Arbeid under streik – hva er lov?

Streik, gå sakte-aksjoner og andre former for arbeidskamp, kan ramme en bedrift hardt. Hvilket handlingsrom har en streikerammet arbeidsgiver og andre utenforstående aktører, når det kommer til å redusere de negative følgene av streik?

Streikebryteri

Her støter vi på begrepet «streikebryteri». Men hva innebærer egentlig dette?

Streikebryteri defineres gjerne som det å undergrave streiken ved å tre inn i de streikendes sted og på den måten yte bistand til den konfliktrammede bedriften. Her skal vi se nærmere på noen typesituasjoner som kan oppstå i forbindelse med streik.

Bruk av ansatte

Arbeidsgiver kan for det første ønske å beordre uorganiserte ansatte eller ansatte som ikke er tatt ut i streik, til å utføre arbeid som de streikende ellers skulle utført. Dette er den klassiske varianten av streikebryteri. Ansatte som ikke er tatt ut i streik, skal fortsette sitt vanlige arbeid, men ikke settes til å ta over de streikendes arbeidsoppgaver. Det kan også innebære streikebryteri å bidra til å erstatte kapasitetstapet som streiken medfører, ved å arbeide overtid utover normalt. Det samme gjelder det å la seg leie inn som erstatning for de streikende.

Men så lenge formålet ikke er å kompensere for den arbeidskraften som er borte på grunn av streiken, vil en streikerammet arbeidsgiver kunne benytte overtidsarbeid, tilkalle ekstrahjelp, benytte frilansere eller leie arbeidstakere på vanlig måte.

Ikke ulovlig

Streikebryteri er ikke ulovlig, men blir betegnet som svært illojalt og umoralsk. I et av sine dikt kalte Rudolf Nilsen streikebryteren for en «fredløs niding». En enda eldre tekst omtaler den samme som «det usleste individ som lever på jorden». At streikebryteri fortsatt er uglesett illustreres av at den som uriktig blir kalt streikebryter, kan gå rettens vei for å kreve erstatning for ærekrenkelse. Dette fikk Luftfartens Funksjonærforening kjenne på i 2013, etter uriktig å ha omtalt noen som streikebrytere.

Etter at streiken er avsluttet, vil kolleger kunne nekte å arbeide sammen med ansatte som under streiken viste slik «utilbørlig opptreden». Dette følger for eksempel av Hovedavtalen mellom LO og NHO § 10-1.

Hva kan lederne utføre?

Hva så med ledere i den streikerammede bedriften? Kan disse ta over arbeidsoppgaver for underordnede som er tatt ut i streik, eller er dette også streikebryteri?

Utgangspunktet er at den lederen som har ansvaret for at et arbeid blir utført, som hovedregel også selv kan utføre dette arbeidet mens de aktuelle ansatte er i streik. Øverste leder vil derfor kunne ta over det meste, mens avdelingsledere kun kan ta over det som hører inn under deres respektive avdelinger.

Hotelldirektøren vil dermed under en streik kunne re opp hotellsenger og forberede frokosten, mens økonomidirektøren ikke kan bistå her. Sistnevnte vil imidlertid kunne betale regninger og sørge for lønnsutbetaling, selv om dette normalt gjøres av dem som er i streik.

Oppdragsgivere og leverandører

For pågående prosjekter og kommende leveranser kan streik bety uønskede konsekvenser i mange ledd. Dersom den streikerammede leverandøren får en annen, ikke-streikerammet leverandør til å utføre oppdraget med sine ansatte, vil også dette bli ansett som arbeid utført med streikebrytere.

Men kan oppdragsgiver selv engasjere en annen leverandør til å ferdigstille oppdraget mens streiken pågår hos den opprinnelige leverandøren?

Det er faktisk ikke ansett som streikebryteri dersom oppdragsgiver overlater til andre virksomheter som ikke er involvert i streiken, å levere varene eller utføre arbeidet. Forutsetningen er at dette gjøres for å ivareta egne eller egne kunders interesser, og ikke for å hjelpe en streikerammet leverandør. Dette følger av Høyesteretts avgjørelse i Tollpost Globe-saken fra 2001 (HR-2000-618).

Forbud i vedtekter

Blir man som ny leverandør kontaktet for å dekke opp for en manglende levering, bør man imidlertid være klar over at det i ens egen bransje- eller arbeidsgiverforening kan ligge forbud mot å påta seg slike oppdrag. Dette følger for eksempel av NHOs vedtekter, se § 11-4. Også for bedrifter som ikke er medlem, kan konsekvensene bli kraftige. NHO kan for eksempel beslutte at deres medlemsbedrifter midlertidig skal «pålegges å avbryte all forbindelse med vedkommende bedrift».

Dispensasjon fra streiken

For den streikerammede leverandøren kan det være en utvei å søke om at visse ansatte unntas fra streiken de er tatt ut i. En søknad må da fremmes for et såkalt dispensasjonsutvalg som opprettes i forbindelse med streiken. Leverandøren vil ofte være tjent med en bekreftelse fra sin oppdragsgiver som underbygger hvorfor det er viktig at de aktuelle ansatte unntas.

For å få innvilget dispensasjon skal det gjerne mer til enn at man taper penger eller at andre virksomheter får konkurransemessige fordeler. På den annen side vil fare for liv og helse og/eller betydelig materiell skade på maskiner eller råvarer som oftest medføre dispensasjon.

Det er arbeidsgiversiden i streiken som eventuelt fremmer søknad om dispensasjon. Erfaringen viser at arbeidsgiverforeningene ikke alltid er villige til å tilråde dispensasjon for egne medlemsbedrifter. Forklaringen kan da være at arbeidsgiversiden tror streiken vil vare lenger om man fjerner de verste ulempene ved den.

Permittering

Dersom streiken medfører at leverandøren ikke kan opprettholde en rasjonell drift med de resterende arbeidstakerne som ikke er tatt ut i streik, bør det snarest sendes ut et betinget permitteringsvarsel, og de arbeidsrettslige prosedyrene må følges. Her kan varslingstiden settes kortere enn den ordinære 14-dagersfristen.

Normer og mulighetsrom

Både for en streikerammet arbeidsgiver, et utenforstående bemanningsbyrå, oppdragsgiver eller leverandør er det altså avgjørende å kjenne til de ulovfestede normene for god opptreden, ofte omtalt som «skikk og bruk» under en streikesituasjon. I motsatt fall kan man risikere å gå på et solid omdømmetap. Like viktig er det imidlertid å kjenne det legitime mulighetsrommet, slik at virksomheten ikke setter seg selv i en unødvendig krevende situasjon.