Nye regler skjerper kravene til å samarbeide med Arbeidstilsynet

Her er en oversikt over de viktigste endringene:

Utvidet adgang til informasjon

Arbeidstilsynet kan nå innhente opplysninger også fra andre virksomheter enn den som er gjenstand for tilsyn. Denne utvidede opplysningsplikten for tredjeparter gjelder i situasjoner hvor det er særlig grunnlag for det, og der det vurderes som forholdsmessig.

Slike situasjoner kan oppstå når virksomheten:
– ikke oppfyller sin egen opplysningsplikt
– gir opplysninger som virker lite troverdige
– mistenkes for å ville ødelegge dokumentasjon

Bedre muligheter for å sikre bevis

Dersom det er behov for å sikre bevis i en tilsynssak, kan Arbeidstilsynet – etter rettens godkjenning – få tilgang til lokaler og eiendom for å hente inn dokumentasjon eller annen informasjon av betydning.

I forlengelsen av dette styrkes også tilsynets mulighet til fysisk tilgang. Dersom virksomheten nekter adgang, kan Arbeidstilsynet iverksette nødvendige tiltak for å komme inn, for eksempel ved å fjerne fysiske sperringer som hengelås eller kjetting.

Klarere reaksjonsmuligheter ved manglende samarbeid

Nekter en virksomhet Arbeidstilsynet tilgang, kan det nå ilegges tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr som reaksjon. Tilsynet kan også gi pålegg knyttet til manglende etterlevelse av inspeksjonsplikten.

Ved behov kan Arbeidstilsynet i tillegg be om politibistand. Politiet kan bistå i gjennomføringen av tilsyn eller fullbyrdelse av vedtak, når det anses som nødvendig – særlig i saker der maktutøvelse er aktuelt.

Nytt skyldkrav og mulighet for gebyr på stedet

Det innføres nå et krav om skyld ved ileggelse av overtredelsesgebyr. Det betyr at virksomheten ikke lenger kan holdes ansvarlig på objektivt grunnlag. I stedet må en eller flere personer som opptrer på vegne av virksomheten, ha handlet med skyld.

Ved tydelige og enkle brudd – som manglende HMS-kort på byggeplass – kan Arbeidstilsynet ilegge overtredelsesgebyr direkte under tilsynet.

Likevel gjelder forvaltningslovens saksbehandlingsregler, med unntak av kravet om forhåndsvarsel. Det stilles fortsatt krav til at saken er tilstrekkelig opplyst før vedtak fattes, og det er derfor bare unntaksvis aktuelt å ilegge gebyr umiddelbart.

Andre endringer

Forlenget foreldelsesfrist:

Arbeidstilsynet får nå fem år på seg til å ilegge overtredelsesgebyr – mot tidligere to år.

Gebyr også til enkeltpersoner:

Det åpnes nå for at overtredelsesgebyr ikke bare kan ilegges virksomheten, men også fysiske personer som i arbeidsgivers sted leder virksomheten. For slike gebyr kreves skyld i form av forsett eller grov uaktsomhet.

Størrelsen på gebyret skal vurderes konkret, blant annet ut fra overtredelsens omfang og virkninger, eventuell vinning og graden av skyld.

Oppsummert

Lovendringene styrker Arbeidstilsynets verktøykasse betydelig. Tilsynet får bedre tilgang til informasjon, flere sanksjonsmidler og en tydeligere hjemmel for å håndtere virksomheter som forsøker å unndra seg tilsyn og ansvar.