Skal noen gå foran i nettkøen? Regjeringen foreslår ny hjemmel av hensyn til nasjonal sikkerhet
Presset på strømnettet øker, og køene for nettilknytning blir stadig lengre. Nå foreslår regjeringen å åpne for at enkelte aktører kan få forrang – dersom det er nødvendig for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser. Forslaget reiser prinsipielle spørsmål om balansen mellom likebehandling og behovet for rask tilgang til strøm i en mer uforutsigbar sikkerhetspolitisk situasjon.
20. mars 2026 la Energidepartementet frem Prop. 49 L (2025–2026) med forslag til endringer i energiloven. Forslaget åpner for at myndighetene i særlige tilfeller kan gi prioritet til tilknytning til strømnettet når dette er nødvendig av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser.
Bakgrunnen er en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon, der behovet for å styrke forsvarsevnen, samfunnets robusthet og den økonomiske sikkerheten er blitt tydeligere. Samtidig er nettkapasiteten mange steder presset, og køene for tilknytning er lange.
Hva er bakgrunnen for forslaget?
Nettselskapene har tilknytningsplikt, og forespørsler om nettilknytning skal behandles uten ugrunnet opphold. I områder med kapasitetsmangel innebærer dette likevel at aktører må vente i kø i påvente av nødvendige nettinvesteringer.
Tildeling av kapasitet skjer etter objektive og ikke-diskriminerende kriterier, og forskjellsbehandling kan kun begrunnes i nettmessige forhold. Regelverket sikrer likebehandling, men gir begrenset handlingsrom i situasjoner der forsinkelser kan få betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser.
Dagens regelverk gir ikke adgang til å prioritere mellom aktører basert på sikkerhetspolitiske hensyn. Etter gjeldene regelverk kan myndighetene i særlige tilfeller prioritere visse aktører i fordelingen av kraft og eventuelt gripe inn og overstyre fordelingen ved nasjonale krise, krig eller tilsvarende ekstraordinære forhold. Videre kan nettselskapene og kundene kan inngå avtaler om tilknytning på vilkår (TPV), det vil si utkobling eller begrensning av kundens forbruk/produksjon. Disse tilfellene gjelder imidlertid kun for kunder som allerede er tilknyttet nettet, og ikke for nye kunder i kø. Det nye lovforslaget vil gi myndighetene adgang til å prioritere fordeling av kraft – også på et tidligere stadium.
Lovforslaget følger blant annet opp Stortingets anmodning om å styrke forsvarsindustriens tilgang til strøm.
Hva åpner lovforslaget for?
Kjernen i forslaget er en ny bestemmelse i energiloven § 3-8. Bestemmelsen gir Kongen i statsråd adgang til å pålegge nettselskaper å prioritere nettilknytning eller kapasitetsøkning for en konkret kunde, dersom dette er nødvendig for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser.
Begrepet ‘nasjonale sikkerhetsinteresser’ skal forstås i tråd med sikkerhetsloven § 1-5, og omfatter blant annet hensynet til statens suverenitet, territorielle integritet og demokratiske styreform. I tillegg omfattes overordnede sikkerhetspolitiske interesser knyttet til (a) de øverste statsorganers virksomhet, (b) sikkerhet og handlefrihet, (c) forsvar, sikkerhet og beredskap, (d) forholdet til andre stater og internasjonale organisasjoner, (e) økonomisk stabilitet og handlefrihet og (f) samfunnets grunnleggende funksjonalitet og befolkningens grunnleggende sikkerhet. Det er ikke et krav at virksomheten er underlagt sikkerhetsloven, men det må dokumenteres at strømbehovet er direkte og kritisk knyttet til slike interesser. ‘Nasjonale sikkerhetsinteresser’ favner således vidt, og bestemmelsen vil derfor kunne få et bredt nedslagsfelt. Dette kan gi grunnlag for usikkerhet for de som allerede er tildelt en plass i nettkøen, og foretatt investeringer på som følge av dette. Departementet fremhever at det må vurderes i den enkelte sak om et gitt strømforbruk er så kritisk at det må prioriteres av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser.
Terskelen for å bruke hjemmelen er høy. I tillegg til at strømtilknytningen må være nødvendig av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser, skal den ordinære tilknytningsprosessen skal være forsøkt og alternative løsninger vurdert, uten at dette har gitt tilknytning i tide. Vedtak skal utformes slik at ulempene for andre aktører begrenses. Som nevnt skal ikke kunder som allerede har tatt i bruk kapasitet, fratas denne.
Hva betyr dette i praksis?
Forslaget innebærer at sikkerhetspolitiske hensyn i større grad integreres i reguleringen av strømnettet. Samtidig videreføres de grunnleggende prinsippene om nøytralitet og likebehandling.
Hvordan bestemmelsen vil bli praktisert, vil avhenge av konkrete vedtak. For aktører i tilknytningskøen kan dette skape økt usikkerhet. Det blir derfor sentralt at hjemmelen praktiseres strengt og forutsigbart, slik at den ikke svekker tilliten til systemet.
Vi følger utviklingen tett. Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål om forslaget, eller ønsker å diskutere hvilke konsekvenser det kan få for din virksomhet.