Delvis ufør arbeidstaker vant frem: Kan saksøke forsikringsselskapet uten å trekke inn arbeidsgiver.
I en enstemmig kjennelse har Høyesterett opphevet underinstansenes avvisning av søksmål fra en delvis ufør arbeidstaker mot forsikringsselskapet som forvalter arbeidsgiverens kollektive tjenestepensjonsordning. Høyesterett konkluderer med at arbeidstakeren har aktiv søksmålskompetanse overfor forsikringsselskapet etter tvisteloven § 1-3, og at det ikke foreligger nødvendig prosessfellesskap som pålegger arbeidstakeren å også saksøke arbeidsgiveren. Kjennelsen gir generell veiledning om partenes tilknytning til søksmålsgjenstanden som vilkår for å fremme saken, jf. tvisteloven § 1-3, særlig hva gjelder nødvendig prosessfellesskap.
Bakgrunnen for saken
En arbeidstaker reiste søksmål mot et forsikringsselskap med krav om oppjustering av pensjonsgrunnlaget etter pensjonsforsikringsavtalen mellom arbeidsgiveren og forsikringsselskapet. Arbeidstakeren var ikke selv part i pensjonsforsikringsavtalen.
Asker og Bærum tingrett avsa 8. januar 2025 kjennelse der søksmålet ble avvist fordi tingretten mente at kravet om tilknytning i tvisteloven § 1-3 ikke var oppfylt. Borgarting lagmannsrett forkastet anken, men med en litt annen begrunnelse enn tingretten: Lagmannsretten kom til at arbeidstakeren ikke hadde et reelt behov for å anlegge sak mot forsikringsselskapet uten at også arbeidsgiveren var saksøkt. Med dette ble Høyesterett invitert til å gi veiledning til to spørsmål av relevans for vilkåret om rettslig interesse:
- Aktiv søksmålskompetanse: Kan arbeidstaker reise søksmål mot forsikringsselskapet om rettigheter etter en pensjonsforsikringsavtale hun ikke er part i?
- Nødvendig prosessfellesskap: Må arbeidstaker også saksøke arbeidsgiver?
Høyesteretts vurdering
Aktiv søksmålskompetanse – Kan arbeidstakeren reise søksmål mot forsikringsselskapet om rettigheter etter en pensjonsforsikringsavtale hun ikke er part i?
Tvisteloven § 1-3 andre ledd krever at den som reiser sak må påvise et reelt behov for å få kravet avgjort overfor saksøkte, vurdert ut fra «kravets aktualitet» og «partenes tilknytning». Høyesterett fremhever at bestemmelsen er en rettslig standard som domstolene har ansvar for å tilpasse til samfunnsutviklingen.
Høyesterett slår fast at kravet klart har aktualitet. En arbeidstaker som opptjener pensjonsrettigheter, vil ha et reelt behov for å avklare innholdet i sine rettigheter også mens de opptjenes.
Når det gjelder tilknytningskravet, legger Høyesterett til grunn at domstolene ved vurderingen av om søksmålsvilkårene er oppfylt, må legge saksøkers pretensjoner om det materielle kravet uprøvd til grunn. Høyesterett understreker at spørsmålet om arbeidstakeren faktisk har et slikt krav hører under sakens realitet. Arbeidstakeren pretensjon om at hun som begunstiget i pensjonsforsikringsavtalen har selvstendige rettigheter hun kan forfølge overfor forsikringsselskapet selv om hun ikke er part i pensjonsforsikringsavtalen, ble derfor avgjørende.
Høyesterett konkluderer med at arbeidstakeren klart har et beskyttelsesverdig behov for å få dom overfor forsikringsselskapet, og at kravet til aktiv søksmålskompetanse er oppfylt.
Nødvendig prosessfellesskap – Må arbeidstakeren også saksøke arbeidsgiveren?
Høyesterett påpeker innledningsvis at saksøker i utgangspunktet fritt kan velge hvem søksmålet rettes mot. I enkelte trepartsforhold må saksøker imidlertid rette kravet mot flere saksøkte for å unngå avvisning. Høyesterett omtaler dette som nødvendig prosessfelleskap.
Den sentrale begrunnelsen for å kreve nødvendig prosessfellesskap er at en tredjepart må bringes inn for at en dom i saksøkers favør skal få de reelle virkningene som er tilsiktet – altså den rettsavklaring og rettsstilling saksøker er ute etter. Dette gjelder særlig der en dom i saksøkers favør vil gripe inn i en tredjeparts rettigheter eller plikter på en måte som gjør at dommen ikke kan gjennomføres uten at den er bindende også for tredjeparten.
I den konkrete vurderingen slår Høyesterett fast at arbeidstakeren klart vil ha et reelt behov for å reise søksmålet uten at arbeidsgiveren trekkes inn. Dersom arbeidstakeren gis medhold, er forsikringsselskapet pliktig til å oppjustere beregningsgrunnlaget, og en slik oppjustering kan gjennomføres også uten at dommen er bindende for arbeidsgiveren.
Høyesterett påpeker også at:
- Eventuelle økonomiske virkninger for arbeidsgiveren i form av økt premie, er for avledet og indirekte til å begrunne nødvendig prosessfellesskap.
- Muligheten for økt premie er et forhold mellom forsikringsselskapet og arbeidsgiveren, og forsikringsselskapet kan selv bringe arbeidsgiveren inn i søksmålet etter tvisteloven § 15-2 andre ledd dersom forsikringsselskapet ønsker det.
- Arbeidsgiverens plikt til å gi løpende opplysninger om lønn og stillingsbrøk er ikke tilstrekkelig til å gjøre arbeidsgiveren direkte berørt i slik grad at den måtte gjøres til part.
- Arbeidstakers ønske om ikke å saksøke egen arbeidsgiver og å holde kostnadene nede er relevante hensyn.
Høyesterett avsa enstemmig kjennelse om at saken fremmes til behandling i tingretten.