Energidepartementet har foreslått den største omleggingen av konsesjonskraftregelverket på over 60 år. Skillet mellom kraftverk med konsesjon før og etter 1959 foreslås fjernet - og det som lenge har vært en todelt ordning skal erstattes av én felles pris for alle kraftverk. For kommuner og fylkeskommuner som mottar konsesjonskraft betyr dette potensielt betydelige økonomiske utslag.
Hva er konsesjonskraft?
Konsesjonskraft er vertskommunenes og fylkeskommunenes lovbestemte rett til uttak av inntil 10 prosent av kraftgrunnlaget som et vannkraftverk får gjennom regulering. Konsesjonskraften har historisk vært en garanti for rimelig kraft til alminnelig forsyning i vertskommunene. I dag fungerer den i stor grad som en stabil og forutsigbar inntektskilde: kommunen kjøper kraften til konsesjonskraftpris og selger den videre i markedet. Verdien ligger i differansen mellom konsesjonskraftprisen og spotprisen.
Dagens skille: konsesjoner før og etter 1959
Et sentralt trekk ved dagens system er at prisen på konsesjonskraft fastsettes ulikt for kraftverk med konsesjon før og etter 1959:
- Kraftverk med konsesjon før 1959
Konsesjonskraften prises til selvkost. Mange eldre kraftverk har lave produksjonskostnader, siden investeringene for lengst er nedskrevet. Resultatet er ofte en svært gunstig konsesjonskraftpris for kommunene. Rehabilitering og opprusting vil dermed øke selvkost, og dermed prisen kommunene må betale. Dette gjelder i dag rundt 25 prosent av kraftverkene.
- Kraftverk med konsesjon etter 1959
Her benyttes den såkalte ED-prisen, som er basert på gjennomsnittlige produksjonskostnader i et representativt utvalg kraftverk. ED-prisen påvirkes ikke av enkeltinvesteringer i ett kraftverk. Om lag 75 prosent av konsesjonskraften prises etter denne modellen.
Denne forskjellen i prissetting har skapt utfordringer, blant annet lokal motstand mot opprustning av eldre kraftverk, ettersom slike investeringer direkte øker kommunenes konsesjonskraftpris.
Hva foreslås endret?
Departementet foreslår nå å avvikle skillet mellom før- og etter-1959-konsesjoner. Det innebærer at:
- Alle kraftverk skal avstå konsesjonskraft til samme pris, uavhengig av når konsesjonen ble gitt.
- ED-prisen blir felles referansepris for samtlige kraftverk, med mindre det er inngått særskilt avtale om noe annet.
- Endringene gjennomføres ved justeringer i både vassdragsreguleringsloven og vannfallsrettighetsloven.
Målet er å skape større forutsigbarhet og sikre likebehandling av vertskommuner. Ved at alle kraftverk inkluderes i beregningsgrunnlaget for ED-prisen, fjernes insentivene til å motsette seg nødvendige opprustninger. Når rehabilitering ikke lenger påvirker prisen i enkelte kommuner, vil dette føre til færre konflikter knyttet til investeringer i eldre kraftverk.
Økonomiske konsekvenser
Effekten av forslaget vil variere betydelig mellom kommuner:
1. Kommuner som allerede kjøper konsesjonskraft til ED-pris
- Vil i liten grad påvirkes av endringen.
- Det anslås at en utvidelse av beregningsgrunnlaget vil gi en svak økning i ED-prisen, men endringen vurderes som marginal.
2. Kommuner med konsesjoner fra før 1959
- Disse kommunene kan få betydelig høyere konsesjonskraftpris, fordi mange eldre kraftverk har svært lav selvkost som følge av nedbetalte investeringer.
- En felles ED-pris innebærer dermed overføring av verdier fra kommunene til kraftselskapene for denne delen av produksjonen.
For kommuner som i dag har lave konsesjonskraftpriser, kan forslaget derfor få negative budsjettrelaterte konsekvenser.
Ny beregningsmetode for ED-prisen
På oppdrag fra Energidepartementet har THEMA Consulting Group utarbeidet en modernisert beregningsmetode for ED-prisen. Formålet er:
- å gjøre prissettingen mer presis
- å gjøre modellen enklere og mer transparent
- å erstatte den tidligere Mini vannkraft-Norge-modellen og manuell datainnsamling
Den nye metoden bruker data fra Skatteetaten og teknologiske verktøy som gjør det praktisk mulig å inkludere alle kraftverk som plikter å avstå konsesjonskraft.
Prinsippene er de samme som før – det er presisjonen og transparensen som styrkes.
Oppsummering
Forslaget representerer et paradigmeskifte: fra et historisk betinget og til dels skjevt system, til en enhetlig og mer robust modell. Endringsforslaget vil medføre større grad av likebehandling og forutsigbarhet i systemet. Samtidig innebærer det økonomisk omfordeling, særlig for kommuner som i dag drar nytte av lave selvkostbaserte konsesjonskraftpriser i eldre kraftverk.
For vertskommunene er det derfor viktig å vurdere hvilke økonomiske utslag forslaget vil få lokalt og eventuelt gi innspill i høringsrunden. For kraftselskapene vil endringene kunne redusere konfliktnivået rundt investeringer i opprusting og modernisering.