Energidepartementet endrer forvaltningspraksis og har besluttet at datasenter ikke lenger skal regnes som «alminnelig forsyning» i konsesjonskraftordningen. Endringen innebærer at kommuner ikke lenger kan bruke datasenterforbruk som grunnlag for økt konsesjonskraftuttak. Dette kan få vesentlige konsekvenser for pågående og planlagte datasenterprosjekter.
Hva er konsesjonskraft?
Konsesjonskraftordningen pålegger kraftprodusenter i regulerte vassdrag å avstå inntil 10 prosent av kraftgrunnlaget til berørte kommuner til gunstige vilkår. Formålet er å kompensere lokalsamfunn for naturinngrep knyttet til vannkraftutbygging. Kommunens tildeling av konsesjonskraft er begrenset til det som er nødvendig for å dekke behovet til «alminnelig forsyning».
I utgangspunktet omfatter dette alt forbruk i kommunen, med unntak av kraftkrevende industri og treforedling. Dersom kommunens behov til alminnelig forsyning er lavere enn det samlede konsesjonskraftvolumet, tilfaller resterende volum fylkeskommunen.
Hva innebærer endringen?
I 2018 konkluderte Energidepartementet med at kraftforbruk til datasenter skulle falle inn under definisjonen av alminnelig forsyning. Siden den gang har datasenternæringen utviklet seg betydelig, og interessen for etablering har økt kraftig. Departementet har nå gjort en ny vurdering og konkludert med at det ikke lenger er naturlig å definere datasenter som alminnelig forsyning.
Endringen er begrunnet med at konsesjonskraftordningen aldri var ment for å gi kraftkommuner insentiver til å etablere enkelte næringer fremfor andre.
For kommuner som allerede mottar konsesjonskraft basert på forbruk fra datasenter i drift, vil det etableres en overgangsordning der konsesjonskraften over en periode fases over til fylkeskommunen.
Praktiske konsekvenser
Endringen kan få betydelige følger for både kommuner og datasenteraktører. For kommuner som har planlagt datasenteretableringer med utgangspunkt i at forbruket ville gi grunnlag for økt konsesjonskraftuttak, endres en sentral forutsetning. For datasenteraktører som har lagt til grunn tilgang på rimeligere kraft gjennom konsesjonskraftordningen, kan konsekvensen bli høyere kraftkostnader enn forutsatt. Prosjekter som fremsto realiserbare med tilgang til rimeligere kraft, kan bli ulønnsomme når denne forutsetningen faller bort.
Endringen reiser også spørsmål om forutsigbarhet. Aktører og kommuner har siden 2018 kunnet innrette seg etter departementets dagjeldende praksis, og har i mange tilfeller gjort betydelige investeringer basert på dette. Mange datasenterprosjekter vurderes i internasjonal konkurranse, der kraftpris, nettilgang og regulatorisk forutsigbarhet er avgjørende. Dersom Norge svekker ett av konkurransefortrinnene, kan investeringene flyttes til andre land.
Regjeringen understreker på sin side at datasenter fortsatt regnes som kritisk digital infrastruktur, og at kommuner vil beholde insentiver til å tillate slik etablering gjennom eiendomsskatt og lokale arbeidsplasser.