I denne utgaven av «Flyer for Fri Flyt» ser vi nærmere på Konkurransetilsynets vurderinger av meierimarkedet, ny norsk gjennomføring av EUs digitalregelverk, EU-kommisjonens milliardbot i bilbransjen og et historisk nødbrems-grep i EØS-samarbeidet.
Tine på Konkurransetilsynets frokostbord – ønsker mer kontroll med meierigiganten
Det skal ikke gråtes over spilt melk, men det kan uttrykkes bekymring for Tines dominerende posisjon i meierimarkedet. I det minste om man spør Konkurransetilsynet.
Konkurransetilsynet ønsker tydeligere rammer og sterkere kontroll med hvordan melkeprisen blir fastsatt, for å sikre rettferdig konkurranse i meierimarkedet.
Landbruks- og matdepartementet har tidligere foreslått å forskriftsfeste avtalen mellom Landbruksdirektoratet og Tine SA, og dette forslaget hadde høringsfrist tidligere i november. Konkurransetilsynet har inngitt sitt høringssvar hvor tilsynet støtter departementets forslag, men samtidig uttrykt bekymring.
Tilsynet mener at forskriften, slik den er utformet nå, kan skape usikkerhet, svekke konkurransen i markedet og ikke sikrer en reell konkurransenøytralitet. Tilsynet mener det bør etableres tydeligere rammer og sterkere kontroll med måten melkeprisen blir fastsatt på, altså systemet med planlagt gjennomsnittlig engrospris (PGE) som siden 2024 fastsettes av Tine selv.
EUs nettjenestelovgivning får norsk innpakning – Digital Markets Act gjennomføres i den nye digitaltjenesteloven
Et forslag til lov om digitale tjenester (digitaltjenesteloven), som gjennomfører Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 20222/2065 Digital Services Act (DSA), er nå sendt på høring.
Høres DSA kjent ut? Dette er EU-lovgivningen som har skapt rabalder siden 2023 ved innføringen av stadig flere «VLOPs» – very large online platforms som pålegges særlige krav for å fremme trygghet og rettferdighet på nett. Blant de 19 selskapene på listen finner vi først og fremst sosiale medier som Meta, Instagram og Snapchat, men også populære nettbutikker som Temu, Amazon og Zalando – til de sistnevntes forferdelse.
Formålet med DSA er å gjøre internett til et tryggere sted og å bidra til velfungerende digitale markeder, blant annet gjennom å stille krav til forvaltning av kundedata og moderering av innhold.
Konkurransetilsynet støtter forslaget til den nye digitaltjenesteloven, og trekker i sitt høringssvar frem at «flere av bestemmelsene i lovforslaget som skal skape tryggere og mer rettferdige digitale markeder, også vil kunne bidra til bedre konkurranse».
Kort sagt påpeker tilsynet at forbud mot manipulasjon og lureri vil gjøre det lettere for andre å konkurrere. Det er lett å stille seg bak.
“Bilopphøggers-kartell” får milliardbot
EU-kommisjonen ilegger en bot på 458 millioner euro til 15 store bilprodusenter og den europeiske bilprodusentforeningen (ACEA – European Automobile Manufacturers Association), for deltakelse i et ulovlig samarbeid om gjenvinning av gamle kjøretøy (så kalte ELV – End-of-Life Vechicles).
Ifølge Kommisjonen bestod samarbeidet i avtaler om ikke å godtgjøre bilopphuggere for deres tjenester («Zero-Treatment-Cost»-strategi). Produsentene delte i tillegg informasjon om sine avtaler med bilhuggere seg imellom. Videre avtalte de å unnlate å markedsføre hvor mye av en ELV som faktisk kunne blitt gjenvunnet, samt i hvilken grad resirkulerte deler blir brukt i nye biler. Dette samarbeidet har derfor vært skadelig både for markedet, forbrukere og miljøet, anser Kommisjonen.
Det var Mercedes-Benz som overfor Kommisjonen avslørte det ulovlige samarbeidet. Som følge av det fikk de full lemping, som del av EUs immunitetsprogram («leniency programme») for varslere, og slipper unna sin del av boten. Ærlighet varer lengst.
EU bruker for første gang EØS-avtalens nødbrems overfor Norge
Forrige uke, etter 11 måneder med vurderinger, vedtok Kommisjonen en såkalt TRQ (Tariff-Rate Quota), som skal beskytte EUs jernlegering-industri mot blant annet norsk og islandsk import. Dette er første gang Norge havner på utsiden av en tollmur omfattet av EØS-avtalens produktvirkeområde.
Beskyttelsestiltaket vil ikke alene gi store utslag for norsk industri, men det kan være et tegn på et taktskifte fra EU. SANDS-advokatene Lennart Garnes og Oscar Johannes Oksavik skriver mer om dette i Aftenposten.
Vi holder deg oppdatert!
Flyer om Fri Flyt er SANDS’ jevnlige oppsummeringer av utvalgte høydepunkter i EØS- konkurranse og statsstøtteretten.
