetskvoten for boliglån til 5% over hele landet, og fjerne fleksibilitetskvoten for forbrukslån helt, fikk altså ikke gehør.

Økt adgang til å hjelpe kunder med gjeldsproblemer («omstartslån»)

Den nye bestemmelsen om restrukturering av gjeld gir bankene utvidet mulighet til å gjøre unntak fra forskriftens krav hvis låntaker ikke vil være i stand til å betjene samlet gjeld uten restruktureringen. Restruktureringen må imidlertid ikke føre til at kundens samlede gjeld øker.

Bankene kan da se bort fra krav til maksimal gjeldsgrad samt rentestresstest på 5 prosentpoeng, uten at lånet må hensyntas under fleksibilitetskvoten. Denne bestemmelsen gjelder bare der lånet har sikkerhet i bolig. Unntaket gjelder altså ikke for usikrede forbrukslån.

Utvidelse av forskriftens anvendelsesområde

Nytt er også at forskriften gjelder for grensekryssende virksomhet, altså der utenlandske finansforetak driver virksomhet i Norge i medhold av finansforetaksloven. Med boliglånsdirektivet vil boliglån fra utenlandske finansforetak kunne bli mer vanlig.

Finanstilsynet foreslo at virksomhetsområdet skulle utvides til å omfatte lån med pant i annet enn bolig, eksempelvis lån med pant i bil. Dette ble imidlertid ikke hensyntatt. Dette vil imidlertid bli vurdert på nytt høsten 2022 når forskriften skal evalueres. Hensynet til finansiell stabilitet kunne tale for at forskriften bør omfatte alle typer lån.

Sammenfattet er kravene til boliglån og forbrukslån nå slik: