Den 19. mai 2025 kom Høyesterett til at en voldgiftsdommer som var advokat og managing partner i et advokatfirma ikke var inhabil i en voldgiftssak mellom aksjonærer i et eiendomsselskap i Mo i Rana. Voldgiftsdommen fra februar 2023 ble av den grunn stående. Dommen reiser både spørsmål om betydningen av at en involvert part i saken har et klientforhold i advokatfirmaet der voldgiftsdommeren er advokat og partner, men også omfanget og betydningen av brudd på opplysningsplikten for aktuelle dommerkandidater etter voldgiftsloven.
Bakgrunnen for saken
Saken dreier seg om en tvist angående løsningsrett til aksjer i Mo Industripark AS. Konflikten oppstod etter en rekke transaksjoner i 2020 som involverte overføring av aksjer fra Helgeland Invest AS til Helgeland Industriutvikling AS, noe som utløste krav om løsningsrett fra Øijord & Aanes AS (Ø&A) og Celsa Armeringsstål AS (Celsa).
Tvisten reiste flere problemstillinger for lagmannsretten, men for Høyesterett var det kun spørsmål om voldgiftsdommen skulle settes til side på grunn av inhabilitet hos en av voldgiftsdommerne. Ø&A anførte at voldgiftsdommeren var inhabil fordi hans advokatfirma hadde et klientforhold til Celsa, en av partene i saken. Til støtte for dette hevdet Ø&A at voldgiftsdommeren unnlot å opplyse om klientforholdet da han ble oppnevnt som voldgiftsdommer, noe som i seg selv skaper berettiget tvil om hans upartiskhet og uavhengighet. Ø&A har på den bakgrunn lagt ned påstand at voldgiftsdommen settes til side som ugyldig.
Både tingretten og lagmannsrettens flertall fant at det ikke forelå forhold som skapte berettiget tvil om voldgiftsdommerens upartiskhet eller uavhengighet. Høyesterett vurderte også at voldgiftsdommeren ikke var inhabil etter voldgiftsloven § 43 første ledd bokstav d, og at det derfor ikke var grunnlag for å sette voldgiftsdommen til side. Høyesteretts konkrete vurdering er omtalt nærmere nedenfor.
Høyesteretts vurdering
Klientforholdet til Celsa: Høyesterett vurderte om voldgiftsdommeren var inhabil på grunn av hans tilknytning til advokatfirmaet, som hadde et oppdrag for en av partene, Celsa. Høyesterett fastslo at klientforholdet ikke ga berettiget grunn til å tvile på voldgiftsdommerens upartiskhet. Det ble vurdert som avgjørende at oppdraget var av ubetydelig omfang i forhold til firmaets totale virksomhet. Det var ingen direkte tilknytning mellom voldgiftsdommeren og advokatoppdraget, og oppdraget gjaldt et annet fagområde som ikke hadde tilknytning til voldgiftssaken.
Brudd på opplysningsplikten: Høyesterett tok også stilling til opplysningsplikten for voldgiftsdommere etter voldgiftsloven § 14 første ledd. Opplysningsplikten innebærer at dommerkandidaten uoppfordret skal informere om forhold som kan skape berettiget tvil om hans eller hennes upartiskhet eller uavhengighet. Dette gjelder både før oppnevning og gjennom hele voldgiftssaken. Høyesterett konkluderte med at voldgiftsdommeren var i brudd med opplysningsplikten da han ikke sørget for at partene ble informert om advokatfirmaets oppdrag for Celsa. Selv om brudd på opplysningsplikten i seg selv kan bidra til å svekke tilliten til dommeren, ble det ikke ansett avgjørende av Høyesterett i habilitetsvurderingen.
Viktige takeaways
Høyesterett slår fast at det ikke er grunn til å fastslå at habilitetskravet i voldgiftsloven skal praktiseres strengere enn habilitetskravet i domstolloven. Selv om hensynet til allmenhetens tillit for de ordinære domstolene står særlig sentralt, vurderte ikke Høyesterett at det var grunnlag for å konstatere at det stilles strengere krav etter domstolloven enn etter voldgiftsloven.
I habilitetsvurderingen får omfanget av oppdraget stor betydning, i tillegg til eventuelle tilknytningspunkter mellom voldgiftsdommeren (advokaten) og klientforholdet. Bruddet på opplysningsplikten, som medførte at partene i denne saken ble hindret i å ta et informert valg om oppnevningen av advokaten som voldgiftsdommer, ble derimot ikke vurdert som avgjørende.